Fear Factory – Maskinmenneskets tidsalder

Norway Rock Magazine ble sluppet inn i det aller helligste, altså selve turnébussen, rett etter soundcheck for å oppdatere oss på hva skrekkfabrikken holder på med om dagen. Sjølveste riffmeister Dino Cazares var vert for anledningen og kunne opplyse om både hist og pist, dog litt mer tilbakeholden på detaljene om forhenværende bandkamerater.

Tekst: Sven O Skulbørstad
Foto: Stephane Cabral

Livefoto: Ellen Palmeira

Først av alt; Velkommen tilbake til Norge, det har vært en stund siden nå?
– Nå husker jeg faktisk ikke helt sist jeg var her, men det kan ha vært så sent som i fjor bare. Veldig vanskelig å huske spesifikt fra år til år, men jeg vet vi har vært her med Metallica i 2010 og jeg er helt sikker på at vi har vært her minst en gang til etter det. Det kan kanskje ha vært rundt 2013 med Devin Townsend. Uansett er jeg veldig glad for å være tilbake igjen nå.
Hvordan har fansen mottatt deres siste album «Genexis»?
– Det går ganske så bra, skiva har gjort det veldig bra hjemme i Statene og rimelig bra også her i Europa. Fansen ser virkelig ut til å like den godt, men ettersom vi i løpet av de siste par årene har mest gjort konserter i anledning «Demanufacture» sitt 20-års jubileum er denne turnèen egentlig første gang vi har anledning til å vise våre fram nye låter live.
Det lurte jeg egentlig på da jeg leste om jubileumet til «Demanufacture» og at dere er i ferd med å gjøre det samme for «Obsolete»…
– Nei, det er feil. Den blir ikke 20 før i 2018, så det er ingenting som skjer nå. Problemet er når vi kanskje nevner i et intervju i en bisetning at det er noe vi kunne tenkt oss å gjøre en gang, så ender det plutselig opp som overskrift også vil folk tro at det skjer nå selv om det da ikke er før om over et år. Men selvfølgelig er jo det den neste skiva vi vurderer å gjøre et nytt 20-års jubileum for, åpenbart. Men akkurat nå turnerer vi for «Genexus» her i Skandinavia og resten av Europa før vi drar tilbake til Statene for å gjøre resten av turnéen der, og når den er ferdig mot slutten av året går vi inn i studio for å lage et nytt album vi håper å få ferdig så vi kan komme tilbake til Europa neste sommer. Så når den turnéen er over er det mulig det blir en turné i anledning 20-års jubileet til «Obsolete». Så som du skjønner vil det uansett bli en stund til, men våre fans er allerede spent og gleder seg.
Jeg syntes det hørtes litt rart ut at dere hopper fra det ene 20-års jubileet til det andre og febrilsk presser inn en tredje turné midt i mellom.
– Ja, hvis man bare leser overskriftene skjønner jeg at folk misforstår men det er da både flere turnéer og skive før den tid som vi rekker fint før 2018 og da får vi se om det blir tid til den slags.
Hvor lenge har dere vært på veien med nåværende turné? (Anmeldelse av konserten på John Dee, Oslo her!)
– Vi har holdt på i ca tre uker og har en tre-fire konserter igjen før vi drar hjem for en liten pause i september, og setter i gang igjen fra oktober til november. Når det er unnagjort setter vi i gang med en ny skive. Vi prøver å holde oss så opptatte som mulig. Det er så enkelt som at jo mer du slapper av jo mindre penger tjener du – vi må alle overleve og betale regninger. I enkelte land i Europa er folk flinke til å støtte opp om kunst så artistene kan overleve basert på kunsten de skaper, men hjemme i Statene har vi det ikke sånn. Vi må holde oss i gang, holde oss i geskjeft. Det er derfor enkelte band turnérer like mye – for de trenger det rett og slett ikke og på den måten er de heldige hvis du skjønner hva jeg mener.

Dere merker vel stupende platesalg som alle andre regner jeg med?
– Platesalg har jo blitt fullstendig utdatert i forhold til hva det pleide å være, og jeg hører at iTunes skal helt slutte å selge skiver i løpet av de neste par årene og gå over til en ren strømmetjeneste som Spotify. Så jeg aner ikke hva som kommer til å skje fremover. Men vinylskiver selger jo brått igjen, hvilket er rart for en hel del personer hører ikke engang på vinyl – de kjøper det bare for å si at de har. Flesteparten av de har vel ikke engang en platespiller, men det er jo en kul ting for folk å kjøpe, det er en kul ting å eie. Et lite stykke nostalgi om du vil.
Ser dere noen forskjell i publikum i forhold til tidligere? Jeg vet at en hel del artister ikke er spesielt glad i mobilbruk under konsertene deres, hvordan stiller du deg til det?
– Jeg bryr meg egentlig ikke. Hvis noen kjøper billett til konserten og kommer, selv om han skulle få det for seg å gjøre fra seg på gulvet – hva angår det meg? Jeg er der for å fremføre og lage et show og da kan publikum gjøre akkurat som de vil. Skulle de klatre på hverandre, kanskje til og med ha seg med hverandre – kjør på. Drar noen frem en telefon for å filme konserten kommer det til å låte drit allikevel så det bryr meg ikke i det hele tatt. Det plager ikke meg, men jeg vet det plager en del andre. Javel – jeg respekterer det på en måte, men når enkelte betaler opptil tusen kroner billetten – i enkelte tilfeller flere tusen kroner for en billett så mener jeg de har retten til å gjøre hva de vil. Men dette er nå bare min egen mening, og det trenger nødvendigvis ikke være andre artisters mening. Av en eller annen grunn virker det å stort sett være vokalister som har problemet – om de slår telefonen ut av henda på tilskuere eller til og med stopper konserten og skjeller ut de som filmer. Hva spiller det for rolle egentlig? De burde vel strengt talt fokusere på å gjøre konserten spør du meg. Hvis noen vil gjenleve konserten igjennom telefonen i etterkant så går det helt fint. De har allerede betalt for billetten så de kan få gjøre hva de vil og nyte konserten på hvilken som helst måte. Men når det er sagt; Ikke kast ting på meg, for da blir det noe annet. Kommer noen opp på scenen og ikke hopper av fort nok så vil de bli kastet av og enkelte ganger kastet ut. Det er vår scene på vår konsert så det blir en helt annen situasjon. Utstyr kan bli ødelagt og ting kan bli skadet. Men holder man seg blant publikum og ikke skader folk eller ødelegger ting, gjør hva du vil.
– Du nevnte at dere allerede har planer om et nytt album i nær fremtid, har dere noen idéer om hvilken vei dere vil gå med det?
– Bra spørsmål, nei det har vi ikke. Men jeg stresser aldri med sånt for jeg har aldri noe problem med å komme opp med riff når det gjelder. Jeg har jo ideér til riff, men jeg kan ikke sitte å fortelle hvilken konseptuell retning skiva kommer til å gå ettersom det ikke har vært et tema mellom meg og Burton (C. Bell, vokalist) enda. Men det skjer snart, når denne turnéen er over skal vi nok sette oss ned og finne det ut.
– Skriver dere tekster sammen?
– Nei, jeg vil tippe at Burton skriver omtrent 90% av lyrikken men jeg hjelper til hvis han kanskje står fast og jeg kan bidra med en tekstlinje her og der. Men alt i alt ikke så mye. Jeg vil si at jeg har en bra oversikt på ord som låter bra, noe så enkelt som at enkelte ord eller konsonanter lyder bedre enn andre i forhold til musikken– og der blander jeg meg inn en del. Jeg vil vel si at det er det eneste jeg er flink til når det gjelder lyrikk. Vi blir enige om konseptet vi vil gå for i forkant også skriver Burton det aller meste i forhold til det.

Hva er egentlig konseptet bak «Genexus» med tanke på at forløperen «The Industrialist» hadde en veldig spesifikt handling?
– Først av alt er ordet «Genexus» et ordspill mellom ordet genesis som betyr tidens begynnelse og nexus som betyr forbindelse. Og i vår historie betyr det rett og slett tidsalderen der menneske og maskin har blitt til én. Siden dag én har vi sunget om forskjellene mellom de to og krigene dem imellom, men i denne historien har de da kommet sammen. Det er selvsagt andre elementer og handlinger skiva igjennom, men krigen det nå mer handler om er mellom halvblods, altså halvt menneske/halvt maskin, og fullblods – det er fortsatt masse drama som skjer. Men det er jo alltid på våre skiver. Kanskje neste skive skal handle om festing og drikking, kanskje vi gjør et Mötley Crüe-album, haha. Nei, det er nok ganske stor mulighet for at den kommer til å handle om teknologi den og.
– Jeg vet jo at det har vært en del problemer med tidligere bandkolleger med feider og søksmål. Hvordan ligger dette an nå om dagen, er det fortsatt en sak?
– Nei, det hører fortiden til. Det er over.
Holder du på med noe ved siden av Fear Factory? Sideprosjekter og liknende?
– Når det kommer til musikk har jeg et prosjekt gående som heter Asesino sammen med Tony, som nå også trakterer bass i Fear Factory, og vi har et par konserter fremover. Jeg blir jo 50 i år, faktisk allerede neste måned så vi har noen greier planlagt rundt da for å feire det på vår måte. Da kjører vi både eget materiale, men også noen coverlåter av et av mine andre band Brujeria og et par Slayer-låter så det blir moro. Så rundt den 9. og 10. september kommer vi til å invitere venner, bekjente og fans til San Diego og Los Angeles for en aften fylt med sombreros og tequila, Coroña og piñata. Full pakke. Jeg har én hobby foruten å tilbringe tid med kone, bikkje og familie og det er joggesko. Jeg er en skikkelig «sneakerwhore» og kjøper, selger og trader. Spesielt sjeldne som man kan finne her i Europa som ofte skiller seg ut fra de vi har hjemme, andre farger, andre mønstre eller hva som helst. De er jeg spesielt interessert i og prøver så ofte jeg kan å få med meg hjem for å samle på eller trade med venner.  

Først publisert i Norway Rock Magazine #3/2016