Blackfield | For The Music

Warner Music

Dette er den sjette skiva fra Aviv Geffen og hans stadig mer sporadiske og motvillige samarbeidspartner Steven Wilson, og det var mange fans som satte kaffen i halsen og lyste fred over Blackfields minne da de fikk høre de to første singlene. Både «Summer’s Gone» og «Under My Skin» er skamløst kommersielle poplåter som frir til radio, og milevis unna den mørke og melankolske stemninga fra de første Blackfield-skivene. Men hører du på teksten til «Summer’s Gone», om fredsprosessen i Palestina, innser du at det fortsatt er samme mannen som skrev «Cloudy Now» på 90-tallet. På «For The Music» har Geffen skrevet alle låtene, men det skal huskes at han har alltid, helt siden debuten, bidratt med brorparten av komposisjonene. Og det skal sies at de to singlene overhodet ikke er representative for resten av skiva – spesielt de tre første låtene låter som klassisk Blackfield, og hadde resten av skiva fortsatt i samme spor, ville fansen ha jublet.

Åpningssporet «For The Music» gir gjenklang av de mørkere sidene til Geffens norske helter a-ha, og vakre «After All» fortsetter i samme spor. Det er en særdeles mørk og urovekkende stemning i tredjelåta «Garden Of Sin», om en venn av Geffen som tok livet av seg og etterlot et brev til musikeren, og kontrasten er enorm til den lystige «Under My Skin» som nesten kunne vært ABBA – nok et klassisk popband som Geffen forguder. Her hører man tydeligst at produsent Rik Simpson har skapt lydbildet på de siste Coldplay-skivene.

Midtveis på skiva er vi over på den Steven Wilson-frontede delen, hvor han tar hovedvokalen på den neste tre låtene. «Over And Over» er en rolig akustisk ballade med bare arpeggio-gitar og strykere bak vokalen. «Falling» har også den svevende, drømmende stemninga, mens «White Nights» (opprinnelig en Geffen sololåt tidligere utgitt med hebraisk tekst) er en orkestrert popballade med et philspectorsk lydbilde. Skiva avsluttes med den tidligere nevnte poplåta «Summer’s Gone» og nok en vakker ballade, «It’s So Hard», nok en låt Geffen har gitt ut tidligere på soloskiver.

Det er en veldig kort skive, med bare ni låter og en halvtimes spilletid, men en tiende låt ble kuttet i siste øyeblikk. Egentlig skulle skiva blitt sluppet i oktober, men da det viste seg at gjestevokalist Avi Buffalo var blitt anklaget for multiple voldtekter, ble utgivelsen utsatt til desember og «The Gift Of Love» fjernet – i likhet med all annen Avi Buffalo-musikk på nett. (Men jeg har hørt låta mange ganger – og det var den kjedeligste på skiva. Heldigvis.)

Mange av Wilson-fansen har nok gitt opp Blackfield etter at de har fjernet seg lenger og lenger fra det originale uttrykket. (Men om du har hørt nyere Wilson-låter som «Eminent Sleaze», «Personal Shopper» og «Permanating», så vet du at et sterkere Wilson-nærvær hadde ikke nødvendigvis gjort denne skiva noe mer progressiv.) Men det er flere gullkorn her som gjør dette til den sterkeste Blackfield-skiva på ti år, så ikke la det feilaktige inntrykket fra singlene skremme deg fra å sjekke ut «For The Music». Du kommer kanskje ikke til å elske den som de to første, men den er vanskelig å mislike. (Intervju med Aviv Geffen i nyeste nummer av Norway Rock Magazine, i Narvesen-hyllene i desember!)

4/6 | Geir Amundsen

Utgivelsesdato 04.desember 2020