Brenn.
Rockeduoen brenn. har allerede bevist at de fortjener en plass i norsk rock med sitt første album «Elsker» i 2019 som de også mottok Spellemannsprisen for. Disse gutta rir på sin egen bølge og følger opp med nytt album «Vandrer På Solskinn». På tross av pandemisk konserttørke sparker de i gang året med deilig grumsete og ikke minst norsk garagepønk. For old-schoolere er det nærliggende å trekke ligninger til både Foo Fighters, Jane`s Addiction og enda eldre rock, men selv om lydbildet kan ligne skal vi ikke la oss lure til å sammenligne utover dette.
Vokalen og harmoniene er forfriskende leken og de briljerer med å blande tidvis skitne riff og rampete pønk. Edvard Smith Save og Rémy Malchère Pettersen dveler ikke ved gårsdagen og leverer et fullverdig rockesound hvor de mestrer å eksperimentere med fete elektronika intermezzoer, noe som gir bandets begge utgivelser en interessant, nyskapende og fet vri. Musikken preges av relaterbar frustrasjon og massiv ung energi vi bare kan drømme om. brenn. kan sies å være et liveband som fremfører med upåklagelig selvtillit og humør, og bør oppleves om ikke annet for å kickstarte pacemakeren, hvis man er som meg. Denne skiva her er helt nødvendig i et ellers nokså generisk norsk musikklandskap og takket være duoen kan man slippe ut litt steam til låter som «Jeg gir opp», «A ye» og «Bråkmaker». Låten «Kvalm» kan heller ikke forbigås da den representerer formidling i ypperste klasse. Gitaren låter tilbakelent og retrospektiv og tonene gir lytteren definitivt en følelse av kvalme og melankolsk ettertenksomhet.
Den fuzzy lyden blir til tider litt uklar i en billig høytaler, og for å nå helt opp savner jeg de store episke gitarriffene, men det er nok heller ikke det gutta prøver på. De skal ha for armhårreisende øyeblikk i noen av låtene og at de gjeninnfører råskap som lenge har vært savnet. Vi kan trygt tilby ærlige og autentiske brenn. en plass i vinylhylla.
4/6 | Linda Cecylia Taanevig
Utgivelsesdato 7.januar 2022