Idlewar | Impulse

PhD

Det finnes overhodet ingenting i veien med debutskiva til kaliforniske Idlewar. Kule låter og tøffe riff farger skiva fra start til slutt. Lyden og produksjonen er knall og passer deres stoner-rawk som hånd i hanske. Groove, flyt, brekk og dynamikk finnes i akkurat passelige doser til at det ikke blir ensformig også. Trioen spiller tight og fint – skiva inneholder altså alle ingredienser som bør være på en stonerskive.

Men der er også problemet, «Impulse» har ikke ett eneste nytt bidrag til genren – noe som i mine ører er et gjentakende problem med steinere generelt. Det er nesten så man skulle ha trodd at det finnes en hellig bibel som man MÅ følge til punkt og prikke, for det virker som det er ganske strikte regler på hvordan man lager låter, fremfører og produserer i stonerverdenen. Skal ikke si at alt låter absolutt helt likt, for det gjør det ikke, men det er neimen ikke mye som skiller heller.

For å ta høydepunktene på «Impulse»; «Criminal» har skivas tøffeste riff som suggererer digging umiddelbart, «All That I Got» er det nærmeste vi kommer ballade på enheten og har en veldig sterk oppbyggning, «Innocent» er den obligatoriske skeivelåta med sin frekke 7/8-delstakt og «On Our Knees» er fresrockeren som avslutter skiva som skiver bør avsluttes.

Musikalsk finner jeg kun én ting å utsette, og det er at vokalist/bassist James Blake til tider høres ut til å ha funnet opp en helt ny toneart som ikke klinger spesielt godt. Det beste eksemplet på dette høres på verset på andresporet «Soul».

Ellers er det altså ingenting som er direkte feil med Idlewars debut, bortsett fra at jeg gjerne skulle ha bitt meg merke i én ting som bare var Idlewar. De drukner i mine ører litt bort i ørkenen av andre band som gjør stort sett samme ting, og det er synd for det er en veldig bra skive de starter sin karriere med. Dra inn elementer fra hvem som helst utenfor stonersfæren og de kommer til å løfte seg vesentlig.

3,5/6 | Sven O. Skulbørstad

Utgivelsesdato: 30.09.2016