Ghost – Fra paver til kardinaler

Ut ifra det man bare må anta er den mest turbulente tiden i bandets karriere kommer nok en rysare av et Ghost-album, nemlig «Prequelle». Dette ville vi høre mer om, så vi fikk like så greit en meget trivelig samtale med bakmann Tobias Forge om akkurat dette – pluss litt nytt, gammelt – og ikke minst Guns N’Roses.

Tekst: Sven O Skulbørstad
Foto: Amanda Demme, Mikael Eriksson, Arash Taheri


– Hva kan du fortelle om bakgrunnen bak «Prequelle» og forventningene rundt slippet?
– Ordet prequelle betyr eller insinuerer en slags kronologisk rundgang, og tanken er at det skal illustrere en slags sirkulasjon – hvordan tiden går rundt på en måte. Og det er den samme saken med frontfigur, at vår nye Cardinal Copia er et nytt talent som skal lære av Papa Zero og fortjene sin plass. Og det håper vi han gjør og ender opp som Papa Emeritus IV en dag. Ellers blir det spennende å se reaksjonene når den slippes for det er en ekstremt viktig skive, ikke minst for meg og alle som er interesserte i bandet.
– Ved snakk om Papa Zero fikk vi et hint om at han var den nye frontfiguren før Cardinal Copia kom inn. Hva skjedde med han?
– Han kan da ikke synge, han er alt for gammel. Men skal være med fra sidelinjen ettersom han er mentor til kardinalen.
– Det er et visst tema rundt svartedøden, spesielt i førstesingel «Rats»?
– Ja, og det gjelder hele skiva også som gjennomsyres av idéen om en ødeleggelse som merkes. Temaet rundt «Prequelle» er overlevelse igjennom en vanskelig tid rett og slett. Der verden fremstår som veldig hatefull, spesielt mot sin slutt.
– Jeg regner med at den tematikken er inspirert rundt visse turbulenser innad i bandet den siste tiden?
– Definitivt, selv om det faktisk ikke har vært så mye turbulens innad i bandet, det har vært mest rundt og utenfor. Men så absolutt, det er en veldig ærlig og personlig skive denne gangen – men samtidig et naturlig framskritt for oss. Jeg synes hver skive har blitt gradvis mer og mer jordnære der vår første, «Opus Eponymous» overhodet ikke var det og egentlig ikke handlet om noe som helst. «Infestissumam» derimot hadde vesentlig mer substans, og slik har det utviklet seg videre.
– Jeg fant langt færre åpenbare Satan-referanser ved første gjennomlytt av «Prequelle» enn tidligere, det er vel en naturlig del av utviklingen det og?
Ja, det stemmer nok. Men samtidig er de der fortsatt, men mer av en symbolisk form. Satanpartiene finnes, men mer gjemt i mellom linjene – han er alltid med uansett.
– Før «Meliora» ble utgitt begynte dere å utgi låter et halvt år i forveien og hadde vel utgitt nesten halve skiva før albumet kom, men det har ikke skjedd denne gangen. Hva er årsaken til det?
– Det vet jeg faktisk ikke, det er plateselskapet som dikterer den delen. For meg er det overhodet ikke viktig å slippe fire-fem låter før albumet slippes, jeg syntes det funker best med én eller to hvis de er bra nok. I min verden så finnes det fem singler på «Prequelle» og de burde slippes i løpet av halvannet års tid med respektive videoer. Så vidt jeg vet er det «Dance Macabre» som er neste singel ut for oss. Men vi får se, det blir i hvert fall ikke fire låter før hele albumet kommer – det er helt sikkert. Derimot legger vi ut på turné straks, og da kommer vi til å spille en hel del av de nye låtene live naturlig nok.
– Da er turnéstarten før releasedatoen med andre ord?
Ja, og det er litt problematisk. Vi starter turnéen allerede i mai mens «Prequelle» ikke slippes før første juni så det er ikke helt ideelt. Men vi må jo nesten spille noe nytt så det blir en litt merkelig setting å fremføre låter folk aldri har hørt før. Men det kommer nok til å ordne seg på et vis. Etter hvert dukker de vel opp på Youtube så folk får hørt der før de slippes. Det blir spennende i hvert fall.
– Jeg mener bestemt å ha lest at albumet egentlig skulle komme i april?
– Egentlig skulle den komme i april, men sånn gikk det ikke.
– I forrige intervju med oss nevnte du en visjon du hadde om å skape en rockeopera med Ghost, og «Prequelle» har helt klart en rockeopera-vibe ved seg i mine ører. Føler du at du nærmer deg?
– Ja, det kan tenkes. Men egentlig var det mer tanken om en idé som skal komme en gang. Jeg tenker at når man skal lage en skikkelig rockeopera trenger man å ha en tydelig historie også, men det føler jeg ikke at «Prequelle» har. Stilen er helt klart der, men det jeg mente med det jeg sa var at vi da i tilfelle skulle lage et fullverdig teater fremfor et rockeshow. Vi får se når det blir, idéene og tankene har begynt å rulle men det er et såpass omfattende prosjekt at det kommer til å ta flere år før vi er der. Det er veldig mye som kan skje mellom nå og da.
– Musikken til Ghost har blitt gradvis større og mer dramatisk fra skive til skive, hvor langt føler du at dere kan dra det?
– Jeg tror i hvert fall vi kan dra det vesentlig lengre enn hva vi har gjort hittil, det er sikkert og visst. Allerede begynner en idé rundt neste skive å utforme seg, så får vi se hvordan det blir. Men enda litt større og dramatisk blir det helt sikkert.
– Tematikken til skivene deres har vært krystallklare fra starten av – jeg ser på de tre første som en slags sammenhengende trilogi for eksempel, vet du vanligvis hva temaet rundt neste skive kommer til å handle om før den påbegynnes?
– Ja, jeg har litt forskjellige oppslag jeg jobber med allerede mot neste uten at jeg helt vet hva det kommer til å ende opp i enda. Som sagt så kan mye skje som påvirker skrivingen. Når det kommer til de første tre stemmer det bra, jeg hadde en klar idé om en slags trilogi som skulle ha en naturlig flyt opp mot hverandre. Men den flyten føler jeg at «Prequelle» følger opp også som en del fire, uten at det nødvendigvis er like kronologisk denne gangen. Skivene har ingen historie som sagt, så det er mer løs tematikk – slik som for eksempel Iron Maiden eller Pink Floyd har hatt på enkelte av sine album. Det er mer som en sinnstilstand som man penetrerer og benytter seg av. Ikke som King Diamond som har en total rød tråd i historien.
– Hvordan skjer selve komponeringsbiten?
– Det varierer fra låt til låt, men vanligvis har jeg en melodi klar. Melodibiten er ekstremt viktig for meg, at den er på plass tidlig så jeg vet hvordan låta skal gå med akkordrekkefølger og den slags. Men så kommer det litt an på også, vi har låter hvor riffene har kommet først – som «Faith» denne gangen og «From The Pinnacle To The Pit» fra «Meliora». De er jo da også temmelig riffbaserte låter, men vanligvis kommer jeg opp med refrenget først så det er klart. Enkelte ganger kommer teksten veldig tidlig, men som oftest er tekst noe av det siste som kommer på plass.
– Når kom idéen om konseptet Ghost opp?
Det begynte med noen låter som jeg hadde skrevet, samtidig som det var en gammel kompis av meg som jeg hadde spilt med før som syntes det hadde vært kult om vi spilte sammen igjen. Og da sa jeg at hvis jeg kommer opp med tre låter som er i samme gate som den første jeg skrev, «Stand By Him», så kunne vi gjøre et prosjekt ut av det. Og en stund senere, 2008 nærmere bestemt, fikk vi tid i studio hvor jeg da hadde skrevet tre låter – altså «Stand By Him», «Prime Mover» og «Death Knell» tror jeg det var. Vi spilte da inn en ganske røff demo bestående av de tre låtene, og jeg syntes allerede da at de låt ganske annerledes enn mye annet på den tiden. Men musikken trengte noe mer for å nå helt ut, og allerede da kom tanken om et image rundt kirker og munker å falle på plass.
– Det må ha føltes spesielt å vandre backstage i fullt kostyme tidlig i karrieren når ingen visste hvem Ghost var?
– Det der har alltid vært litt vanskelig egentlig. Spesielt i starten som du sier når det var riktig hemmelig og vi spilte på små festivaler hvor det fantes en kotyme at man må henge sammen. Da fantes det enkelte band som insisterte på bilder eller bare skulle kødde med oss, men generelt var de fleste veldig vennlige og samarbeidsvillige. Det var egentlig bare tullingene som holdt på på den måten.
– Allikevel synes jeg at dere klarte å holde identiteten skjult imponerende lenge med tanke på vår tidsalder mobilkamera og sosiale medier?
– Ja, vi ble flinke til å dukke og vende oss bort i tide, så når folk prøvde å ta selfie med oss endte de opp alene på bildet.
– Vi var så vidt innom turnéplanene deres, hvor går så ferden?
– Vi drar til Statene først. Deretter blir det festivaler, så det er vel ikke en turné i den forstand i Europa enda utenom noen konserter her og der. Deretter blir det en Europa-turné med Norge inkludert men det kommer senere, kanskje neste vinter eller noe. Regner med at det da blir et gjensyn med Oslo Spektrum da Telenor Arena blir for stort for oss. Spektrum syns jeg fungerer utmerket for oss, for det er passe stort så vi får plass til all dekor. Dessuten gikk det jo bra sist så jeg satser på at det går bra denne gangen også.
– Men før det skal dere varme opp for et visst Guns N’Roses på Valle Hovin?

– Ja, og det er bare den konserten vi er med på. Vi hadde faktisk akkurat blitt enige om å ikke gjøre oppvarmingsjobber lenger, spesielt så lenge det fortsetter å gå bra for oss. Vi har for stor produksjon og greier med oss rett og slett. Men så ringte de da og spurte om vi ville varme opp for dem, og da måtte jo vi nesten bare si ja. Et solid kryss a bucketlista. Man kan jo bare ikke si nei til noe sånt, spesielt ettersom vi aldri har spilt med de før og det antageligvis blir den eneste sjansen. Så vi gjør et unntak denne gangen, og det blir bra med Valle Hovin og ettermiddagssol selv om vi høyst sannsynlig bare komme til å spille rundt åtte låter eller noe. Vi har jo spilt på Valle Hovin før og det er hva det er, men det er selvsagt gøy og jeg elsker å spille ute. Og vi vet at vi kommer til å få meget bra sparringmotstand i Guns så det blir garantert en bra konsertkveld.

Først publisert i Norway Rock Magazine #2/2018