Kategorier
Nyheter Skiver

Dukes Of The Orient | Dukes Of The Orient

Dukes of the Orient betyr altså Orientens Hertuger – og Orienten er som kjent en gammel betegnelse på det fjerne Østen, eller Asia. Og tro det eller ei, men Dukes of the Orient høres nøyaktig ut som Asia. Men det er ikke helt tilfeldig. Hertugenes sanger og bassist John Payne var nemlig frontmann i Asia i 15 år, fra 1991 til 2006, og satt igjen med svarteper da orginalbesetningen bestemte seg for å gjenforenes, med John Wetton (R.I.P.) i stedet for Payne.

Frontiers

Dukes of the Orient betyr altså Orientens Hertuger – og Orienten er som kjent en gammel betegnelse på det fjerne Østen, eller Asia. Og tro det eller ei, men Dukes of the Orient høres nøyaktig ut som Asia. Men det er ikke helt tilfeldig. Hertugenes sanger og bassist John Payne var nemlig frontmann i Asia i 15 år, fra 1991 til 2006, og satt igjen med svarteper da orginalbesetningen bestemte seg for å gjenforenes, med John Wetton (R.I.P.) i stedet for Payne. Han fortsatte likevel freidig nok å turnere under navnet Asia featuring John Payne, og rekrutterte den amerikanske keyboardisten Erik Norlander, kjent fra Roswell Six og Last In Line. Med seg hadde de to andre ex-Asiamedlemmer, gitarvirtuosen Guthrie Govan (kjent fra Steven Wilsons band) og trommisen Jay Schellen (Yes, Unruly Child, World Trade, Hurricane…), som sammen med Payne ga ut en skive under navnet GPS i 2006. Da John Wetton døde i januar 2017, innså de heldigvis at det ville bli litt smakløst å gi ut skive under Asia-navnet nå, og ergo oppsto Dukes of the Orient, som i praksis er en duo bestående av Payne og Norlander, selv om både Govan og Schellen bidrar på skiva. Det resterende gitararbeidet utføres av ikke ueffne karer som Jeff Kollman (Glenn Hughes band) og Bruce Bouillet (Racer X og The Scream).

Det var historietimen, hva så med musikken? Som nevnt høres det akkurat ut som Asia. Og det høres ut som veldig bra Asia. Det oser av assosiasjoner til både debuten “Asia” og “Alpha”, som ingen av disse musikerne var involvert i. Men liker du Asia, så kan du trygt sprinte til din platepusher nå. Hvis ikke, kan du styre langt unna. Det er bunnsolid i alle departementer, også kompositorisk, fra åpningen “Brother In Arms” via gullkornet “Amor Vincit Omnia” til det avsluttende timinutters eposet “Give Another Reason”. Det er aldeles strålende, og selv om du fortsatt hulker deg i søvn på grunn av John Wettons dødsfall, så føles det godt å vite at noen bærer fakkelen videre, selv om det kan se ut til at Asia fortsetter med Billy Sherwood i Wettons rolle. Men som sagt, liker du Asia, så bør du definitivt sjekke ut debuten til Dukes of the Orient. En av årets mer hyggelige overraskelser.

5/6 | Geir Amundsen

Utgivelsesdato: 23.02.2018