Hvor faen ble det av… Panteras originalvokalist Terry Glaze???

Pantera er uten tvil et av de beste og viktigste metalbandene i historien. I en periode der de fleste andre sjangernaboene gikk på stygge smeller en etter en, lyste Pantera som en stjerne i mørket. Indre uro gjorde at bandet til slutt gikk hver til sitt i 2003 og det brutale drapet på Dimebag i 2004 endte alle framtidige håp om en gjenforening. Selv om det var på 90-tallet bandet hadde sin storhetstid, så strekker bandets historie seg tilbake til 1981. Vi fikk tak i originale vokalist Terry Glaze via telefon fra USA og han svarte villig på det vi lurte på om bandets første år sammen.

Tekst: Glenn Knudsen

Pantera ble som nevnt startet i 1981 og selv om de er mest kjent med Philip Anselmo som vokalist så hadde de opprinnelig en annen frontmann. Det var deg, Terry Glaze, og vi lurer jo selvfølgelig da på hvordan det hele begynte?
– Jeg var femten år da jeg kom inn i bandet og vi besto først av meg selv på gitar, Tommy Bradford på bass, Donnie Hart på vokal, Vinnie Paul Abbott på trommer og Darrell Abbott på gitar. Men raskt etterpå tok jeg over som vokalist og Rex Brown kom inn og tok over for Tommy Bradford, sånn at vi endte opp som et firemannsband. Det var i 1982 og det var den første offisielle besetningen til Pantera.
– Dere hadde vel også faren til Vinnie Paul og Darrell, Jerry Abbott som produsent for bandet. Hvordan fungerte det?
– Det var bra for oss og han gjorde en fantastisk jobb for Pantera i begynnelsen. Han hadde studioerfaring fra før og det hjalp oss som ikke hadde noen erfaring i det hele tatt. Han gjorde litt av alt for oss egentlig. Skrev litt, booket konserter og ikke minst støttet oss økonomisk.
Greit med en pappa som betaler alle regningene ja.
– Hvordan jobbet dere med låtskrivingen i Pantera?
– Vanligvis skrev Vinnie Paul og Darrell melodiene mens jeg skrev tekstene. Andre ganger byttet vi på det, men vi hjalp hverandre med låtskrivingen og vi delte alt. Vi begynte ganske tidlig å skrive våre egne sanger og siden Jerry Abbott hadde tilgang til et studio så fikk vi være der på kveldstid for å spille og lære hvordan man jobbet i et studio. Vi spilte inn sangene etter hvert som vi skrev dem og ga ut platene våre selv, som vi solgte på konsertene våre. Vi ønsket helt fra begynnelsen av å spille våre egne sanger og det var kult for oss å se folk gå rundt med våre t-skjorter og våre album under armen etter konsertene våre. Vi hadde store ambisjoner som band og det var det vi jobbet for.
– De tre albumene som Pantera ga ut mens du var i bandet ble utgitt på deres eget selskap Metal Magic Records, men tror du ting kunne ha vært annerledes hvis der hadde blitt signert til et ordentlig plateselskap og fått albumene promotert skikkelig?
– Det var ingen selskap som turte å satse på oss og jeg hørte aldri om at det var noen som var interessert i å signere oss heller på den tiden.
– De tre albumene som ble utgitt med deg som vokalist solgte ganske bra med tanke på at de ble utgitt av bandet selv og stort sett kun solgt på konsertene. I følge Vinnie Paul har de solgt ca. 80000 eksemplarer av de tre til sammen, men har du et favorittalbum blant de tre du ga ut med Pantera?
– Jeg må nesten si «Projects In The Jungle» fra 1984. Det albumet har i min mening de sterkeste låtene og spesielt vil jeg trekke fram «All Over Tonight». Vi hadde utviklet oss voldsomt fra den første skiva vår «Metal Magic» og vi hadde alle blitt bedre musikere samtidig som vi hadde forstått hvordan man skulle jobbe i studio. Alt det gjorde at «Projects In The Jungle» ble et så bra album som det ble og derfor er min favoritt av de tre.
– Jeg vet at mange nevnte vokalen din som et av de sterkeste punktene ved bandet da du var med i Pantera. Hva tenker du om det?
– Det som skilte oss ut fra de andre var hele tiden Darrell Abbott eller Dimebag som han jo ble kjent som senere. Selv om han var en del yngre enn oss andre så var han alltid stjernen i bandet. Gitarspillingen hans var det som gjorde oss spesielle og det gjaldt i stor grad også etter at jeg sluttet i bandet. Han var helt fantastisk og det var han framfor noen andre som gjorde bandet spesielt.
– Hva gjorde at du bestemte deg for å forlate Pantera?
– Vi i Pantera var et demokrati og det var da oss fire i bandet pluss Vinnie Paul og Darrells far Jerry Abbott som nå var vår manager som hadde en stemme hver. Det hele brøt sammen når de tre aldri splittet stemmene sine fordi da fikk de alltid gjennomslag for det de ville skulle skje i bandet. Det var hele tiden de tre mot oss to og til slutt ble de de fire mot meg og da var det over for min del. Jeg elsket det to timene vi hadde sammen på scenen som band, men de tjueto resterende timene ønsket jeg å gjøre noe annet. Jeg elsket å spille musikk sammen med Vinnie Paul, Dimebag og Rex, det var bare personlighetene våre som til slutt krasjet og som gjorde at jeg måtte gi meg i Pantera. Den musikalske retningen Darrell ønsket å ta bandet i startet da han ble venner med folka i Metallica. Det var da jeg merket at de begynte å ønske å spille hardere og raskere som de endte opp med å gjøre etter at jeg sluttet. Påvirkningen fra Metallica og spesielt James Hetfield kan du høre på den siste skiva jeg gjorde med Pantera «I Am The Night», som er en av grunnene til at jeg ikke er spesielt glad i det albumet. Bandet var allerede da på vei bort fra den musikken jeg ønsket å spille.
– Etter at du ga deg i Pantera så startet du et nytt band ganske umiddelbart etterpå. Det var Lord Tracy og du fikk da endelig oppleve å bli signert til et plateselskap. Hvordan startet Lord Tracy, som jeg forstår tok navnet fra en pornoskuespillerinne ved navn Traci Lords …?
– Pantera hadde bygget seg opp en ganske stor fanbase og folk visste godt hvem vi var. Så da jeg forlot Pantera i 1985 fikk jeg masse forespørsler fra band om å komme å synge for dem. Jeg var fast bestemt på å starte et eget band og den første jeg tenkte på var bassisten Kinley Wolfe, som hadde et godt rykte. Han hadde startet et band bestående av han selv på bass, Chris Craig på trommer og Jimmy Rusidoff på gitar. De holdt til i Dallas og de ringte meg en dag og lurte på om jeg ville komme ned å sjekke ut hva de holdt på med. Jeg hadde jo prøvd å få tak i Kinley Wolfe for å prate om å starte et band og her ringer de til meg for å spørre om det samme, så jeg svarte selvfølgelig ja. Mens jeg var der spilte de en del sanger av Cheap Trick, som er mitt favorittband, så det var utrolig gøy å spille med dem. De informerte meg om at de hadde en konsert den påfølgende helgen i Memphis og lurte på om jeg ville være med å synge. Jeg sa ja til det også og sånn startet Lord Tracy. Jeg hadde en god del låter liggende klar allerede så ting tok av for oss ganske raskt og vi fikk faktisk platekontrakt i løpet av halvannet år – før Pantera og det var jo litt kult for meg.
– Platekontrakten er i boks, dere har en hit på MTV i «Out With the Boys» og dere turnerer debutskiva for fulle mugger. Men så stopper det hele brått opp i 1991. Hva skjedde?
– Vi turnerte som du sier den første skiva vår «Deaf Gods of Babylon», på en turne der vi varmet opp for selveste Ace Frehley, men da vi kom til slutten av den turneen ville jeg ut av kontrakten med selskapet vårt fordi jeg ikke likte måten de behandlet oss på. Jeg trodde vi kunne få en bedre avtale med noen andre, noe som ikke skjedde. Vi hadde noen skikkelige Spinal Tap-øyeblikk der og det ble slutten på Lord Tracy, men vi fortsatte å være venner.
– Så gjorde dere vel comeback i 2004?
– Ja vi gjorde det og det var skikkelig gøy å spille sammen igjen. Vi satte nok mer pris på å kunne spille sammen enn vi gjorde da vi først startet. Det var utrolig gøy og vi endte opp med å gi ut noen plater også, der den siste kom ut i 2008 og heter «Porn Again». Om det kommer noe mer fra Lord Tracy vet jeg ikke, men du vet aldri …

Sjekk ut den siste utgivelsen fra Terry Glaze «Like a Snake» og alt annet han har på gang ved å besøke hjemmesiden hans.