Crossing Rubicon | Perfect Storm

Frontiers

Plateselskapet Frontiers har gjentatte ganger blitt kritisert for å resirkulere band, låtskrivere og produksjoner på en måte som gjør at alle nye plateslipp virker som de er servert fra samme lunkne suppegryte. Kritikken er muligens til dels berettiget, men en gang i blant glimter de til. Dette er en av de gangene.

Årsaken – og aberet – er at gruppa Crossing Rubicon består av navn som for Frontiers typiske publikum er ganske ubeskrevne blad. Det kan nok medføre at denne utgivelsen går mange AOR-fans hus forbi. I førersetet sitter Cenk Eroglu, en tyrkisk produsent, låtskriver og gitarist. Og når jeg sier gitarist, så blir det ikke feil å si gitarist av episke dimensjoner. Dette er ikke bare nok en langhåra dude som har terpet skalaene sine på gutterommet, men en musiker som har funnet sin stemme og som best kan plasseres et sted mellom Steve Lukather og Reb Beach både med tanke på uttrykk, sound og finesse. Dette var dessuten mannen Kip Winger oppsøkte for å skape sitt mesterverk “From The Moon To The Sun”.

Selv om Frontiers foreslo en rekke velkjente vokalister, plukket Cenk noe uventet ut John Bisaha til å fronte prosjektet. Bisaha en amerikansk vokalist best kjent som frontmann for The Babys siden 2013. Johns stemme har en naturlig plass i AOR-landskapet til Crossing Rubicon. Han er ingen vokal-akrobat, men byr på en no-nonsense rockeopplevelse à la Lou Gramm.

Debutalbumet “Perfect Storm” består av elleve AOR-spor som med få unntak unngår klisjeene og fremstår som smakfulle, sofistikerte (jeg mener, valthorn, liksom) og solide. Låtene er varierte nok til å skape interesse gjennom hele skiva og samstemte nok til å gi en god gammeldags album-følelse. Det er faktisk vanskelig å plukke favoritter, men sporet “Scar” er en delikat, sløy låt som fort kunne tilhørt Kip Wingers soloalbum nevnt tidligere. Cenks tenåringssønn Reis Ali Eroglu trakterer trommene med en fantastisk moden time – og det gjennom hele albumet (med unntak av “Crash & Burn” der Pat Mastelotto fra Mr. Mister gjør en velkommen gjesteopptreden) samt avslutter på en høydare med den mer progressive “Time (Without You)”. Reis Alis storebror Efe har også en hånd med gjennom hele “Perfect Storm” og er som sin far en gitarist i særklasse. Låta “Cry Me A River” er en uptempo melodisk feelgood-låt med anerkjennende nikk mot Totos “Caught In The Balance”. Denne låta kan få enhver ansvarlig bilfører til å tråkke gassen i bånn. Gitarsoloen her er også hinsides gøyal.

Dette er ikke et banebrytende album. Det er det heller ikke ment som. Hensikten er å hylle den modnere siden av 80-talls AOR og det har Crossing Rubicon uten tvil klart med “Perfect Storm”, til glede for fans av Toto, Foreigner, Bad English og øvrige konsumenter av voksne akkordprogresjoner.

5/6 | Linda Mills

Utgivelsesdato 08. juli 2022