Napalm Records
Svenskene sparker friskt fra seg på sitt tolvte korstog når de slipper albumet «Hammer of Dawn». På utgivelsen får du, ikke overraskende, typisk tradisjonell heavy metal, uten forsøk på fornyelse av hverken sjanger eller band. Men er dette nødvendigvis negativt? Nei da. For de rullende melodiøse gitarbaserte melodilinjene, og fengende tekststrofene, kan være god musikalsk underholdning. Vel og merke om du setter pris på denne sjangeren.
HammerFall er ikke kjent for dype tekster, og det får du heller ikke her, men bandet virker spillesugne og frimodige. Og det holder i massevis. Albumet er for øvrig mikset og mastret av Fredrik Nordström, som tidligere har jobbet med blant annet Opeth, Arch Enemy og Powerwolf.
Blant de ti låtene som representerer plata, har bandet valgt låten «Brotherhood», som først og fremst er en hyllest til egne fans, som åpning. Her er det benyttet enkle grep for å knytte båndet mellom band og fans solid og uslitelig, da det inviteres til partier med barsk koring alle kan synge med på. Personlig syntes jeg det ikke blir særlig spennende før låt nummer fire, «Venerate Me». Her bidrar i tillegg den danske skrekkongen, King Diamond. Riktignok minimalt, men likevel.
De tre første låtene, «Brotherhood», «Hammer of Dawn» og «No Son Of Odin» er fengende mens storslåtte scenarioer åpenbarer seg. Låter som blodfansen sikkert vil elske, men for meg blir det litt i meste laget med sin pompøsitet.
Fra og med «Venerate Me» beveger man seg mot et nytt nivå. Låten er et smykke, og alt stemmer. Herlig melodilinje og vokalist Joacim Cans synger lekkert. «Reveries», som følger på, bryter opp, men inviterer og til allsang med sine lettfattelige fengende partier. Den som står i mot er en skikkelig surpomp, vil nok mange si.
Det er ikke veldig mye variasjon på utgivelsen, men det er neppe meningen heller. «Not Today», som er skivas åttende spor, er det rolige bidraget fra svenskene, mens «No Mercy» avslutter metal-festen med klar tale.
Skal man oppsummer «Hammer of Dawn» kort er dette en typisk HammerFall-plate. Lydbildet er glatt og polert, der vokal og instrumenter ligger balansert i behagelig leie. Bandet kjører på i trygge omgivelser, likevel har albumet kvaliteter som vokser etter hver runde den får. Dette er ypperlig musikk til eksempelvis trening, eller når man av andre årsaker trenger akutt metall-innsprøytning av god gammal årgang. (Nevnte vi at vi har intervju med Joacim Cans i nyeste nummer av Norway Rock Magazine?)
4/6 | Freddy Ludvik Larsen
Utgivelsesdato 25.februar 2022