Kategorier
Skiver

Blodsmak | Gjennom Marg Og Bein

Vil me ha meir folkemetal på klingande nynorsk? Jau, seier no eg, og det gjer du òg! Blodsmak er nå klare med oppfølgeren til den flotte debuten «Av Jord Er Me Komne», som jo såvisst ga (kremt) mersmak.

Crime Records

Vil me ha meir folkemetal på klingande nynorsk? Jau, seier no eg, og det gjer du òg! Blodsmak er nå klare med oppfølgeren til den flotte debuten «Av Jord Er Me Komne», som jo såvisst ga (kremt) mersmak. ‘Meir av det same’, synes også resepten å være; det vil da si at vi bys på en ny runde tung og gyngende metal spekket med toner fra den norske kulturarven, og det hele framføres på Ivar Aasens vestlandsesperanto, også kjent som nynorsk.

Jeg går et halvt poeng ned fra hva jeg trilla for debuten, men vi snakker fremdeles om feite saker her! Ok, pirk? Yes, let’s. Låtene er jevnt over gode, men jeg tror personlig jeg hadde valgt en åpningslåt med litt mer distinkt schwung enn «Fåfengt», hvis styrker ligger mer i det tunge groovet enn i å fange lytteren. Kanskje den friske «Heimsøkt» i stedet? Videre er låtene både varierte og gode, fra det såre, sarte til det bråkete harde, og det er i grunnen bare nü-flørtinga i «Bang Bang» som ikke helt funker for meg.

Mer pirk? Ok, da… Det blir kanskje en anelse mye som dilter litt i samme gynget, og jeg synes det strålende gitarspillet til Magnus Tveiten slipper for lite til. Ellers savner jeg de topplåtene debuten hadde i «Når Eg Døyr» og «Himalaya», og de lydiske folketonene pregsetter i grunnen bare én låt denne gangen, nemlig fine «Mørkemenn». Band, produksjon og lyd er dog igjen av strålende beskaffenhet, og Tom Ostads stemme passer musikken flott. Hva jeg prøver å si er egentlig at om du liker feit metal og/eller vil støtte opp om norsk kultur, så skal du ha denne – kjøpt og betalt, that is.

4,5/6 | Wilfred Fruke

Utgivelsesdato: 11.03.2016