Eclipse – en leksjon i energi, melodi og effektivitet

Svenske Eclipse har gradvis skapt seg et større og større navn, og er nå også i ferd med å gjøre seg bemerket i Norge, ikke minst takket være årets kanonutgivelse «Armageddonize». Norway Rock var på en av Sverigeturneens første konserter, og tok en frokostprat med bandets frontmann, vokalist og låtskriver extraordinaire Erik Mårtensson over en kaffe på hotellet, ikke bare om Eclipse, men også hans mange bidrag som låtskriver og produsent for et mylder av andre band.

Tekst: Geir Amundsen
Foto: Karl-Filip Karlsson
Livefoto: Terje Dokken

– Dere har akkurat begynt turneen for den nye skiva «Armageddonize» – hvordan har det gått hittil?
– Joda, vi startet i Stockholm, det var kanon og fullt hus! Og i forgårs spilte vi i Malmö, der trakk visstnok vi flere folk enn det (hovedattraksjon) Gus G gjorde.
– Skulle bare mangle – han er jo ikke viden kjent som soloartist akkurat – kun som Ozzys nyeste gitarist. Var dere forband?
– Nja, vi ble kjørt som «Special Guests» med en drøy times spilletid, et annet band åpnet.
– Men hva i helvete er feil med folk her i Trollhättan? Her har dere levert Årets Skive til strålende kritikker verden over, og så kommer det 20 stykker!? På en fredags kveld? Va fan?
– Jeg har ingen anelse. Vi har riktignok aldri vært her før, og vi er bare en halvtime fra Gøteborg, hvor vi spiller i kveld, men der skal billettsalget gå riktig bra. I går var det helt krise, min mor hadde klart å skru bedre lyd! Lydmannen hadde ikke anelse på hva en eneste av knappene på miksebordet gjorde! Så jeg skrudde lyd på bandet til lydsjekken, men da vokalen så kom inn, knelte jo resten av lydbildet! Den akustiske gitaren kunne vi overhodet ikke høre, så derfor måtte vi kutte ut et par låter. Helt sjukt. Rockbaren er et kult sted å drikke øl på, men ikke å spille på! Men de få som var der, har krav på en bra konsert likevel – til og med de som ikke har hørt oss før. Forhåpentligvis kjøpte de skiva og snakker varmt om oss til kompiser, så blir det mer folk neste gang.
– Det er vel neppe høydepunktet i bandets karriere – hva regner du selv som den feteste konserten dere har gjort?
– Konserten i Stockholm nylig er en kandidat! Og vi har gjort det bra i Madrid og Barcelona, der kommer det 4-500 stykker og det er fantastisk stemning og allsang hver gang! Vi trodde at det skulle komme femten stykker der, så det var en kjempeoverraskelse. Vi trekker faktisk mere folk i Spania enn i Sverige. Svenskene er kanskje ikke så flinke til å støtte egne band – man skal liksom ikke komme her og tro at man er noe!

– Nok om det! Dere har akkurat levert det jeg regner med er mitt Årets Album 2015. På en foreløbig andreplass kommer skiva til Revolution Saints, med folk fra Journey, Whitesnake og Night Ranger – og der covrer de en gammel Eclipse-låt, «To Mend A Broken Heart».
– Haha, ja, hvor kult er ikke det?
– Når fikk du vite at de skulle spille inn den?
– Mens de jobbet med skiva. De har jo ikke hatt tid til å møtes for å skrive sammen, så Frontiers har plukket ut låter som de har forelagt bandet. Jeg har faktisk tre låter på den.
– Pluss «Strangers To This Life» og «Dream On»?
– Ja, «Dream On» het egentlig «Hold On», men de har endret litt på teksten og gitt seg selv kredit.
– Jack Blades er vel også kreditert den låta, men det var altså ikke du og han som satt i et rom med to kassegitarer og hamret ut den altså?
– Nei, han kan få 3% kredit for å ha finpusset litt på teksten og endret tittelen! Og så har jeg en tredje låt («Strangers To This Life») som jeg overhodet ikke liker lenger! Jeg tryglet produsenten om å ikke ta den med på skiva til Revolution Saints! Fjern den! Men de likte den så godt at den kom med likevel.

– Du har jo skrevet låter for utrolig mange andre artister, fra Revolution Saints til Jimi Jamison og Giant. Hvordan gjør du det? Skriver du låten spesielt med den aktuelle artisten i tankene, eller bare banker du ut låt etter låt og gir bort det du ikke vil bruke i ditt eget band?
– Nei, når jeg blir bedt om å bidra med en låt til et band, så skriver jeg den til det formålet. Jeg har ikke noe arkiv med gamle kasserte låter som jeg donerer bort. Hadde jeg ikke blitt spurt, ville ikke låten eksistert. Jeg prøver alltid å lage en så bra låt som mulig når jeg blir bedt om å bidra. Er ikke låten bra nok, så kommer den ikke med, og da er jo alt forgjeves. Hadde jeg bare levert middelmådige B-låter, ville ingen etterspørre mine tjenester lenger.
– Så du har aldri gitt en låt til et annet band, hørt resultatet og tenkt «Faen, hvorfor beholdt jeg ikke den til Eclipse!?!»
– Nei nei, da er det jo bare å skrive en ny og enda bedre låt!
– Du gir jo bort gull, mann!
– Jo jo, men hvem faen vil ha låter av meg om jeg gir bort skitlåter? Folk tar kontakt med meg fordi de vet at de får bra låter, og ikke oppvarmet restemat.

– Tilbake til «Armageddonize»! Jeg har inntrykk av at den ble lagd særdeles kjapt? Jeg husker at du og jeg chattet i begynnelsen av oktober, og da satt du og gitarist Magnus Henriksson og skrev låter. Og jeg fikk det ferdige produktet av plateselskapet like før jul. Gikk det så kjapt altså?
– Ja. Jeg tror det gikk mindre enn tre måneder fra vi begynte å skrive første låten og til skiva var ferdig mikset. Vi hadde kanskje noen fragmenter av enkelte låter forberedt før, som refrenget på «Wide Open», og grunnideen til «Stand On Your Feet».
– Og resten ble altså skrevet fra september og ut høsten?
– Ja, vi hadde en skikkelig god kreativ periode, iblant skrev vi en låt om dagen, lagde en demo, ferdig, neste! Men da lagde vi bare helt enkle versjoner av låtene, med riff / vers / refreng x 2. Til slutt hørte vi igjennom alle disse demoene, og de som fortsatt føltes bra, selv i disse helt grunnbasisversjonene, de jobbet vi videre med og lagde mellompartier osv. De låtene som vi følte ikke hadde maksimalt potensiale røyk rett ut. Vi ville ikke bruke tid på låter som antagelig ikke var bra nok til å havne på skiva uansett.
– Jeg var overbevist om at dette var de elleve beste låtene dere hadde skrevet siden dere avsluttet arbeidet med «Bleed & Scream» for tre år siden.
– Nei nei, er du gal! Det er ingen eldre låter her.
– Men du har hatt tre år på deg til å lage låter siden forrige skive – og det virker som om du skriver låter 24/7.
– Ja, men alt til «Armageddonize» ble skrevet i høst. Etter «Bleed & Scream» begynte jeg å jobbe med låter til W.E.T.s «Rise Up», så jobbet jeg med Adrenaline Rush (hvor Erik spilte de fleste instrumenter, skrev brorparten av låtene, produserte og mikset), så jobbet jeg som produsent for Dalton, og i 2014 har jeg jobbet mye med skiva til Åge Sten Nilsens Ammunition (hvor Erik igjen spilte alt utenom trommer, produserte og skrev de fleste låtene) og jeg har vært mye i Norge og spilt med Åges Rock’N’Roll Adventure. Så det har gått i ett!

– Dere har fått ny bassist siden sist. Magnus Ulfstedt, som frem til nå har vært trommis, ikke bare for Jimi Jamison, men også for Eclipse før dagens trommis Robban Back. Det er jo litt spesielt!
– Ja, jeg vet! Det føles fortsatt litt merkelig, men det funker veldig bra.
– Var det fordi han var en god kompis av deg som du har holdt kontakten med?
– Ja, vi har spilt mye sammen. Han steppet inn som trommis for både W.E.T. og Eclipse på Frontiers Festival i Milano i fjor, for Robban var akkurat blitt pappa.
– Dere har også mistet deres keyboardist Johan siden sist, men han spiller på skiva?
– Ja, han har et ganske fremgangsrikt firma, og har bare hatt mindre og mindre tid disponibelt for bandet. Så vi ble enige om at han spiller på skivene og er med på den kreative delen der, men live er vi avhengige å ha en stabil besetning, og ikke ha ett bandmedlem som bare er med av og til. Vi klarer oss likevel.
– Så hva er planene for Eclipse resten av året, nå som skiva er ute og Sverigesturneen er i gang? Dere skal bl. a gjøre kombogigs med Åge Sten Nilsens Ammunition?
– Nja, det er bare en konsert på John Dee i Oslo i april. Vi har en del sommerfestivaler i både Sverige og Finland, og så har vi booket en måneds turne i sentral-Europa i høst, som headliner. Jeg måtte humre da jeg så hvilke band som skulle spille på Väsby-festivalen i Stockholm, for jeg har vært involvert i halvparten av de, med å produsere de her, korer for disse og skrevet låter for et tredje osv. Det er en liten verden!

– I kveld skal dere være gjester for Gus G i Göteborg, og han har med seg Jeff Scott Soto på vokal. Lukter det en aldri så liten W.E.T.- gjenforening på scenen i kveld?
– Nei, det skulle vi selvsagt gjerne gjort, men da får nok Jeff sparken av Gus, om han går på scenen og stjeler rampelyset før Gus skal på. Jeff er jo med som trumfkortet til Gus her i Sverige, og han ønsker nok å ha hans tjenester eksklusive.
– Jeff Scott Soto er viden kjent som Kongen av gjesteopptredener, så det hadde jo vært naturlig med en aldri så liten «Learn To Live Again».
– Ja, han synes det er morsomt, og han elsker jo å stå på scenen med en mikrofon, så vi har diskutert det – men det går ikke denne gang.
– Så hva er status på W.E.T. nå? Sist gang vi snakket, hadde dere ingen konkrete planer om å gjøre noe mer.
– Vi er ikke nedlagt! Vi kommer til å lage en ny skive, men det tar sin tid.
– Skjer det i år?
– Nei, det kan fort ta både ett og to år. Eclipse har fokus på vår nye skive nå, og Jeff har akkurat kommet ut med sitt Soto-prosjekt, og vi får bare se hvordan mottagelsen blir på den.
– Har du hørt Soto-skiva?
– Nei, ikke enda. Er den bra?
– Vet ikke helt hva jeg skal synes. Den er steinhard, med nedstemte metalgitarer – tidvis låter det mer som Alice In Chains eller Pantera fremfor klassisk Jeff Scott Soto.
– Han er veldig fornøyd selv ihvertfall, og han har hatt låtene ferdige i et par år, minst!
– Hva med samarbeidet med Åge Sten Nilsen og Ammunition? Hva er fremtida der?
– Joda, det fungerer helt utmerket, vi skal spille en del konserter i tiden fremover, og det gleder jeg meg til, det blir kult! Det ble en del kluss i tidsskjemaet siden skiva ble såpass forsinket, den skulle egentlig kommet ut i august. Og i Europa ble den ikke sluppet før i januar.

– Apropos det svensk/norske samarbeidet – hvordan forklarer du at Sverige har så mange suksessrike og fremadstormende rockeband, mens Norge nesten ikke har noe som helst?
– Dere har jo Jørn, og Åge! Nei, jeg tror det har skjedd noe i musikkmiljøet de siste årene – for ti år siden var det ikke akseptert å spille slik musikk som vi gjør, men det er det nå. Og vi har en sunn konkurranse med andre band som vi lar oss inspirere av – hvis H.e.a.t. gir ut en knallbra skive, så skal vi ha minst like bra lyd og bedre låter! Og etter å ha vært så mye i Norge det siste året, har jeg merket at nordmenn hører på svensk musikk – men svensker hører ikke på norsk musikk! Det eksporteres musikk inn til Norge, men ikke ut.
– Nei, det er metalbandene som er Norges fremste musikalske eksportartikler, ikke rock eller pop. Og ja, det er ingenting i veien for at artister som Kent eller Ulf Lundell kan synge på svensk på norsk radio, men Kaizers eller Dum Dum Boys ville aldri i verden bli spilt på radio i Sverige.
– Akkurat! Jeg tror kanskje norsk rock trenger ett lokomotiv som kan bane veien for de andre, åpne dørene og vise hvordan det kan gjøres.

Opprinnelig publisert i Norway Rock Magazine #2/2015

,