Def Leppard | Diamond Star Halos

Universal

Få artister kan skilte med suksess på høyde med det Def Leppard har opplevd i sin 45-årige karriere. Nå er de ute med sin tolvte fullengder, «Diamond Star Halos», deres første siden 2015-utgivelsen «Def Leppard». Og når Def Leppard sier ‘fullengder’, mener de det. Her smeller de til med 15 låter, hvorav to faktisk er i duett med Alison Krauss. Mon tro hva Robert Plant mener om det?

Åpningssporet «»Take What You Want» er et friskt pust, og gir forhåpninger om en ny klassiker fra det britiske bandet, men makter de å holde det gående i 15 låter? Nja, allerede på spor to og tre, henholdsvis singelen «Kick» og «Fire It Up» føles det som om samlebåndet er i gang. Allsangfaktoren er som vanlig på plass, og det er lettfordøyelig rock, som Def Leppard alltid har vært flinke til, men vi vet alle at disse gutta kan bedre. «This Guitar» er første spor med Alison Krauss, og naturlig nok glir vi inn i country-land. En fin ballade signert Phil Collen og LA-keyboardist og produsent CJ Vanston, men det er ikke mye Def Leppard over det. Først på «All We Need» kommer de velkjente gitarfillene til sin fulle rett, og Def Leppard-signaturen er tilbake.

Joe Elliotts stemme er fortsatt lett gjenkjennelig, og om han presterer like bra live som han gjør her, er det duket for noen fine kvelder med Def Leppard for de som skal se de live. «Angels (Can´t Help You Now)» er en nydelig ballade, med et vakkert pianoarrangement, og har blitt en av favorittene fra skiva. Avslutningssporet «From Here To Eternity», signert bassist Rick Savage, må være den mest episke låta Def Leppard har produsert. En leken sak i 6/8 som gir et verdig punktum på plata.

Produksjonsmessig har de beveget seg et stykke unna stilen de var banebrytende i å presentere. Denne gangen har de valgt en mer tradisjonell produksjon, uten massive synther og elektroniske trommer, selv om Rick Allen fremdeles bruker elektroniske hjelpemidler. Lydene de har valgt på trommene er akustiske lydbanker, noe som gir et mer analogt lydbilde. Duettene med Krauss oppleves som noe malplassert, til tross for at det er fine låter, og totalinntrykket heller mot at de hadde vært tjent med å forkorte spilletiden på over en time noe. 15 låter er mye, og det skal et eksepsjonelt godt sett med låter for å holde dagens lytter fokusert såpass lenge. Like fullt er det fint å høre at Def Leppard fremdeles er i stand til å lage fine plater, og jeg vil anta at den blir å finne på mange spillelister framover. (Se ikke bort ifra et intervju med gitarist Phil Collen i neste nummer av NRM!)

4,5/6 | Jan Egil Øverkil

Utgivelsesdato 27.mai 2022