H.e.a.t – 
skrur opp temperaturen

I flere år har svenske H.e.a.t vært på oppadgående kurve hvor stadig flere har fått øynene opp for musikken deres, og ikke minst for de energiske konsertene deres. Så da Stockholmarna slapp sitt sjette album ”H.e.a.t II” i februar, fant vi tiden inne for en tur til Göteborg for å ta en prat med bandets vokalist og Duracellkanin Erik Grönwall, og keyboardist, låtskriver og produsent Jona Tee, på backstagen noen minutter etter at de gikk av scenen foran et nært fullsatt Trädgår’n. (Les konsertanmeldelsen her!)

Tekst: Geir Amundsen
Promobilde: Gustaf Sandholm Anderson

Livefoto: Tommy Mogren

Erik Grönwall (EG): – Takk for sist, og beklager at det ble en del forsinkelser med avtalen vår, men det ble en del forsinkelser før vi kom oss fra Stockholm hvor vi spilte i går. Det er enkelte av oss som har blitt pappa i det siste, med alt det innebærer.
– Ja, jeg hørte at bassist Jimmy Jay av den grunn hadde vikar da dere spilte på Monsters Of Rock Cruise for et par uker siden?
EG:
– Ja, men ikke bare han, jeg også! Samtidig! Og da er det ikke alltid så lett til å få ting til å gå sammen, så takk for tålmodigheten.
– Ja, jeg lurte jo litt på hva i helvete dere hadde holdt på med siste døgn når jeg fikk beskjed om at dere var på vei i seng for å sove, da dere ankom Göteborg nå i 17-tiden… men da gir det litt mer mening!
EG:
– Hahaha!

– Men la oss snakke om den nye skiva ”H.e.a.t II” som kom i forrige uke (og som anmeldes her!) – hvordan har mottagelsen vært blant fans og i pressen?
Jona Tee (JT): – Over all forventning! Nesten for bra! Fansen har virket meget begeistret på sosiale media, anmeldelsene i pressen har vært utelukkende positive, og skiva streames mye på Spotify.
EG: – Det virker nesten som om vi har et større publikum der ute enn vi var klar over.
JT: – Og spesielt gøy siden vi alltid har vært hardrockere og likt heavy metal, og nå gjør vi det bra med hardere låter som for eksempel ”Dangerous Ground”, en låt som nesten høres ut som klassisk Judas Priest! Og det føles helt rettferdig!
– Forrige skiva, ”Into The Great Unknown” fra 2017, ble ganske kontroversiell på grunn av de mer kommersielle låtene – er det at dere nå går tilbake til røttene en form for reaksjon på det?
EG: – Mitt inntrykk er at H.e.a.t alltid har hatt en fot i den hardrocken som bandet ble dannet rundt, men så har vi heller ikke vært redd for å dyppe den andre foten i dypere vann, for å si det sånn! Vi visste ikke helt hvor vi skulle sette den andre foten for å stå stødig, så forrige skive var et eksperiment hvor vi ville prøve litt nye greier. Jeg synes at den skiva hadde mange bra låter, men personlig tiltaler denne nye skiva meg mer, fordi vi valgte å gå tilbake til å spille mer rendyrket hardrock eller melodisk rock. Det er viktig å variere litt, og nå har vi prøvd det, men på denne skiva satte vi ned foten – og det kjennes jævlig bra!
– Denne skiva er mer fokusert, vil jeg si.
JT: – Ja, det kjennes som om vi har én retning, den spriker ikke så mye. Og når vi hører disse låtene, så vet vi med en gang nøyaktig hvordan vi skal spille de på konserter. Sammenlignet med låter fra ”Into The Great Unknown”, hvor vi ble gående å lure på hvordan i all verden vi skulle få disse til å låte bra fra scenen. Nå har vi bare gjort det som falt seg mer naturlig for oss.
EG: – Vi hadde kanskje en liten identitetskrise på forrige skive, hvor vi var mer inspirert av den moderne rocken.
JT: – Selv om det er mange elementer av klassisk H.e.a.t der også. Og det må sies at ”Rise” fra den nyeste var egentlig ment å være på forrige skive.
– Jaha?
JT: – Ja, den var innspilt og klappet og klar.
EG: – Du skrev den og pusha hardt for å bruke den låten, ja. Men så tittet vi på helheten og innså at den ikke helt passet inn sammen med de andre låtene på ”Into The Great Unknown”. På denne skiva hadde vi mange låter å velge i, siden vi alle skriver – men det ble nå et fokus på låtene som Jona og Dave (Dalone, gitar) hadde skrevet. Og så drar man av og til frem en gammel låt som vi ikke har spilt inn tidligere og finner et perfekt sett å gjøre den på – det skrives hele tiden, vi har et konstant påfyll av låter. Det er én låt som vi har hatt helt siden ”Address The Nation”-perioden som heter ”Back To Life”…
JT:
– …som jeg fortsatt har lyst til å gi ut, den er jo svinebra!
EG: – Så den slipper vi kanskje snart.
– Som singel da, eller noe sånt?
EG:
– Ja kanskje, eller på neste skive. Vi får se.
JT: – Jeg synes den skulle vært på denne skiva i stedet for ”Nothing To Say”.
EG: – Ja, jeg er egentlig enig. 
– Det hadde jo vært plass til en låt til på skiva – den er ikke veldig lang, elleve låter og rundt 45 minutter.
JT:
– Ja faen, det har du rett i. Det burde vi gjort. Sluppet den med tolv låter.

– Ofte når man hører at bandet skal produsere neste skive selv, så tenker man at ’Jaha, de har ikke råd til å hyre inn en proff lenger’– men dette låter jo kanon!
JT:
– Joda! Haha! Takk!
– Men har dere noen erfaring med produsering? Det var du og Dave som gjorde den jobben, Jona?
JT:
– Ja, jeg har jobbet som produsent siden 2015, og lagd flere skiver for andre band, og vi følte at tiden var nå inne for å gjøre vårt eget band også. Jeg og Dave jobbet sammen i et studio allerede i 2004, og alt da hadde vi planer om å bli produsenter, mens vi skrev låter for Dream, som senere ble til H.e.a.t. Men nå er det gøy å få lov til å gjøre begge deler! Vi har jo et eget studio i Stockholm.
EG: –  Tobias Lindell, som har produsert alle skivene siden jeg ble med i bandet i 2010, har hele tiden sagt at vi burde produsere selv. Og vi lærte jo mye av ham mens vi lagde ”Address The Nation”, ”Tearing Down The Walls” og ”Into The Great Unknown”.
JT: – Tobias har mikset denne skiva også, det er det som gjør at den låter så bra!
– Når begynte dere å jobbe med ”H.e.a.t II”?
EG:
– Vi jobber kanskje litt annerledes enn mange andre band, siden vi skriver låter hele tiden. Det er ikke sånn at vi samler oss for å skrive låter kun når det er på tide å lage ny skive. Jona og Dave skriver mye sammen, Jimmy gjør en del på egen hånd, og jeg skriver også, selv om jeg ikke har bidratt så mye denne gang. Vi må bare bli enige om når det er på tide å begynne å spille inn alle disse låtene vi har!
JT: – Og det er også blitt gjort forløpende i vårt eget studio. Vi gjorde ”One On One” og ”Rise” allerede i mars 2019, før vi hadde møte med (plateselskapet) Gain om neste skive.
– Var det noen låter a la de mer eksperimentelle låtene som ”Redefined” eller ”Time On Our Side”, som ikke kom med på denne skiva fordi det ikke matchet resten av materialet?
EG: – Begge de to låtene du nevner der er det Jimmy Jay som har skrevet, og han lager ofte ganske eksperimentelle greier. Det er han som har skrevet ”Downtown” blant annet. Han skriver veldig annerledes enn oss andre, så at du drar frem de to låtene er jo et bevis på det.
JT: – Men samtidig er det han som har skrevet ”Come Clean” på den nye skiva, og det høres jo ut som en hitlåt!
EG: – Og det er det jeg synes er interessant med dette bandet, om man skal se litt objektivt på det, at vi er påvirket av veldig mange typer musikk. Og Jimmy er den litt mer alternative av oss, han hører på Pink Floyd og Radiohead, og det gjenspeiler seg kanskje i hans låtskriving.
– Finnes det ett band som alle fem i H.e.a.t synes er helt fantastisk?
JT: – Oj! Bra spørsmål, det har vi aldri blitt spurt om før.
EG: – Det må kanskje være Queen, vil jeg anta?
JT: – Nja, jeg tror ikke (trommis) Crash er noen Queen-fanatiker, men alle liker jo Queen. Nei, jeg tror ikke vi har noen slike fellesnevner-idoler. Jeg og Dave er nok mer fra den melodiske 80-tallsrocken, mens de andre tre kommer mer fra den hardere rocken a la Metallica og Iron Maiden og power metal.

– Hva er planene fremover for H.e.a.t nå som skiva er ute?
EG:
– Vi skal på Europaturné i mai, og før det skal vi til Japan, i mars – om det ikke blir Corona-kansellert da. Vi får se, men det tror jeg ikke skjer! (Gjett igjen, Erik!) Og så er det en del festivaler i sommer. Vi titter på høsten nå, og vi har nok av tilbud – helt frem til 2022 faktisk, så vi kommer til å få det så travelt som vi selv ønsker.
– Noen planer om et Norgesbesøk i år?
EG:
– Ja, vi er i diskusjoner, det blir nok i sent 2020 i så fall. Det passer bra, da rekker dere å høre masse på skiva først og kan synge med på alle låtene, så det er perfekt!
– Men i disse dager hvor stadig færre kjøper CD eller LP, hvordan måler man egentlig suksess? I antall solgte konsertbilletter?  
JT: – Og i streaming.
EG: – Nettopp. Det finnes så klart negative sider med alt, men stort sett synes jeg at digitaliseringen av hele musikkbransjen, med Spotify og slikt, har funket bra på mange måter. Og ikke minst med å løfte enkelte sjangere. Rockemusikken er jo ikke den største i verden, om man ser globalt på det så er det hip hop og rap og pop. Men rocken når frem til de som vil ha det, takket være spillelister på Spotify. Det er ikke lenger noe problem å finne den musikken du vil ha, du er ikke lenger avhengig av utvalget på din nærmeste platebutikk som man var før.
– På konserten i kveld spilte dere fem låter fra den nye skiva. Har dere tenkt å ta inn flere?
JT:
– Ja, det gjør vi nok etterhvert, men den har bare vært ute på markedet i en uke. Vi kommer nok til å få noen nye fans med denne skiva, men vi vil også ta hensyn til de som har fulgt oss lenge, så det gjelder å finne en balanse.
EG: – Vi spiller jo ingenting fra førsteskiva lenger.
JT: – Nei, den har nesten bleknet hen. Vi gjør fortsatt én låt fra andreskiva (”Beg Beg Beg”), men ellers er det fokus på de skivene vi har lagd siden Erik kom med i bandet. Kun én låt fra ”…Great Unknown” da, det er jo nesten for jævli…
EG: – Jeg tenker ikke lenger så mye på hvilken plate de ulike låtene kommer fra, men vi vil jo gjerne ha et øs hele veien. Vi tenker mer som så at ’Den her låten funker bra live, så den spiller vi.’
– Hvor mange H.e.a.t-låter finnes det som dere spille hver eneste gang, låter som ikke kan utelates fra setlista?
EG:
– Aj. Vanskelig. ”Living On The Run”?
JT: – Ja, og ”One Shot At Redemption” kan vi aldri droppe. Personlig føler jeg at vi kunne gått på scenen og spilt alle låtene unntatt to fra den nye skiva, og tenkt at det var et bra sett. I kveld spilte vi fem, men vi må ta inn et par til. ”Victory” må inn!
EG: – Men vi diskuterer jo setlista hele tiden, vi endrer jo konstant og tar inn nye låter og dropper de vi er litt lei av. Det er en diskusjon som aldri kommer til å ta slutt. Det er vanskelig!

Først publisert i Norway Rock Magazine #2/2020