Johnossi – Midt i pandemiens storm

Etter deres smått fantastiske forrige slipp “Torch // Flame” nådde en viss pandemi Europa som gjorde turnering av denne vanskelig. Da la ikke svenske Johnossi seg på latsiden, men lagde heller “Mad Gone Wild” rett før de så vidt rakk å turnere litt med den forrige. Vi fikk vokalist John Engelbert på tråden for noen ord om dette og en hardtslående tamburinist.

Tekst: Sven O. Skulbørstad
Foto: Fredrik Skogkvist

– Dere slapp akkurat tredjesingel “A Passenger” i tillegg til de tidligere utgitte sporene “Koala Before The Storm” og “Something = Nothing” – har dere fått med dere noen tilbakemeldinger fra følgerne deres på disse?
– Det har vært bra, selv om man aldri får den samme direkte tilbakemeldingene når man ikke er ute og spiller. Selvsagt finnes det nok en del på internett, men der ferdes ikke jeg så mye. Men de blir spilt en del på radio både i Tyskland og Polen i tillegg til her hjemme i Sverige vet jeg, så det føles bra!
– Jeg har fått inntrykket av at skiva er en form for konseptalbum?
– Helt riktig! Vi lagde jo en skive i 2019 som vi slapp i 2020 (“Torch // Flame” – anmeldt her!) men som vi aldri fikk turnert med på grunn av pandemien, så da bestemte vi oss for å skrive flere låter i stedet og ville gjøre dette fortest mulig uten å tenke så mye på det. Da ante vi ikke hvilken type album vi ville lage, men hamret ut låter på løpende bånd og et eller annet sted under prosessen vokste denne idéen frem. Jeg er ikke en sånn person som skriver tekster over alt og tar vare på det, jeg må ha musikken først, så vokser teksten frem ettersom låten tar form. Og etter vi hadde en del låter med tekst klar, begynte vi å legge merke til en slags rød tråd i tematikken og følte at dette handlet om en spesifikk person hvor de forskjellige låtene fremsto som scener ut ifra hans liv. Det var vel noe som speilet fra meg selv, men jeg så definitivt for meg en fiktiv person det gikk an å skrive om. Vi har prøvd oss på dette tidligere, på “Mavericks” der vi synger om en karakter kalt Roscoe. Den slapp vi også en tegneserie til, og idéen ble til at dette kunne være en fortsettelse på den historien. Fortelle om hva som har skjedd med denne karakteren fra 2013 og frem til nå. Han har ikke hatt det så bra, dessverre, og gått igjennom en hel del greier. Men samtidig vil jeg ikke si at det er et sånt konseptalbum av den klassiske sorten, alle låtene står godt på sine egne ben, og folk skal så absolutt få tolke som de vil. 
– Det er ganske så mørke titler la jeg merke til, så den stakkaren er lett å få sympati med i så fall.
– Er det? Det har jeg faktisk ikke tenkt over.
– “Give Me The Knife”, “Killer” og “Screaming” er noen av eksemplene.
– Haha, ja det stemmer jo bra! Vi skriver jo omtrent om de samme sakene, jeg har alltid vært inspirert av og interessert i menneskets innerste og skriver mye om dette – jeg pleier aldri å skrive om saker ifra min egen hverdag. Man skriver om vanskelige ting og tider for å komme ut av dem hvis du skjønner.
– Da må du forklare tittelen “Koala Before The Storm”, selv om jeg så absolutt skjønner ordspillet?
– Når man sitter og jobber med musikk har man ofte kladdetitler så man slipper å sende ifra seg “Låt nr. 52” men heller bare kalle låten for noe, og da er det som oftest det første jeg kommer på. Jeg synger jo “Before The Storm” på refrenget, men det syntes vi var en kjedelig tittel så vi vurderte “Calm Before The Storm” før vi kom på koalaen som er typ det roligste dyret på jord som vel sover rundt 18 timer i døgnet. Da kunne det heller være en metafor for hvis en koala havner i en storm vil den omtrent ikke merke det engang, men heller fly med og våkne opp på et annet sted som ingenting har skjedd. Det syntes vi klaffet fint med teksten som vi hadde, at man kan befinne seg midt i kaoset – eller stormen i dette tilfellet, men kanskje ikke vite om det selv, selv om folk rundt ser det. Det var sånn det ble til.

– Dere fikk jo en liten turné imellom nedstengningene med “Torch // Flame”, vil det si at “Mad Gone Wild” (anmeldt her!) ble spilt inn i forkant av turnéen for forrige skive?
– Helt riktig, vi rakk akkurat å turnere litt før det stengte igjen og det var gøy! Vi fikk spilt både i Sverige og en liten tur i Norge så det var fint. Egentlig skulle vi videre ned i Europa, men det ble jo ikke noe av. Men konserten i Norge som var på Rockefeller var den første vi hadde på to år eller noe, så den var spesiell. Det gikk vel ganske bra og tror jeg.
– Jeg var der og kan så absolutt bekrefte det, ja! (Anmeldt her!) Men hvor mange konserter rakk dere før dere måtte stoppe?
– Vi rakk nok rundt tjue tror jeg, vi fikk spilt ganske mye i Sverige og skulle da holde på helt til nærmere jul, men den ble utsatt til midten av februar. Det ser vel mørkt ut det og, men kanskje vi har flaks så vi holder tomlene og håper! Men dette er vi vant med nå, så vi får se, går det så er vi klare. 
– Dere har hatt en slags hjelpemann i Mattias Franzén – er han fortsatt med?
– Han er med, absolutt! Han har til og med blitt med og skrive låter nå, så han er vi blitt ganske så avhengige av, faktisk. Han ble jo med som ekstra på konserter etter vår fjerde skive og da var det i utgangspunktet meningen at han bare skulle være med på den turnéen, og så skulle vi gå tilbake til en ren duo igjen – men det var så utrolig gøy og vi trivdes såpass bra sammen alle tre at han ble med videre. Ikke bare bidro han musikalsk, men også til dynamikken mellom meg og Ossi. Så man kan vel si at vi nå mer er en trio, men vi heter jo Johnossi da. 
– Du må hilse ham fra meg og si at jeg aldri har sett noen rocke en tamburin hardere.
– Haha, det tror jeg på! Av og til når jeg snur meg mot han på scenen ligger han rett ut på stolen sin og slår alt han har. Jeg får jo ikke med meg alt, men det er gøy å se når han tar av.
– Dere komponerer alt sammen alle tre?
– Ja, eller – jeg har alltid skrevet låtidéene og tekstene, men vi arrangerer og setter det sammen alle tre. Denne gangen har jeg og Mattias også sittet sammen og kommet opp med akkorder og melodier også har Ossi slengt seg med mot slutten. Jeg skriver alt av tekster.
– Jeg må her nevne den synkoperte basslinja på tittellåten som er lett å bli litt tussete av – selvsagt utelukkende ment som et kompliment.
– Det er sånne ting jeg ikke tenker på når jeg komponerer, jeg gjør bare ting som føles riktig. Jeg er ikke skolert og kan ikke lese noter, så når jeg lager ting som høres riktig ut for meg, kan det kanskje være litt merkelig for folk som kan musikk – og det er bare bra. 
– Jeg pleier å avslutte intervjuer med å spørre om planene fremover, men det er vel umulig å svare på.
– Stemmer, alt avhenger av pandemien selvfølgelig, men vi har denne turnéplanen i februar, også er vi booket på flere festivaler til sommeren. Vi vil jo spille over alt hele tiden, men det gjelder jo absolutt alle andre band også, så det er helt fullt over alt. Det går ikke an å booke flere turnéer før til høsten for alle andre har booka, men så fort det lar seg gjøre, vil vi ut og spille. Vi pleier å spille på flere steder i Norge også, som Stavanger, Bergen og Trondheim og vil veldig gjerne tilbake dit snart. Vi elsker å spille i Norge, og dere har såpass mange bra festivaler også, som Bukta for eksempel, så vi håper virkelig at det lar seg gjøre snart. 

Først publisert i Norway Rock Magazine #1/2022