Fay Wildhagen | Borders

Warner Music Norway

Etter å ha seilt seg rett inn i norsk musikkindustri med debuten «Snow» fra 2014 og ettersigende levert konserter fra ypperste hylle er det nå på tid med oppfølgeren. Noe overraskende ved første gjennomlytt da det finnes langt mindre gitar enn sist, men det vil ikke si at det mangler så mye allikevel da det finnes veldig mye krydder rundt låtene her.

Det begynner ganske rolig i «When I Let Go», som bygger seg sakte med sikkert opp til et ekstremt stort refreng på slutten og er en meget bra start på albumet. Får en slags «slutten av en film»-følelse av saken, noe som utelukkende er ment som et stort kompliment. Taktschizofrene «Leave Me To The Moon» følger opp på en forbilledlig måte og sikrer en meget bra start på et lovende album.

Vi har fått høre singelen «Awake» en stund allerede, og man kan trygt si at dette er den klart roligste og enkleste låta på «Borders» og et forståelig singelvalg i sånn forstand. Man kan kalle den for en liten pustepause før skivas absolutte høydepunkt, nemlig tittellåta som til tider låter så stort og enormt at det tar pusten fra en. Den begynner dog veldig rolig med Fay sin vakre vokal over noen syntheffekter som bygger seg sakte men sikkert opp mot høydepunktet som utfolder seg etter drøye fire minutter og vokser seg større og større helt til den brått går over i et veldig rolig og pent pianoparti. En monster av en låt rett og slett.

Flere høydepunkter kan nevnes i «New Again» med nye store refreng. Hun nøler ikke med å kline til der det trengs, og følelsen av at dette kan bli ubeskrivelig mektig i livesetting er på sitt største under denne låta. Samme gjelder for «Soldier» med den sterke tekstlinja «I’m a soldier with a thousand faces on my shoulder» og samme ekstreme dynamikk fra helt ned til helt opp. En kul oktaveffekt på vokalen trekker også opp. Den nydelige duetten med Thomas Dybdahl må også nevnes, nemlig «Oh, My Love» som består av kun de to med hver sin gitar og stemmer som passer perfekt til hverandre.

Hun beviser i aller høyeste grad at hun ikke er noen døgnflue med «Borders» og gir oss her et album som låter langt fra forventet, men samtidig er absolutt innenfor forventningene og vel så det. Med tanke på alle lagene som finnes i de aller fleste sporene på skiva er jeg ekstremt spent på hvordan hun løser det live. Men det har jeg joggu tenkt til å finne ut.

5/6  |  Sven O. Skulbørstad

Utgivelsesdato 21.september 2018