Diamond Head | Diamond Head

SGM

Åpningsriffet på Diamond Heads sjuende studioalbum sveiper lytteren tilbake til 1982 og selve hjertet av bandet. Idet nyrekrutt Rasmus Andersen fyller lungene og gir sanglig liv til Brian Tatlers gitargemytt, har enhver Diamond Head-fan lov å tørke øyesekreter. Den danske vokalistens timbre og fraseringer ligger så tett opptil Sean Harris som menneskelig mulig. Og det gjøres lekende uaffisert og naturlig…

Englendernes Nick Tart-frontede album hadde sine øyeblikk, særlig ”All Will Be Revealed” bød på et par memorable innspillinger, men disse kan ingenlunde måle seg med årets selvtitulerte bragd. Kvintettens målsetning har vært å tilvirke ei skive som favner bandets komplette ånd – inkludert symfonisk-eksperimentelle ”Canterbury” – og oppgaven løses med glans. Riktignok yter materialet flest sammenfall med ”Lightning To The Nations” og ”Living On Borrowed Time”, men her forekommer også glimrende sekvenser fundert på mørke, akustiske gitarer, orkestrerte synthesizere og messende kor – alltid med Tatlers distinkte akkordspråklige sinnelag i bunn. Ikke overraskende favoriseres de tunge, ettertenksomme stykkene – ingen Diamond Head-patriot er rustet å stå imot praktfulle ”Set My Soul On Fire”, favoritten ”All The Reasons You Live” eller det flotte, østlig-dynamiske droneeksperimentet ”Silence”, hvilket illuminerer noe Tatler burde arbeide mer med.

Av repertoarets temposterke rockenummer kommer særlig ”See You Rise” og ”Bones” heldig ut. Klassisk, autonom og melodiskikket tungrock blir neppe særlig mye bedre i inneværende år. Og endelig slippes ei Diamond Head-skive på vinyl igjen. To the Devil I’m Due, kurrer jeg, og bukker pent.

4,5/6 | Geir Larzen

Utgivelsesdato: 11.03.2016