Keith Emerson | Beyond The Stars

Simax Classics

Foruten Ritchie Blackmore skatter jeg ingen musiker høyere enn Keith Emerson. Dennes endelikt, våren 2016, punkterte håpet om at musikkanarkistens ferskeste komposisjoner ble deponert offentligheten – trodde vi. ”Beyond The Stars”, kun tilgjengelig på vinyl, realiseres på bakgrunn av rektifisert dugnadsånd. A-siden teller eksklusive innspillinger, oppført av Academy Of St. Martin In The Fields-orkesteret, under ledelse av Terje Mikkelsen, med blinde virtuose Rachel Flowers som solist. For sporenstreks å røske tak i lytteren innestår den ugjestmilde, stakkato tredjesatsen fra Emersons ”Piano Concerto No. 1” anslaget. ”Beyond The Stars” retter fokus mot Emerson som klassisk orkesterkomponist, og nevnte ”Toccata Con Fuoco”, i eiendommelige kast av truende modernisme, jazz, smektende romantikk og kinematografiske motiver, finner herved sin optimale plateinnspilling. Mikkelsen, Flowers og orkester overdrar stykket en empatisk forståelse som unnflyr tidligere tapninger. Tittelkomposisjonen er varm, lyrisk og håpefull, mens tidvis marsjerende ”Glorietta Pass” undergår spenstig og lett uforutsett utvikling mot stringent, rytmisk ulage. Ethan, Keith Emersons barnebarn, var tolv år da han frontet ”The Dreamer”, A-sidens elegiske avslutning. Det gleder umåtelig at Mikkelsen har løftet just denne inn i orkestersalen, fordi den sogner til Emersons aller vakreste komposisjoner. Selv om jeg foretrekker originalinnspillingen, fra ”Best Revenge”, 1982, gis vi anledning til å nyte stykket nennsomt kolorert av orkesterstemmer.

Da kollaborasjonen mellom Emerson, Marc Bonilla og Mikkelsen, ”Three Fates Project”, anno 2012, skulle utstedes på vinyl ble ”Tarkus” rettmessig gjort til nøkkelkomposisjon, og den abbrevierte utgaven gitt tittelbladet ”Tarkus Concertante”. Det tiloversblitte materialet fra 2012-samvirket utgjør herværende B-siden, og favner Emersons adapsjon av Alberto Ginasteras ”Malambo”, egenkomponerte ”After All Of This”, to Bonilla-spor, samt Aaron Coplands ”Fanfare For The Common Man”. Således lykkes det Emerson å opptre musikalsk utøvende på dette glimrende posthumt-amalgamet, som holder andektig relevans og musikalsk egenverdi.  4,5/6 | Geir Venom Larzen

Utgivelsesdato 02.november 2018