Cats In Space | Too Many Gods

Cargo

Cats In Space påstår at de vil gjenskape rockens gyldne 70-tallsepoke a la ELO, 10CC, Queen osv, men den amerikaniserte vokalen (veldig skuffende, siden jeg ellers er ganske glad i engelske Paul Manzi, mest kjent fra Arena) og en kjedelig gitarlyd gjør at det ofte ender opp med å låte som standard puddelrock istedet.

På sitt beste er det en pastisj av radiorocken som band som Chicago, REO Speedwagon og Foreigner sto for – uansett hvor mange keyboardmelodier og rytmer de har rappet fra henholdsvis Richard Tandy og Bev Bevan. Til og med når de går for den fullstendige ELO-effekten, på «Man In The Moon» komplett med vocoder, multiple lag med vokal og Jeff Lynnes gitarlyd, så høres det bare klønete ut for enhver, som undertegnede, som har «Time» på sin Topp 5-liste.

Det grenser til parodi – og parodier funker bare når det er ment å være morsomt. Men det er forsåvidt underholdende å høre på, på en overfladisk måte – ironisk nok med samme type fornøyelse som du midlertidig oppnår ved å google bilder av «cats in space» – men de er ikke halvparten så smarte som det panegyriske presseskrivet deres påstår at de er.

2,5/6 | Rich Harding

Utgivelsesdato: 23.10.2015