Kategorier
Nyheter Skiver

Gun | Favourite Pleasures

For mange er kanskje Glasgow-bandet Gun først og fremst kjent for monsterhiten «Word Up» i 1994, og de ga ut fire skiver før de havarerte. Men bandets kjerne, brødrene Guiliano og Dante Gizzi ga aldri opp, og fortsatte å jobbe sammen.

Caroline

For mange er kanskje Glasgow-bandet Gun først og fremst kjent for monsterhiten «Word Up» i 1994, og de ga ut fire skiver før de havarerte. Men bandets kjerne, brødrene Guiliano og Dante Gizzi ga aldri opp, og fortsatte å jobbe sammen. De satte sammen en ny versjon av Gun i 2008, og leverte en strålende comebackskive med «Break The Silence» i 2012, nå med Dante som vokalist. Oppfølgeren «Frantic» kom i 2015 og ble litt kjøligere mottatt, og nå er deres syvende skive klar, med ny gitarist Tommy Gentry på laget. «Favourite Pleasures» er innspilt i bandets eget studio, og de beskriver det som en retur til sine mer rocka røtter, og som det tøffeste de har gjort på år og dag.

Og åpningslåta «She Knows» er riktig så tøff – riffet og verset høres nesten ut som en moderert versjon av Soundgardens «Rusty Cage», men der stopper den sammenligningen. Gizzi-brødrene har alltid hatt en herlig teft for fengende melodier, og skuffer aldri i å komme opp med refrenger som du kan kauke med på etter å ha hørt låta en eneste gang. Dante Gizzi har en karakteristisk stemme som kanskje ligger litt i Axl Rose-territorium, men uten å være så nasalt gneldrete som Axl kan være.

I alt er det kun ti låter og en spilletid på under 40 minutter, men det er heldigvis ikke kvantiteten det kommer an på. Her pøses det på med tøff og gitarbasert poprock, alltid med de nevnte fengende refrengene, hovedsakelig i den lystigere enden av spekteret. Unntaket er den avsluttende pianoballaden «The Boy Who Fooled The World», hvor Gun viser seg fra en helt ny side. Skivas suverent lengste låt, den eneste som bikker fem minutter, og et nostalgisk tilbakeblikk på en barndom da man tok opp nye låter på kassett fra radio og drømte om å spille i band når man ble stor.

En gjennomført sterk skive fra Gun denne gang, uten noen direkte dårlige låter. Det åpenbare høydepunktet er ikke så lett å plukke ut, men la oss trekke frem «Take Me Down», «Tragic Heroes» og «Go To Hell» som vinnere, et hestehode foran resten av sporene. At ikke flere har fått opp øynene for skottene er lettere skandaløst, for de har et arsenal av kremlåter og skuffer svært sjelden fansen sin. Sjekk det ut.

5/6 | Geir Amundsen

Utgivelsesdato: 15.09.2017