In Flames | I, The Mask

Nuclear Blast

Jeg var virkelig raus med pepperbøssa da jeg anmeldte svenskenes forrige album, “Battles” for tre år siden. Dermed er det egentlig litt irriterende at jeg falt for denne, da bandet fortsatt holder seg tro til den moderne alternative metallen. Hvis vi tar de to første låtene, “Voices” og tittelkuttet, er dette låter jeg synes har fete vers som tidvis minner om den melodiske death metallen de startet med. «Voices» har en kul brigde, men så faller det hele sammen når refrenget kommer. Og dette gjelder store deler av skiva. Refrengene er stort sett fengende som fy med renvokal, akkurat sånn malen tilsier. Og jeg synes det blir altfor påtatt, og ja, selv om refrengene fenger er det ikke dermed sagt de er bra. Jeg sitter med følelsen av at dette er bare kleint. Da er det desto verre at låt tre «Call My name» er nettpp en sånn, men som etter et par runder sitter såpass at jeg liker den. «Follow Me», «Deep Inside» og avslutningen «Stay With me» er også låter jeg liker godt, alt bygd på samme mal som tidligere nevnt. Det er litt forskjell i tempo og tyngde, men når det kommer til fengende refrenger sviktes det ikke. Balladen «All The Pain» kan vi bare stryke ut, vi har hørt bedre varianter av denne sorten.

At det er mye fett i versene gjelder veldig mange låter på plata, og jeg er helt sikker på at de kleineste refrengene slår an hos et annet publikum enn meg. Tross dette må jeg bare innrømme at jeg liker Göteborgmetallernes trettende plate.

4/6 | Ronny Østli

Utgivelsesdato 01.mars 2019