H.e.a.t + Crashdïet @ Trädgår’n, Göteborg

Lørdag 29.februar 2020

Svenske H.e.a.t er virkelig i støtet for tiden. Ikke nok med at de ble Årets Snackis og bandet som Alle skulle se under årets Monsters Of Rock Cruise i februar, men de har nettopp sluppet en ny skive som har fått strålende kritikker overalt – også hos oss – og markerer det med et par konserter på hjemmebane i Stockholm og i Göteborg. Norway Rock Magazine tok turen over grensen for å få med seg sistnevnte – og det er tydelig at H.e.a.t gjør noe riktig. Antall publikummere fra forrige Göteborgkonsert hadde doblet seg, vi observerte H.e.a.t-trøyer rundt om i byen hele dagen, og Rockbaren noen hundre meter unna Trädgår’n var smekkfull allerede i 17-tida mens siste skiva dundret over høyttalerne.

H.e.a.t inntar scenen og åpner med «One By One», ett av fem nye spor vi får servert denne kvelden, og publikum er øyeblikkelig med på notene – det er armer i været og høy entusiasme fra første sekund. Og høy entusiasme må vi også kunne tilskrive bandets glimrende vokalist og frontmann Erik Grönwall. Han gyver på oss og gir 110% absolutt hele tiden, han løper, gjør splitthopp, banger, fyrer opp publikum, shower og koser seg glugg ihjel hvert sekund av konserten, og stagediver ut i salen i bar overkropp og blir sendt en runde rundt i lokalet på hendene til et ellevillt publikum som til slutt slenger ham opp på scenen igjen. Mannen får Sebastian Bach til å fremstå komatøs i sammenligning.

Resten av bandet oser også av spilleglede og gjør en bunnsolid innsats, og denne gang må vi spesielt trekke frem gitarist Dave Dalone, som har blitt flere hakk bedre siden vi sist så H.e.a.t på Hard Rock Cafe i Oslo for 2,5 år siden – mannen leverer gnistrende soloer og spiller så det spruter.

Med sin sjette skive ute på markedet har H.e.a.t nå så mange knallåter å ta av at man kommer nesten uansett til å savne en låt eller to – for undertegnedes del var det mangelen av fantastiske «Mannequin Show» og «Point Of No Return», men man kan ikke få alt. Av nye låter er det fengende «Come Clean» og majestetiske «Rise» som står frem som kommende klassikere som vil bli spilt på samtlige av bandets konserter i årene fremover, og vi fikk selvsagt også godbiter som «In And Out Of Trouble», «Living On The Run» og avsluttende «A Shot At Redemption». Fra de to første og Grönwall-løse skivene får vi kun «Beg Beg Beg» i en utvidet versjon som inkluderte den nevnte crowdsurfingen, og fra den forrige og kontroversielle skiva «Into The Great Unknown» får vi også kun én låt – modig nok kanskje den mest kontroversielle låten av de alle, «Redefined» – en herlig moderne poplåt som vokser mange hakk i liveversjon.

Dette ble en aldeles strålende aften hvor bandet fyret opp publikum og publikum fyret opp bandet, og absolutt alle i lokalet hadde det utrolig gøy så lenge det varte – måtte noen norske arrangører ta ansvar for å få dette bandet hit til landet i løpet av året! 6/6

Det må nevnes at H.e.a.t ikke var eneste band denne kvelden, og vi hadde også til hensikt å anmelde Stockholmarne Crashdïet, som faktisk gikk på scenen etter H.e.a.t og leverte halvannen time med sin sleazemetal godt inspirert av band som Mötley Crüe og Skid Row. De har tilsynelatende en ny vokalist hver eneste gang de gir ut skive, og kom med sitt femte album i fjor, «Rust». (Funfact: Ghosts frontmann Tobias Forge spilte faktisk gitar i Crashdïet i et par år tidlig på 2000-tallet.) Tilfeldighetene gjorde det derimot slik at NRM havnet backstage i selskap med H.e.a.t og gjorde intervju til neste nummer mens Crashdïet var på scenen, så vi rakk kun å få med oss siste kvarteret, og velger derfor å ikke trille noen terning for konserten deres. Men en ting var tydelig – det var H.e.a.t publikum hadde kommet for å se, for det var blitt svært glissent i salen da vi kom ut igjen. Mens stemninga sto i taket under H.e.a.t og armene var i været, var det ganske dødt mens Crashdïet spilte, og det var ikke bare fordi publikum var halvert – men her sto de fleste bare og så på.

Tekst: Geir Amundsen
Foto: Tommy Mogren

,