Jørn Lande – Skru På Radioen for faen!

Jørn Lande ligger ikke på latsiden og er aktuell med nok en nostalgisk hitparade og oppfølger til “Heavy Rock Radio”. Vi tok en liten prat med Jørn Lande om både skiva og hvordan musikkverden har endret seg siden 70-tallet. 

Tekst: Pål J.Silihagen
Foto: Kjell Solstad

– Hei, Jørn. Har du tid til en prat? 
– Jada, jeg må bare rydde ut de siste tingene ut i bilen og så er jeg klar. Kona kan kjøre.
– Er du på reisefot?
– Ja, jeg er i Skåne. Der har jeg et hus fra 1840-tallet, ikke så langt unna Halmstad. Nå er jeg straks på vei over grensa, kall det harrytur. 
– Vi får kjøre på. Hvordan fikk du overbevist plateselskapet om en ny nostalgisk tripp i form av en cover-skive? (Anmeldt her!)
– Tja, det var en del av planen min lenge og jeg ønsket å lage en oppfølger til den første. Det er mange flotte, gamle låter der ute som fortjente å bli pustet liv i. Og jeg er på en måte ferdig med alt og vil gjøre ting jeg liker godt. For meg personlig er denne skiva viktig, og jeg har tenkt at dette skal bli en trilogi. 
– Men det er mange relativt ukjente låter, og sporlista er ikke akkurat fylt med sanger som toppet hitlistene.
– Dette er låter som har betydd mye for meg opp gjennom årene, og dette er låter jeg sang til helt fra jeg var 13-14 år. Det var ikke mange som kjente til Bryan Adams på Rjukan i 1981 for å si det sånn, men “Lonely Nights” var virkelig en av låtene jeg digga. En kompis av fattern drev en platebutikk på Rjukan og han tok inn mye obskurt. Blant annet “You Want It You Got It” med Bryan Adams, og dette var jo lenge før han ble virkelig stor. Jeg kunne selvfølgelig ha valgt andre mer standardlåter som for eksempel “Kyrie” eller “Broken Wings” med Mr.Mister, men i stedet valgte jeg å ta en låt med Pages som betyr mer for meg. Altså bandet som var forløperen til Mr.Mister. “Winning” er kanskje den låta på plata som betyr aller mest for meg, og da Santana versjonen. Låta ble i sin tid skrevet av Russell Glyn Ballard. Han må du sjekke ut. 
– Du har gjort mange Deep Purple-låter tidligere, og det er ingen overraskelse at du fant plass til en til på denne skiva, men hvorfor akkurat “Bad Attitude” fra “The House of Blue Light”? Det er ikke akkurat regnet som den største klassikeren til bandet selv om den solgte bra.
– Jeg har alltid likt låta og de fikk den aldri til å funke live. Så jeg tenkte jeg skulle prøve meg på den. De fleste låtene på plata er ikke opplagte valg, men originale valg. Det er også viktig å ikke kaste perler for svin. Jeg har spart noen låter til den neste også. Jeg digga også andre låter som jeg kunne tatt med, som for eksempel noe med Van Halen eller Def Leppard, men valget falt på disse. Men som sagt kommer det sannsynligvis flere godbiter på den neste. 
– Men hva skjer videre i år, Jørn?
– Det blir en del spillinger og konserter, blant annet med Avantasia. Jeg har fått masse tilbud fra diverse festivaler, men det er ikke alt som er like interessant. Jeg har fått tilbud fra Hellfest to ganger, men har sagt nei. Noen ganger er det generelt for dårlige vilkår, og det trenger ikke handle om penger. Heller ikke det å være headliner på død og liv, men det må være en balanse. Det er ikke like kult å spille på høylys dag for småpenger. Det er ikke så veldig interessant. Jeg må hele tiden ta de riktige valgene, og jeg har ikke bare meg selv å tenke på. Noen ganger sier jeg ja fordi det er en kul greie, for det handler i bunn og grunn ikke bare om kroner og øre. Det er totalen som teller. Hele tiden må jeg gjøre prioriteringer og velge fornuftig. Jeg venter nok litt med en turne, kanskje det kommer en etter den neste “Heavy Rock Radio” skiva. Da er det mer kjøtt på beinet. Kanskje jeg kjører et miks av Jørn låter og cover-låter. Vi får se. Uansett handler det også om å gjøre ting til riktig tid og planlegge. 
– Du spilte jo på Rock the Boat i fjor høst, og det er vel neppe den best betalte jobben du har hatt opp gjennom årene? 
– Nei, men som jeg sa, det handler ikke alltid om kroner og øre. Det var en kul greie å gjøre, og i blant kan en gjøre kule greier. 
– Men hvordan var det å stå på en scene ute på bøljan blå? Og dere “mistet” gitaristen deres, Tore Moren, rett før avgang på grunn av en fingerskade.
– Det var litt uvant, og vi sleit litt med lyden, men det var en morsom opplevelse. Stemningen var bra og det var bare metal-folk der som var interessert i å høre musikk. Tore skadet seg dessverre noen uker før, men Jørn Viggo (Lofstad) steppet sporty opp på kort varsel. Han kjenner jo så og si alle låtene, og han tar ting kjapt. Resten av bandet syntes også det var en morsom greie. 

– Hva med et nytt Jorn-album? 
– Jeg har kontrakt på en skive til med Frontiers og det må være Jorn-låter. Ellers så er det andre ting på gang også, og det blir som sagt en del å gjøre med Avantasia også fremover.  
– Hva tenker du om dagens musikkbransje og hvordan har du opplevd utviklingen? 
– Jeg har holdt på siden 90-tallet og har fått med meg mye. Det tar tid å bygge opp en karriere, og du må legge stein for stein. Platebransjen er ikke det den var og du har helt andre plattformer i dag. Se bare på hvor stor påvirkning TV hadde før, det har det ikke i dag. TV er bare relevant for en viss gruppe mennesker, og for metal-folket har det vel i grunn aldri vært så viktig. Det er ikke nok å gi ut en fysisk plate lenger, du må være synlig også. Du har digitale medier og sosiale medier som er viktig selvsagt. Men det er vel litt sånn i dag at folk generelt ikke får med seg et helt album. Det er også generelt et krav at du leverer, og det kjapt. Hvis ikke blir du glemt. Musikkverden i dag er noe helt annet i dag enn før, og du kan bli lagt for hugg rimelig kjapt. Tenk deg alle de sosiale mediene. Sånn var det ikke før. Da tok det tid før ordet spredte seg, og både på den positive og negative måten. En positiv ting er på en måte mangfoldet. Hvem som helst kan lage en skive hjemme og legge den ut på sosiale medier og digitale plattformer. Det trenger ikke bare være positivt på en måte det, men artister og musikere har flere og større muligheter til å bli synlig. Men det er mange om beinet, og det krever mye tid og arbeid å bygge seg opp en karriere. Det må jo være interessant for folk det du kommer med også.   
– Hvordan opplever du det presset?
– Jeg er jo en etablert artist, men må også levere. Det er levebrødet mitt, men jeg må ta de riktige og fornuftige valgene. Hvis jeg skal legge ned mye tid i et prosjekt må det komme noe ut av det. Det har jeg sett tidligere at det ikke har gjort og da har jeg måttet ta et valg. Og det handler ikke om at jeg er vanskelig eller sær, men jeg kan ikke kaste bort tiden min. Jeg husker en gang jeg snakket med trommeslageren, Mike Terrana, og han måtte flytte til Europa for å få seg jobb. I statene var det ingen som ville ha en trommeslager som spilte med doble basstrommer. Dette var riktignok noen år siden, men han måtte ta et valg. Sånn er det å være musiker. 
– Bortsett fra å være artist, hva gjør du ellers? 
– Helt vanlige ting som å se på serier og så har jeg to hus å ta meg av. Et i Sverige og et i Norge. Det er nok å henge fingrene i. Artistkarrieren tar fortsatt mye tid og, men som jeg tidligere nevnte er jeg nok flinkere til å velge det som er interessant og bærekraftig. 

Først publisert i Norway Rock Magazine #1/2020

,