Kategorier
Nyheter Skiver

Graham Bonnet Band | Live…Here Comes The Night

Det første som slo meg da jeg satte meg ned med den nye liveplata til Graham Bonnet var; «Finnes det Graham Bonnet-fans der ute som har gleda seg til denne plata?» Mannen har vært vokalist i Alcatrazz, Rainbow, Michael Schenker Group pluss en haug med prosjekter og han har noen gode soloplater, men likevel … Han varte bare ei plate med Rainbow og Michael Schenker, og det er vel ikke akkurat Bonnets stemme som er det folk husker fra Alcatrazz, eller?

Frontiers

Det første som slo meg da jeg satte meg ned med den nye liveplata til Graham Bonnet var; «Finnes det Graham Bonnet-fans der ute som har gleda seg til denne plata?» Mannen har vært vokalist i Alcatrazz, Rainbow, Michael Schenker Group pluss en haug med prosjekter og han har noen gode soloplater, men likevel … Han varte bare ei plate med Rainbow og Michael Schenker, og det er vel ikke akkurat Bonnets stemme som er det folk husker fra Alcatrazz, eller?

Bonnet er relativ sur, på i alle fall første halvdel av plata. På Rainbow låta «All Night Long» er det nesten pinlig å høre på. Noe skal en få for å gi ut et livealbum uten sminke og studiefiksing, men ikke så mye. Bonnet balanserer på grensa mellom forferdelig og fortreffelig, uten at han lander klart på noen side. Noen ganger låter han som en gammal alkoholiker på danskebåtkaraoke, rett før stengetid, for eksempel på Alcatrazz-balladen «Will You Be Home Tonight» eller Rainbow-hit’en «Since You Been Gone». Det er likevel noe ordentlig rockete med stemmen og det låter tøft på «Island In The Sun», «Dancer» og «Jet to Jet».

Det er ikke bare Bonnet som har en vrien oppgave på denne utgivelsen, Conrado Pesinato på gitar skal spille i stilen til noen av rockehistoriens største gitarister; Ritchie Blackmore, Yngwie Malmsteen og Steve Vai. Conrado er mer enn habil, men han blir litt for stiv i avsparket på Rainbowmaterialet og litt for feig på Malmsteens arpeggioer og har ikke flyten til Vai. Men det er gutsy å spille gitar i Bonnet Band og han gjør en god figur. Det er ikke så mye å utsette på bandet, de spiller tight og koringa er dævelsk bra til tider, men ellers er det tydelig at det ikke er bandet som står i fokus.

Personlig ser jeg ikke helt poenget med denne plata. Hvis Bonnet-fansen finnes der ute, har de hørt alle disse låtene før og det må finnes bedre liveversjoner enn dette, med en yngre og friskere Bonnet.

2/6 | Ingar E Høgstedt

Utgivelsesdato: 07.07.2017

Les også: Graham Bonnet – 
gitarheltenes førstevalg