Thomas Dunne Books
Det virker som om enhver tulling som noensinne har gitt ut en skive nå også skal gi ut en bok, og litt for ofte faller disse selvbiografiene inn i en av to kategorier. Du har de som skal gi detaljerte beskrivelser av sin oppvekst, skolegang og familie i den første halvdelen, uansett hvor hverdagslig og uinteressant det måtte være, og deretter en kjapp gjennomgang av sin musikerkarriere, helst med fokus på de første årene (som f.eks Lou Gramms bok). Og så har du de som skal prøve å overgå «The Dirt» og smører så tjukt på at man bare sitter og himler med øynene og mumler «Ja særlig!» mens man leser. (Hei, Paul DiAnno!) Heldigvis faller ikke biografien til Dennis Dunaway inn i noen av disse kategoriene.
De mest historieløse av dere vil kanskje lure på hvem denne Dennis-fyren er, men det er selvsagt en av grunnleggerne av bandet Alice Cooper som eksisterte fra 1967 til 1974, og en av rockens mest innovative bassister. Fra første side fremstår hele historien som troverdig og autentisk, selv om dialogen tidvis er mye mer detaljert enn man kan forvente at mannen kan erindre 45 år senere, og han gir seg selv æren for svært mange av ideene som formet bandet Alice Cooper før vokalisten ble soloartist. Han tar til og med kredit for Coopers karakteristiske øyesminke og scenepersonlighet.
Men det er underholdende hele veien, spesielt når bandet emigrerer fra hjembyen Phoenix i Arizona til Los Angeles, og begynner å omgås med The Doors, Pink Floyd, Frank Zappa og Jimi Hendrix. Og er man fan, så blir man nesten litt lei seg når man kommer til kapitlene hvor frontmannen blir mer og mer isolert fra sine gamle venner, som får stadig mindre oppmerksomhet fra fans og media. En lettlest og fornøyelig bok som du lett pløyer gjennom på et par kvelder, med «Love It To Death», «Killer», «Schools Out», «Billion Dollar Babies» og «Muscle Of Love» som det selvsagte akkompagnementet.
4,5/6 | Geir Amundsen
Utgivelsesdato: 09.06.2015