Chickenfoot | Best + Live

(ear Music)

Forventningene var store da supergruppa Chickenfoot annonserte sin eksistens og debutskive i 2008 – det kunne da umulig slå feil med et band bestående av Van Halen-duoen Sammy Hagar og Michael Anthony i tospann med gitarvirtuosen over alle gitarvirtuoser Joe Satriani og Red Hot Chili Peppers-trommisen Chad Smith?

Men totalt sett var ikke Chickenfoot summen av sine enkeltdeler. Debutskiva hadde sine øyeblikk, men det var de færreste som ble blåst i bakken av totalen. De fire herrene så dog ut til å hygge seg kraftig i hverandres selskap, og dette var tydeligvis ikke noe de gjorde for økonomisk gevinst – de tjener alle, kanskje med unntak av Anthony, bedre på sine solokarrierer/bandkarrierer enn i et nytt band.

En ny og bedre andreskive med det sære navnet «III» fulgte i 2011, og så ble det stille, med unntak av den sammenraska liveskiva «LV» i 2012. Og nå er det da altså av en eller annen grunn gitt ut en dobbel samle-/liveskive med den beskrivende tittelen «Best + Live». Hvorfor det er et behov for en Best Of-skive etter å ha gitt ut to studioskiver, må fåglorna vite. CD1 består av fem låter fra hver av disse, og fansen har selvsagt disse ti låtene fra før. Her er også en ny låt ved navn «Divine Termination» som er helt grei – den høres veldig ut som Deep Purple av nyere dato, i den grad at jeg fortsatt blir overrasket når det ikke er Ian Gillans vokal som kommer inn.

Livesporene er hentet fra den framifrå DVDen «Get Your Buzz On – Live» fra 2010, og er du fan, så har du også den fra før. Her er i praksis samtlige låter fra debutskiva, bare med bonussporet «Bitten By The Wolf» i stedet for «Runnin’ Out», pluss coverversjoner av The Who’s «My Generation» (Ja, den trenger vi å høre flere versjoner av!) og Montroses «Bad Motor Scooter». Her er også en cover av Deep Purples «Highway Star» som i hvert fall undertegnede allerede hadde i CD-samlinga, på Purple-tributeskiva «Re-Machined». Ingenting fra Chickenfoots andreskive altså.

Så totalt sett er det litt uforståelig hvem denne skiva er myntet på – fansen har alt fra før, med unntak av en ny låt som ikke rettferdiggjør innkjøp av en dobbelt-CD. Og er man ikke fan, så kjøper man vel ikke en dobbelskive uansett. Når det er sagt, så er det mye bra musikk her – låter som «Different Devil» og «Sexy Little Thing» er blant de beste låtene Sammy Hagar har lagt vokal på, og det er alltid en fryd å høre Joe Satriani fyre løs – det er kun i Chickenfoot du kan høre ham i et fullt rockeband-kontekst, og ikke bare instrumentalt. Det er veldig få samleskiver som står stødig på egne (kylling)bein, og dette er ikke en av dem – den føles bare… overflødig.

3/6 | Geir Amundsen

Utgivelsesdato: 10.03.2017

Les også: Chickenfoot – Fra I til III på bånnstødige kyllingbein