Blue Öyster Cult | The Symbol Remains

Frontiers

Buck Dharma og co er ute med nytt studioalbum – det første siden «Curse of the Hidden Mirror» i 2001. Albumet den gang fikk solide kritikker og fansen elsket det, men det solgte dårlig så ønsket og behovet for å lage ny musikk fikk seg en trøkk. Det skulle ta nesten tjue år før Blue Öyster Cult igjen fikk samlet sammen et knippe låter og gitt det ut. Albumet har fått tittelen «The Symbol Remains» og vil nok glede fansen som har ventet tålmodig. Albumet er første album for Richie Castellano på tangenter og Jules Radino på trommer, som begge allerede har vært en del av bandet i mange år nå. I tillegg gjør grunnleggende medlem og trommis Albert Bouchard comeback på et Blue Öyster Cult album i låten «That Was Me». Musikalsk vil dette albumet lyde kjent for fans av Blue Öyster Cult, uten at det er noe galt med det – det har jo tross alt fungert meget bra for gjengen i årtier. Sounden høres og føles moderne ut, samtidig som de har klart å bevare magien fra 70- og 80-tallet og bandet er uten tvil spillesugne. Låter som «Nightmare Epiphany», «Secret Road» og «Florida Man» har tydelige trekk fra låter som «Don’t Fear the Reaper» og «Burnin’ For You» og vil nok betrygge mange om at dette kan de leve med. Jeg vil tro at gjengen har hatt hittene i bakhodet når de har skrevet en del av sangene på dette albumet. Men så drar de en låt som «The Machine» opp av hatten, som er tydelig inspirert av dagens mobil og sosiale media infiserte verden og den føles veldig aktuell og skremmende.

Min personlige favoritt fra skiva blir likevel låten «The Alchemist» som er en litt tyngre og mørkere låt. Jeg har alltid satt pris på den litt mystiske og okkulte siden av Blue Öyster Cult og «The Alchemist» byr på nettopp de elementene. Den blir kanskje i overkant mørk og tung for å kunne gjøre en jobb som singel, men jeg tror mange vil trykke den til brystet sitt uansett. Alt i alt så byr ikke «The Symbol Remains» på noen musikalske overraskelser fra legendene, men de fortsetter helt enkelt i samme sporet som de alltid har gjort – og det fungerer jo som bare det. Det er tunge riff, flotte melodier og tekster som du bare får fra gjengen fra New York. (Intervju med vokalist Eric Bloom i neste nummer av NRM!)  

4,5/6 | Glenn Knudsen

Utgivelsesdato 09.oktober 2020