Svenske Grand Magus bør være et kjent navn for alle som liker metal med høy sverdfaktor. Bandet er klare med sitt niende album «Wolf God» og i den forbindelse tok vi en prat med høvdingen selv, Janne «JB» Christoffersson.
Tekst: Pål J. Silihagen
Foto: Jens Rydén
– Hvor kommer denne fascinasjonen av vikinger fra? Samtlige album dere har gitt ut er en hyllest til norrøn mytologi og vikingene.
– Det er det en veldig god forklaring på. Faren min leste godnatthistorier til meg da jeg var liten og det var ikke de helt vanlige. Han leste fra diverse norrøne sagaer og spesielt Tor, Odin og Mjølner fascinerte meg. Men generelt var det hele den norrøne mytologien og spesielt vikingene som interesserte meg. Både faren min og jeg leste mye om dette, og kjøpte haugevis av bøker. Dette tok jeg med meg videre inn i musikken og det er lett å skape en atmosfære ut av det hele som passer inn. Musikk handler om følelser og det å skape bilder. Når jeg lager låter går jeg inn i vikinge-bobla.
– Da fikk vi et godt svar på det. Snart er dere ute med deres 9.album «Wolf God». Har dere noen overraskelser på lur på den nye skiva?
–Tja, ikke annet enn at vi gjorde alt live i studio. Det låter enda mer dynamisk og det er den morsomste skiva vi har gjort. Rett og slett fordi vi gjorde det live. Innspillingen gikk rasende fort og det var utrolig gøy å gjøre alt sammen. Bortsett fra det så er det ingen gigantisk stor forskjell fra «Sword Songs». Det låter Grand Magus. Det som også er viktig er at tekstene ikke handler om fantasi men om følelser. Årsaken til at vi valgte denne albumtittelen var fordi ulven faktisk var nærmere utryddet for 100 år siden, og det ligger ikke noe politisk budskap i det. Ulven står sentralt i norrøn mytologi og er et fascinerende dyr på mange måter.
– Jepp, og ulven er kilde til mye diskusjon her i Norge. Men vi lar den ligge. Tekstene deres er så sin sak, men hva med musikken? Dere har aldri dratt den like langt som Manowar, i hvert fall ikke visuelt sett, men det er jo noen likhetstrekk. Og ikke minst til Judas Priest.
– Det er sant. Manowar har jeg likt siden 80-tallet og selvfølgelig også Judas Priest. Dette er viktige band i likhet med gammelt Venom, Bathory og Saxon. Mye av musikken vi hørte på i oppveksten har selvsagt stor betydning for musikken vi selv lager i dag. Men Rainbow var mitt første store band og Ritchie Blackmore en viktig grunn til at jeg begynte å spille gitar. I tillegg har jeg to brødre som under oppveksten min spilte mye musikk, og jeg sneik meg inn på rommet til den ene broren min og spilte Rainbow i all hemmelighet. Hadde han oppdaget det så hadde jeg fått skikkelig juling.
– Livet som artist er vel ikke bare gull og grønne skoger. Hvordan ser hverdagen din ut?
– Haha, jeg har ikke hatt ferie på 15-år og det sier vel det meste. Nei, det er mye hard jobbing og ikke noe luksusliv for vår del. Vi har jobber ved siden av, og bruker feriene og fridager på konserter, turne og plateinnspillinger. Det å dra på turnè er på en måte en mental ferie og jeg har alltid gjort det jeg har lyst til. Det er vanskelig å forklare, men jeg må drive med musikk. – En gammel bandkollega av deg, Michael Amott, i Arch Enemy har vel til salt i maten.
– Joda, men det er en helt annen greie. Jeg har fortsatt god kontakt med Michael og han er en god venn. Han er målbevisst og har masse integritet. Det viktigste er at man gjør det man har lyst til og at man står inne for den musikken man lager. Som sagt for meg så handler det om følelser, ikke penger. Da hadde jeg nok gjort noe helt annet.
– Lite glamour altså, men hvordan opplever du musikkbransjen. Får du lyst til å svinefylke noen gang?
– Livebiten har blitt mye viktigere, og det er utelukkende positivt. Det er bedre å spille live i dag enn for noen år siden. Alt er stort sett velorganisert og publikum setter pris på musikken. Endringene i musikkbransjen tenker jeg som lite som mulig på. Det får jeg ikke gjort noe med, og det er viktig å være positiv uansett. Svinefylking funker nok dårlig i dag…haha
– Vi har selvfølgelig hørt den nye skiva, og vet at fansen ikke vil bli skuffet. Hva skjer nå i forkant og etterkant av plateslippet?
– Si det. Vi planlegger i hvert fall en turnè, men det er ikke helt spikret ennå. Vi gjør også en del festivaler og konserter i sommer og skal holde jernet varmt. I forbindelse med skiva så blir det sikkert noen aktiviteter, og plateselskapet (Nuclear Blast) tar seg av det. Vi håper selvfølgelig at fansen tar vel i mot «Wolf God» og vi kommer til å teste ut noen av låtene fremover. Siden de er spilt inn live så er vi ganske sikre på at de funker ute også.
Først publisert i Norway Rock Magazine #2/2019