Kategorier
Nyheter Skiver

Kaasin | Fired Up

Når fantomgitarist Jo Henning Kåsin samler troppene for plateutgivelse, bør det ikke komme som en overraskelse at vi er invitert til en leksjon i Fender Stratocaster og Hammondorgel. Ei heller denne gangen.

Pride & Joy Music

Når fantomgitarist Jo Henning Kåsin (ex-Come Taste The Band) samler troppene for plateutgivelse, bør det ikke komme som en overraskelse at vi er invitert til en leksjon i Fender Stratocaster og Hammondorgel. Ei heller denne gangen.

Det starter i den tyngre enden, med et riff som minner sterkt om Deep Purples «Dead Or Alive», og det er jo slett ikke gærn´t det. Doble basstrommer på refrenget, og sterk vokal fra Jan Thore Grefstad. Andresporet, «Hidden» har et utypisk gitarriff som intro, noe som trigger interessen til lytteren. Det baktunge riffet på verset er innbydende, og refrenget er catchy. Fine greier!

«Smoking Gun» skiller seg ut, og som tittelen kanskje avslører, skal vi til utkanten av cowboyland, med munnspill og gode greier, selv om riffet på verset lukter av Soundgarden, ikke kruttrøyk. Med «Carry On» returnerer vi til det velkjente britiske heavy-riffet, i beste Rainbow- eller Deep Purple-stil. Det levnes liten tvil om hvor brorparten av inspirasjonen hentes, uten at det legger noen som helst demper på stemninga.

Det er alltid hyggelig når ei skive har det jeg ynder å kalle ei «go´låt», noe vi får i «Chain Of Love». Riffet på refrenget er aldeles strålende, og underbygger vokalen på en glimrende måte. Sånt må man jo bare like! Den ble raskt en favoritt, og en av Jo Hennings beste soli leveres også her.

Vi er jo klare over kvalitetene i stemmen til Grefstad, og på «Revelation» maner han fram sin indre Ronnie James, mens på avslutningssporet «Runaway Train» legger han seg nasalt i leiet til Glenn Hughes. Det er nesten så man mistenker ham for å legge seg opp mot nevnte vokalister med overlegg for å farge låta. Frekt, og særdeles virkningsfullt!

Kaasin serverer et fint knippe låter på «Fired Up», og bandet leverer heavyrock i fin stil. Jo Henning er en brilliant gitarist, og leverer et flere gode soli, i tillegg til riff fra en skuff vi gjerne leter i ofte. Låta står i fokus, og melodien får masse pusterom. Lydbildet er ryddig og fint, mens bandet leverer nok trøkk til at rockefoten lever sitt eget liv. (Intervju med Jo Henning Kåsin i neste nummer av NRM! Bestill det her!)

4,5/6 Jan Egil Øverkil

Utgivelsesdato 19.november 2021