Iron Maiden | The Book Of Souls: Live Chapter

Warner Music

Hva man får ut av denne herligheten avhenger i stor grad av hva man synes om Iron Maidens foreløpig siste epos «The Book Of Souls», da «The Book Of Souls: Live Chapter» naturligvis er bygget rundt store deler av skiva som allerede har rukket å bli et par år gammel.

Dessverre tilhører ikke jeg den enorme massen som hyllet albumet opp og i mente da den kom, selv om jeg også er Maiden-fan på min hals. Det trenger for så vidt ikke ha noe å si for en liveopplevelse, om man faktisk er tilstede eller hører på det i etterkant som nå. Problemet er bare nøyaktig det samme problemet jeg hadde med «The Book Of Souls»; det låter kjedelig, sidrompa og uinspirert. Så til de grader at ikke engang min egen personlige favoritt «The Trooper» klarer å redde det inn. Man skal ikke sitte å glede seg til at en liveskive med ett av sine favorittband skal bli ferdig, men sånn var opplevelsen min allerede halvveis inn i åpneren «If Eternity Should Fail».

Men for å ta nørdetriviaen med også er det fett at de så å si har hvert sitt spor fra forskjellige steder rundt omkring i hele verden, fra Qudos Bank Arena i Sydney til HSPC Arena i Rio De Janeiro. Det er originalt og omtrent det eneste positive jeg kan si om utgivelsen. Ikke engang den vanligvis så sikre «Number Of The Beast» låter så fett som den skal, og på den ene låta jeg faktisk liker på «The Book Of Souls», nemlig «The Great Unknown» høres det ut som de kjeder seg selv på scenen. Verdens lengste gitarsolo på «The Red And The Black» høres det ut som de har dratt ut enda lengre for konsertens skyld og det er ulidelig lenge. Altså, jeg er en gammel rocker og setter fenomenet «gitarsolo» meget høyt, men akkurat her går det over alle stokker og steiner og jeg går faktisk lei. Og bare så det er nevnt spiller de forsyne meg utight flere steder også. Jeg krever faktisk mer av Iron Maiden enn dette.

Jeg kan formelig høre Maiden-fanatikerne her til lands fyre opp faklene og fylle molotov-drinkene på vei hjem til undertegnede for å vise hvor David kjøpte ølet og si meg noen pauli ord. Er du en av dem og synes jeg kun er en sur og dust grinebiter som rett og slett ikke har skjønt magien med «The Book Of Souls» – kanskje til og med var tilstede under en av konsertene på turneen og det var ditt livs opplevelse – kan du nok allikevel satse pengene dine på de 101 minuttene jeg aldri får igjen. Jeg må derimot desinfisere ørene mine med «Live After Death» på volumnivå 11 og holde meg unna offentligheten et par måneder.

2/6 | Sven O. Skulbørstad

Utgivelsesdato: 17.11.2017