Kategorier
Skiver

Cirith Ungol | Forever Black

I likhet med Manilla Road er Cirith Ungol et av disse bandene man knapt tok i med ildtang på 80-tallet, men som fikk sin renessanse på 2000-tallet. Deres selvfinansierte debutalbum “Frost And Fire” fra 1981 er en god oppvisning i episk fantasy metal, og utover samme tiåret kom en del godbiter for oss som ikke bare sverget til hva som toppet billboard.

Metal Blade

I likhet med Manilla Road er Cirith Ungol et av disse bandene man knapt tok i med ildtang på 80-tallet, men som fikk sin renessanse på 2000-tallet. Deres selvfinansierte debutalbum “Frost And Fire” fra 1981 er en god oppvisning i episk fantasy metal, og utover samme tiåret kom en del godbiter for oss som ikke bare sverget til hva som toppet Billboard. “Forever Black” er amerikanernes femte ablum, og første siden “Paradise Lost” fra 1991. Det starter ganske friskt med “Legions Arise”, etter introen “The Call”, en ganske uptempo låt som låter veldig powertrio, selv om vi har med en kvintett å gjøre. Det jeg mener er at det låter organisk og rett i trynet, men samtidig har de de episke undertonene vi finner på “Frost And Fire”. Tempoet senkes i “The Frost Monstreme”, som starter med et tøft riff. Når det detter ned og hakker i verset er vi i et området som låter veldig traust, noe som dessverre preger store deler av plata. Tittelkuttet og “Stormbringer” er også “gode” eksempler på dette trauste. “Before Tomorrow” er en catchy gitardominerende låt som jeg liker godt. Dagens besetning på fem består av hele tre som har vært med siden syttitallet, inkludert vokalist Tim Baker, så at Cirith Ungols identitet er til stede hersker det ingen tvil om.

3,5/6 | Ronny Østli

Utgivelsesdato 24.april 2020