Kategorier
Nyheter Skiver

Girish And The Chronicles | Back On Earth

India kan neppe kalles rockens vugge, men her har vi altså et vaskeekte indisk rockeband. Dette er bandets såkalte tredje skive, men i praksis er det debutskiva fra 2014 spilt inn på nytt. Ingen stor overraskelse at plateselskapet bak er Frontiers Records som spyr ut melodiøs (hard) rock over en lav sko, men dette er vel kanskje en av de bedre ideene de har kommet opp med i de senere årene. 

Frontiers

India kan neppe kalles rockens vugge, men her har vi altså et vaskeekte indisk rockeband. Dette er bandets såkalte tredje skive, men i praksis er det debutskiva fra 2014 spilt inn på nytt. Ingen stor overraskelse at plateselskapet bak er Frontiers Records som spyr ut melodiøs (hard) rock over en lav sko, men dette er vel kanskje en av de bedre ideene de har kommet opp med i de senere årene.  Jeg skal ikke bruke valg av plateselskap mot Girish And The Chronicles, sannsynligvis og forhåpentligvis var det et smart trekk kommersielt sett å bli signet av det italienske flaggskipet. Men som så mange andre Frontiers utgivelser låter produksjonen eksakt likt som tusenvis av de andre utgivelsene, noe som igjen fører til at låtene mister både litt av sjelen og dynamikken i mine ører. Syntetisk er det første ordet som faller ned i hodet på meg. Men heldigvis er Girish And The Chronicles et band med både gode låter, særpreg og integritet. Kvalitetsmessig er det fint lite å utsette på Girish & Co. Skiva holder jevnt over et veldig høyt nivå både med tanke på låtkvalitet og teknisk utførelse. Ganske så variert er den også både med en fin veksling mellom de tyngre låtene og selvfølgelig noen pompøse lighter-låter. Kvalitetsmessig milevis bedre enn en rekke andre meningsløse utgivelser fra Frontiers. Ikke minst er frontfigur og vokalist Girish Pradhan virkelig en åpenbaring av en vokalist. Er du fan av David Coverdale, vil du sannsynligvis falle pladask for Pradhan. Gitarist Suraz Sun leverer også noen strålende partier og spesielt på låta “Shot by the Cupid, Touched by the Devil”. Et av de sterkeste sporene på skiva med et gyngende komp og fengende gitarriff låta gjennom.

En annen ting som trekker opp karakteren på skiva er at bandet definitivt innehar en råskap i både låtene og uttrykket som selv ikke en litt kjønnsløs produksjon klarer å ta livet av. Liker du klassisk melodiøs hardrock med sterke sen 80-talls vibber er det rimelig stor sannsynlighet for at du vil like dette. Tenk deg en god blanding av Whitesnake, Mötley Crüe, Lynch Mob og Skid Row i moderne innpakning så har du en viss formening om hva dette låter som. Gjør også oppmerksom på at vokalist Girish Pradhan virkelig bør høres og at to av øynene på terningen godskrives han. Rett og slett en av de råeste klassiske rockestemmene jeg har hørt på noen år, og for et toneregister han har! (Intervju med Girish i neste nummer av NRM!)

5/6 | Pål J.Silihagen

Utgivelsesdato 27. januar 2023