Kategorier
Skiver

Kingsmen | Revenge. Forgiveness. Recovery

De starter friskt, debutantene fra Rhode Island i “Until I Departed” og både riff og produksjon gir et meget godt førsteinntrykk på hva som kan være i vente. Fet scream/growl-vokal over tight metalcore er ikke koppen med te til mange, men jeg kan fint kose meg med den slags – så lenge der finnes et snev av egenart.

SharpTone Records

De starter friskt, debutantene fra Rhode Island i “Until I Departed” og både riff og produksjon gir et meget godt førsteinntrykk på hva som kan være i vente. Fet scream/growl-vokal over tight metalcore er ikke koppen med te til mange, men jeg kan fint kose meg med den slags – så lenge der finnes et snev av egenart. Alt starter i riktig ende med Kingsmen – men så er det det forbanna syterefrenget. Si meg; Er det en lov jeg ikke har hørt om som dikterer at dette følges ellers venter det konsekvenser av bibelske proposjoner? Jeg sveipet meg kjapt igjennom “Revenge. Forgiveness. Recovery” for å sjekke hvor ille dette faktisk var – og joda; Så og si samtlige av sporene følger dette slavisk – og det gidder jeg faktisk ikke. Da kan jeg heller skrive om unntakene, som helt tilfeldig er de mest spennende sporene på skiva – nemlig hissigproppen “Oppressor” der trommene går så sinnsykt kjapt unna at jeg mistenker programmering – men en særdeles fet låt og et friskt pust i arrangementfascismen ellers. Den merkelige “Pleasure In Vengeance” viser et band med låtskriverevnene i behold – noe som gjør brorparten av skiva ekstra irriterende – og det samme gjelder med den sære instrumentalen “Relapse” som er riktig så mørk og dyster. Hadde bandet holdt seg til disse rammene ville karakteren blitt vesentlig bedre, men nå blir det kun midt på treet for det er der de hører hjemme. Vel spilt, bra produsert – men dette har man (for det meste) hørt en gasillion ganger før.

3/6 | Sven O. Skulbørstad 

Utgivelsesdato 10.april 2020