En Minor | When The Cold Truth Has Worn Its Miserable Welcome Out

Season Of Mist

Hva i all verden er dette for sutring? Den tanken var med meg et par runder av denne skiva. Samtidig var det et eller annet som gjorde at dette måtte høres mer. Og det igjen ledet til et etter hvert så hyggelig album. Men la oss gå mange år tilbake. Før Philip Anselmo ble kjent som vokalist i Pantera. Som niåring skaffet han seg en gitar, men var ikke i stand til å spille andres låter, så han laget sine egne. Dette er skjelettet til det som nå utgis som En Minor. Vi snakker her om depression-core prosjektet hvor Anselmo sitter i lederstolen, med en del gjester. Jeg har aldri hørt vokalen hans så dyp. Musikalsk er vi i et tungsindig Nick Cave, Tom Waits, Leonard Cohen rike, blandet med litt folklore. Åpningen “Mausoleums” og “Love Needs Love” er veldig rolig melankoli, mens mange sikkert har hørt singelen “Blue” som er en mer uptempo sær sak. Selv har jeg falt veldig for de låtene som ligger midt mellom dette, som “Dead Can’t Dance” og “Black Mass”. For meg er dette det mest spennende Anselmo har kommet opp med etter Pantera. Ja, hvis vi ser bort fra det han gjorde i Necrophagia da. (Intervju med Phil Anselmo i neste nummer av NRM!)

4/6 | Ronny Østli

Utgivelsesdato 04.seeptember 2020

, ,