Kim Wilde @ Rockefeller, Oslo

Et show som var utsatt fra opprinnelig dato av åpenbare årsaker var endelig på trappene, og spørsmålene idet man entret Rockefeller var mange. Var dette en fallen stjerne som skulle cashe inn på gamle meritter? En tøysete primadonna med nykkene fra 80-tallet tjukt smurt utenpå et aldrende skinn? Playback?

Marillion – Et lyspunkt i timen før mørkets frembrudd

Etter 43 år som band, er Marillion fortsatt like aktive, selv om det kanskje ikke er like tett mellom utgivelsene som før. Forrige skive, «Fuck Everyone And Run» kom i 2016, men i mars 2022 var kvintetten klar med sin neste utgivelse, kalt «An Hour Before It´s Dark». Vi tok en prat med den alltid så imøtekommende Steve Rothery, og her er hva han hadde å si om det som skjer i Marillions sfære.

Sylvaine – Ingenting varer evig

Når året 2022 oppsummeres vil nok mange tenke på oppheving av restriksjoner som årets definitive høydepunkt, og omtrent samtidig slapp den norske multiinstrumentalisten Sylvaine det som ifølge undertegnede høyst sannsynlig kommer til å ende opp som årets album; “Nova”.

The Musical Box @ Sentrum Scene, Oslo

Det kanadiske Genesis-tributebandet er den eneste gruppa i verden som har fått lisens og «godkjent-stempel» fra Peter Gabriel og Genesis til å gjenskape det originale showet. Så når de kommer til byen, er det mange fans som møter opp en våt vinterdag.

The Hellacopters – skandirockens ubestridte konger

Gudfedrene av skandirock er ute med sitt etterlengtede album-comeback. Fjorten lange år har gått siden Nicke Andersson og gjengen beæret oss med en fullengder, og fansens forventninger er skyhøye. I tillegg er selveste Dregen tilbake i bandet, så dette er på alle måter en stor begivenhet. Vi lot høvdingen selv, Nicke Andersson, fortelle alt om «Eyes of Oblivion» og forventningspresset rundt comebacket.

In The Woods | Diversum

De mørke progressive metallerne har virkelig bydd på godlyd etter gjenforeningen i 2014, og denne gangen tar de det enda et steg lenger. Engelske James Fogarty har overlatt mikrofonen til mer lokale Bernt Fjellstad, som vi kjenner fra Guardians Of Time og Susperia.

Candlemass | Sweet Evil Sun

Her har vi et Candlemass jeg tror mange har lengtet etter. For første gang har vokalist Johan Längquist vært med i skriveprosessen, og ikke kommet inn som en reddende engel i siste liten. Dermed er låtene skrevet for hans stemme og vi har et godt gammelt Candlemass med et klassisk lydbilde.

Ronnie Atkins – Standhaftig danske med soloutspill

Høsten 2019 annonserte de danske veteranrockerne i Pretty Maids at vokalist Ronnie Atkins hadde fått lungekreft, og at alle bandets aktiviteter var lagt på is, tross ny skive, «Undress Your Madness». Men istedet for å ta turen ned i kjelleren, tok Ronnie Atkins heller turen i studio, og debuterte som soloartist i mars 2021 med «One Shot». Og bare ett år senere var oppfølgeren «Make It Count» klar. Vi fikk den ukuelige dansken på Skypeskjermen for en oppdatering.

Threshold | Dividing Lines

Thresholds nye opus “Dividing Lines” er mer gitar-fokusert enn forgjengeren “Legends of the Shires, mindre tangent-orientert og har lagt fra seg en del av lekenheten. Det hviler en mer alvorstynget atmosfære over denne skiva – her skal voksne menn med orden i sysakene lufte bekymringer av både personlig og global art.

Michael Romeo – Sjarmør på krigsstien

Mens noen artister gir ut soloalbum etter soloalbum, er andre mer sparsommelige, og tar seg mer enn god tid på å gi ut musikk under eget navn. 24 år tok det fra hans forrige soloalbum, før Michael Romeo var aktuell med sitt neste. «War Of The Worlds, Pt.1» kom i 2018, og nå er del 2 klar for verden. Vi tok en prat med den italienskættede gitaristen, og fikk høre om livet under nedstengning, bilulykker, planene til Symphony X, og selvfølgelig mye om den nye skiva.

Omegashift | Doctrine Of Dust

Doom metal fra sørlandet med kvinnelig vokal får kanskje ikke alle til å heve på øyebrynene. Nå er Omegashift langt mer enn denne snevre beskrivelsen, men elementene finnes. Opprinnelig var det ikke tenkt kvinnelig vokal heller, men Jorunn Aateigen kom inn da låtene skulle spilles inn.  «Lazarus Brigade» åpner og man hører fort det er doom metal som ligger i bunnen.

Maceration | It Never Ends

Høsten 1992 kom Macerations eneste album ”A Serenade Of Agony”. Nå har Lars Bangsholt og Jakob Schultz funnet ut det er på tide med en oppfølger, tretti år etter. Vokalist på debuten var ingen ringere enn Dan Swanö. Han er også med på denne oppfølgeren. Jeg vil si musikken er en videreføring av der det stoppet.

Drudkh | All Belong To The Night

Drudkh er hjemmehørende i Kharkiv i Ukraina, og bandet har så absolutt vært toneangivende innen den folkinspirerte black metallen fra denne delen av verden. Jeg har sansen for de fleste av guttas tolv album, men synes denne utmerker seg spesielt positivt. Ikke at det tråkkes opp nye stier, men jeg liker stemningen og lydbildet.

Kampfar | Til Klovers Takt

Kampfar er for meg et litt merkelig band. Det er god stemning live, og når en sjekker ut en ny plate er det heller ikke så verst. Utover det er et band jeg helt glemmer. Greit, da er man kanskje ikke blodfan. Likevel var forrige plate, «Ofidians Manifest» en riktig så god skive, som vi til og med følte vi måtte ta en prat med vokalist Dolk om i denne publikasjon.

Biblical: Rob Halfords Heavy Metal Scriptures

Det er ikke mer enn to år siden Judas Priests frontmann Rob Halford debuterte som forfatter med sin biografi «Confess», en bok som virkelig skilte seg ut fra mengden av rockebiografier der ute, og som er obligatorisk lesning for Priest-fansen. Og man kan jo lure på hva som er poenget med en ny biografi allerede nå, når den første tok for seg hele livet hans fra barndom og frem til 2020.

Skambankt @ DNB Arena, Stavanger

Etter 28 år og ni studioalbum kom det som en overraskelse på de fleste da Jæren-bandet Skambankt tidligere i år annonserte sin avskjedsturné, og denne lørdagskvelden skulle det settes et definitivt punktum på hjemmebane foran 5000 fans, med spesielle gjesteartister på scenen med bandet.

Black Debbath @ Rockefeller, Oslo

Med den største selvfølgelighet var det montert gjøkur med sykkelhorn på samtlige mikrofonstativ i front, og selv om vi ikke fikk med seg om gjøkene tittet frem under konserten ble i det minste sykkelhornene heftig brukt. Black Debbath var i byen, og det syntes.

Halestorm – Tilbake fra de døde

I mylderet av fete artister som slipper sterke utgivelser post-restriksjoner har nå tiden kommet for våre amerikanske venner i Halestorm, som for bare noen måneder siden skulle beære vårt furet værbitte med sin tilstedeværelse. Sånn gikk det da som kjent ikke, men “Back From The Dead” har ingenting kunnet stoppe, så vi fikk sjef Lzzy Hale selv på tråden da vi ville høre mer om dette.

Bokassa @ Byscenen, Trondheim

«Fett å være tilbake i Trondheim, byen som unnfanget Bokassa, fett å være tilbake på Byscenen»!! Stonerpunkerne i Bokassa viste sann gjensynsglede, og Byscenen eksploderte bokstavelig talt i en Molotov Rocktail!

John Norum | Gone To Stay

Hele tolv år har gått siden John Norum slapp musikk på egen hånd, men nå er «Gone To Stay», hans niende soloutgivelse, klar for verden. Europe har tatt det meste av tiden Norum har til å holde på med musikk, men som med de fleste artister, åpnet det seg en mulighet for å sette seg ned ved tegnebrettet for å frembringe ny musikk da pandemien ruller over oss.

Sodom | 40 Years At War – The Greatest Hell Of Sodom

For å feire sine førti år som teutonisk thrash metal har Sodom spilt inn kronologisk en låt fra hver plate. Og inkludert begge utgavene av «In The Sign Of Evil» blir dette sytten spor. Eller atten hvis man tar med kassetten, som har «Equinox» som bonus.

Publisert
Kategorisert som Skiver Merket

Janove @ Stavanger Konserthus

Janove har den siste tiden vært ute på sin lille, men store Fullmånehymneturné, som han avsluttet på hjemmebane i helgen. Det er nærliggende å tro at dette vil være hans siste som soloartist for denne gang, siden 2023 vil bli Kaizers Orchestra sitt år, hvis man skal tro ryktene.

Sting @ Oslo Spektrum

Etter rundt 30 konserter her til lands gjennom de siste 35 år, fra Bodø til Kristiansand, er det helt innafor å kalle Sting en ekte Norgesvenn, selv om han aldri spilte her med The Police. Men det hindret likevel ikke folk i å strømme til Oslo Spektrum nok en gang, for det hadde gått fem år siden sist vi så den nå 71-årige engelskmannen på scenen i hovedstaden.

Shinedown – musikk for folket, av folket

Europa har ikke helt fått det med seg, men i USA er Shinedown massive – ingen andre artister har toppet Billboards Rock-liste flere ganger enn Shinedown, noensinne. I april var det duket for deres syvende skive, det konseptuelle albumet «Planet Zero», og vi fikk bandets ekstremt sympatiske og lidenskapelige vokalist og frontmann Brent Smith på skjermen for en transatlantisk slarv.

Sahg | Born Demon

Da Olav Iversen startet Sahg i 2004 var 70-tallets rock og proto-metal sterkt tilstedeværende, og utrykket retro var slett ikke feil på bandets første plater. Nå ligger dette fortsatt i bunnen etter nesten tjue år, men jeg synes ren skjær hardrock er vel så rettferdig å kalle dette.

Publisert
Kategorisert som Skiver Merket

Saga @ Rockefeller, Oslo

Det er ikke lenge siden Canadas store sønner i Saga gjestet Norge sist , nærmere bestemt rett før hele verden ble stengt ned i 2020. Nå er de ute på ny turne igjen med det klingende navnet “A Night To Remember”. Så var det store spørsmålet om dette kom til å bli en minneverdig kveld på et nesten fullpakket Rockefeller.

Chez Kane | Powerzone

Man skal smi mens jernet er varmt, heter det. Chez Kane, den knallsterke walisiske vokalisten med den übersjarmerende fremtoningen, har vært et glodhett navn på Frontiers Records artiststall siden fjorårets debutskive “Chez Kane”. Kvinnelige artister er ikke det melodisk rock-sjangeren har vært kjent for og dette ønsket svenske Danny Rexon (Crazy Lixx) å endre.

Bjørn Riis – Everything to Everyone

Norwegian songwriter and guitarist Bjørn Riis released his fourth solo album in April, “Everything to Everyone”. We spoke to him about the new record, and how it felt to play live with Airbag again after the pandemic.

Adventure – Eventyrlystne trøndere med massemorderhistorie

Trondheimsbandet Adventure har en historie som strekker seg tilbake til 90-tallet, og har inntil i fjor fire album på samvittigheten. I 2022 øker mengden med 50%, når de gir ut «Tales Of Belle, Pt. 1» og «Tales Of Belle, Pt. 2». Vi satte oss ned sammen med keyboardist og grunnlegger av bandet, Odd-Roar Bakken, og bassist Terje Craig Furunes for å høre hva de har satt seg fore.

Alter Bridge | Pawns & Kings

Amerikanske Alter Bridge er ute med sitt sjuende album i rekken, og siden oppstarten i 2004 har det uten unntak gått tre år mellom hvert album. Ifølge presseskrivet skal visstnok pandemien ha hatt en positiv effekt på bandet, da de i store perioder måtte holde bandet i gang på hver sin kant, og da de endelig kom sammen for å spille inn skiva, så oppstod det flammer og gnister. Så hva kan fansen og resten av verden vente seg av “Pawns & Kings”?

The Cure @ Oslo Spektrum

Nesten på dagen seks år etter forrige Spektrum-konsert er de engelske gothrock-pionérene The Cure tilbake i Oslos storstue, og siden sist har de også rukket å spille Øyafestivalen i 2019. Bandets besetning har stabilisert seg de siste ti år,

Skid Row | The Gang’s All Here

De fleste kjenner allerede Erik Grönwall som en særdeles kraftfull og energisk vokalist fra H.e.a.t, men hvordan fungerer det på Skid Rows nyeste album “The Gang’s All Here”? Jo, det fungerer veldig bra. Skid Row tar for første gang opp tråden der “Slave to the Grind” slapp,

Cult Member | Infinite Death

Dette var jammen friske saker. Her har vi fire debutanter fra Tromsø som serverer crossover/thrash. Suicidal Tendencies og Municipal Waste oppgis som referanser og det er ikke feil det. Jeg aner debutene til Slayer og Metallica muligens også er blitt spilt i oppveksten til kvartetten.

Placebo @ Sentrum Scene, Oslo

Det har gått litt tregt i Placebo-campen de siste årene. I mars kom deres nyeste skive «Never Let Me Go», den første på åtte år, og da hadde de heller ikke spilt konserter siden 2018. Men i år har de gjort flere korte turnéer, og startet i forrige uke på høstetappen av Europa-turnéen, som en hustrig og våt høstaften ankom Oslo og Sentrum Scene som hadde vært utsolgt i månedsvis.

Protydiya | On Nature

Vitaly Palagnyuk er ute med sitt andre album under navnet Protydiya. Ukraineren gjør alt selv, og det skal ha, dette er progressivt. Basisen er black metal, men her finnes trekkspill og andre lyder jeg antar stammer fra tradisjonell ukrainsk musikk. Det er mye folkemusikk å spore, og vokalen spenner mellom black metal og forskjellige ren vokaler.

The Cocktail Slippers @ Olsen På Bryn, Oslo

Det har blitt en årlig event, konsertopplevelsen med Cocktail Slippers. Sist gang var det under pandemi med et sittende publikum som kledde bandet dårlig, men nå som ting er tilbake til det vante var det fint å se at publikum kjente sin besøkelsestid og fylte opp Olsen På Bryn for å se våre favorittjenter rocke brakka.

Karin Park | Private Collection

Karin Park sitt nyeste slipp er drøye tre kvarter lavmælt men samtidig storslått stemning som passer meget godt til fyr i peisen og et glass med gøtt rødt i hånda på hustrige høstkvelder..

The Gasölines | Death Or Eternal Glory

Fres, fart og guffe som må spilles høyt skal det komme helt til sin rett. Allerede et par sekunder ut i åpneren «Rum Runner 500» er det ingen tvil om hva som venter den neste drøye halvtimen. Høyoktan i sin aller reneste form hvor ikke en eneste detalj kommer uventet, og der det ofte kan høres ut som negativ kritikk er det bare en fin ting med The Gasölines.

Orango | Mohican

Norske Orango er tilbake med sin 8. fullengder siden debuten “Villa Exile” fra 2005, og bandet har stadig utviklet soundet siden den gang. Høydepunktet i katalogen deres er i mine ører fortsatt mesterstykket “Battles” fra 2014. En skive alle norske møblerte hjem burde ha i hylla. Men nå er de altså ute med nytt album og power-trioen kjører på med samme resept som på de foregående albumene.

Watain + Abbath @ Rockefeller, Oslo

Høstens gavepakke til fans av den mørkeste metallen har nådd Oslo. «Chariots Of Fire» må kunne kalles en omreisende minifestival, med fire band hvorav alle er av over gjennomsnittlig størrelse. Med dette mener jeg at man ikke får en pakke hvorav oppvarmingen er et band ingen har hørt og som knapt spiller for noe publikum.

Queensrÿche | Digital Noise Alliance

Pr. 2022 likner Queensrÿche stilmessig mer på det sultne metalbandet som sang «Queen of the Reich» og «Warning» for snaut 40 år siden enn den finslepne, perfeksjonerte og stilskapende progmetalen de kjapt utviklet seg til.

Biffy Clyro @ Sentrum Scene, Oslo

Gudene veit hvor mange ganger denne konserten har blitt utsatt og utsatt, men faktum er uansett at den har vært utsolgt i to år, og Biffy Clyro har lagd og gitt ut enda en skive siden da. Men denne høstsøndagen var skottene endelig tilbake i Oslo, seks år etter forrige klubbkonsert.

The Dead Daisies | Radiance

Klassisk gitarbasert rock lever fortsatt i beste velgående, noe The Dead Daisies har vært et levende bevis på i snart ti år. Det begynner å bli en stund siden John Corabi forsvant ut av bandet og de fleste fikk vel med seg at det var ingen ringere enn Glenn Hughes som tok over mikrofonen, og bassen selvfølgelig.

Slipknot | The End, So Far

De aller fleste blodfans setter nok kaffen i halsen allerede ved åpneren «Adderall» da denne er helt ulikt noenting Slipknot noenting har gjort. Det nærmeste jeg kommer av beskrivelse er 60-talls poprock ikke milevis unna Pink Floyd. Er fantastisk sterkt spor som både kiler seg fast i ryggmargen og viser et band som gjør akkurat som de vil, og det liker vi!

Sammy Hagar & The Circle | Crazy Times

Det er merkelig med Sammy Hagar; man tror man vet hva man får, men så tar han en helt annen retning. På «Crazy Times», hans siste utgivelse, med bandet The Circle, spriker han mer enn vi er vante med, og man blir sittende med en uforløst følelse etter å ha vært gjennom skiva noen ganger.

Dio: Dreamers Never Die

Det har vært snakk om den i mange år nå, men omsider var det premiere på kinoer verden over, deriblant i åtte byer i Norge, på dokumentaren om Ronnie James Dio. Og det går helt tilbake til starten, fra hans oppvekst i småbyen Cortland i New York på 40-tallet via storhetstiden i Rainbow, Black Sabbath… Fortsett å lese Dio: Dreamers Never Die

Dropkick Murphys | This Machine Still Kills Fascists

Det ble satt en forventning til denne skiva allerede tidlig juni da gjengen fra Boston annonserte at de kom til å gi ut et album med uutgitte tekster av ingen ringere enn Woody Guthrie komponert av gjengen selv, tilogmed med en liten smakebit av denne i form av åpneren «Two 6s Upside Down».

Alice Cooper | Live From The Astroturf

0217875EMU_Alice-Cooper_Astroturf_CD+Blu-ray-Digipak-6s_RZ_final.indd

Det er så herlig å få i hende dokumentarer som bare går rett inn i hjerterota og er så til de grader feel-good fra ende til annen! Bakteppet her er hvordan hva som i utgangspunktet starta som en signering av boka til den originale Alice Cooper-bassisten Dennis Dunaway i platesjappa Good Records i Dallas, Texas i 2015 utvikla seg til å bli et solid minne for livet for de par hundre gamle AC-fans som dukket opp.

Bryan Adams – Så lykkelig i London

I vinter kom Bryan Adams femtende studioskive, «So Happy It Hurts», hvor han har gjenopptatt samarbeidet med produsent og låtskriver Mutt Lange (AC/DC, Def Leppard) og med en overraskende gjesteopptreden fra John Cleese fra Monty Python. Vi fikk en lynrask prat med den Norgesaktuelle herremannen.

Rock The Boat 2022, DFDS, Skagerrak

Noen år har gått siden sist gang noen forsøkte å arrangere rockecruiset Rock The Boat, men omsider var vi i gang igjen, på DFDS fra Oslo til København og tilbake. Arrangementet hadde blitt utsolgt ukesvis i forveien, og hundrevis av gamle kjente stilte opp for en hurrahelg det er lenge siden vi har hatt maken til.

The Dogs @ Tribute, Sandnes

The Dogs er i disse dager på vei i studio for å spille inn oppfølgeren til kritikerroste «El Verdugo», men før de kjører alt fokus inn på det nye så grep de muligheten til å gjøre en siste gig. Ifølge Kristopher Schau så måtte han mase seg til spillejobben på Tribute i Sandnes.

Amon Amarth + Machine Head @ Sentrum Scene, Oslo

Altså, blir det mer metall enn dette? Høstmørket er over oss, sommeren har trukket sitt siste sukk og vi går offisielt inn i mørketid mens naturen rundt oss dør. Da finnes det ikke veldig mer passende lydspor enn nettopp Machine Head og Amon Amarth til å lede oss inn i det fortapte med stoisk ro.

Khold @ John Dee, Oslo

Khold har ikke for vane å plage publikum altfor ofte, verken på plate eller fra scenen. Da «Svartsyn» ble sluppet i juni er dette åtte år siden forgjengeren «Til Endes». Dette samsvarer med Kholds forrige konsert i hovedstaden, som oppvarming for Morbid Angel på Vulkan i desember 2014.

Black Debbath | Age Of Kørka

«Dette må være blant topp syv i Debbath-katalogen! Særlig vokalisten gjør en sterk jobb denne gangen. For en stemme! Låter som en blanding av Jussi Björling og Viggo Sandvik!»

Witch Club Satan @ Black Box Teater, Oslo

Enkelte ganger får man idéer som bare treffer en nerve, og akkurat dét er det Lost & Found Productions har gjort med sitt siste prosjekt – nemlig Witch Club Satan. Før de omtrent har gjort noe som helst foruten å hyppig oppdatere sine sosiale medier har de allerede rukket å få omtale i det store utland, deriblant ikke ukjente Rolling Stone.

Dare – Våger å se framover

Darren Wharton startet sin musikerkarriere som tenåring på keyboards i Thin Lizzy, men siden 1988 har han frontet sitt eget band Dare som vokalist. Nå er bandet ute med sin åttende skive «Road To Eden».

Lonely Robot | A Model Life

Progmesteren John Mitchell har returnert med sitt soloprosjekt Lonely Robot, denne gangen med plata “A Model Life”. Hva forventes? Jo, introspektive temaer, harmonitunge lydtepper, toneartskifter galore, sårbare melodier og fuzzy synthpads of en og annen gitarsolo.

Black Stone Cherry @ Rockefeller, Oslo

Tretten år tok det fra Kentucky-gutta i Black Stone Cherry første gang spilte i Rockefeller-bygningen, på John Dee i 2009, til de tok steget opp i hovedsalen på egen hånd. Mens de i Storbritannia er øverst på plakaten på festivaler og spiller steder med plass til 3-5000 tilskuere, har Skandinavia vært mer immune mot sørstatssjarmen.

Meshuggah – Progressivt uforanderlige

Det har gått hele seks år siden de svenske kongene av mattemetalls sisteslipp, “The Violent Sleep Of Reason” – og hva passer da bedre under en pandemi enn å skape og servere sitt absolutt mest ambisiøse verk hittil – nemlig mastodonten “Immutable”? Vi fikk trommegud Tomas Haake til å forklare litt rundt skiva.

David Bowie | Moonage Daydream

Hvis det er en artist som har fått et totalt ufortjent kallenavn, så må det være David Bowie og «rockens kameleon». For mens en kameleon gjør alt den kan for å gå i ett med omgivelsene og ikke stikke seg ut, gjorde Bowie det stikk motsatte. Hver gang omgivelsene begynte å ta samme farge som ham selv, endret han totalt stil. Nå er filmen om revers-kameleonen klar for norske kinoer.

House Of Lords | Saints And Sinners

House of Lords er en av Frontiers Records mest pålitelige arbeidshester og når de slipper sin 13. studioplate “Saints and Sinners”, skulle det overraske om James Christian & co ikke skulle levere varene. Og ja, det overrasker vel kanskje en smule.

Saxon – Den Mektige Paul Quinn taler

Den nye Saxon-skiva «Carpe Diem» validerer dagens besetning.  Med andre ord, på tide å trene opp de musikalske smaksløkene igjen? Hvem vet? I disse tider trenger du kanskje nettopp Saxon og deres ukuelige mentalitet. Vi fikk innvilget taletid med gitaristen Paul Quinn. Tilsynelatende uten å gå i parterapi, er han det eneste bandmedlemmet som alltid… Fortsett å lese Saxon – Den Mektige Paul Quinn taler

Conception – Reissues

Totens fineste flotteste progmetalband gjennom tidene er uten tvil Conception – og nå er deres fire første utgivelser nyutgitt på vinyl med bonusmateriale. Vi benyttet anledningen til å gå i dybden.

Ida Maria @ Vaterland, Oslo

«Hva fanden?» tenkte jeg da jeg så at Ida Maria var booka til Vaterland. Hun skal da selge ut Rockefeller for svingende! Men samtidig tenkte jeg også at dette var en unik mulighet til å se rockedronningen selv på en mindre klubbscene, så her var det ingen andre muligheter enn å krysse av kalenderen og holde av datoen.

Taboo | Taboo

Da de danske veteranene i Pretty Maids grunnstøtte og ble lagt på is for tre år siden, tok det ikke lang tid før bandets ene grunnlegger, vokalist Ronnie Atkins, var tilbake i manesjen, tross en lungekreftdiagnose. Han har siden da lagd to soloskiver, en skive med Nordic Union, og turnert med Avantasia. Bandets andre grunnlegger, gitarist Ken Hammer, har det derimot vært helt stille rundt. Inntil nå.

Black Sabbath – Tony Martin-årene 1987-1995

Greit, så er han den minst kjente av vokalistene som har sunget på en Black Sabbath-skive, men når de andre heter Ozzy Osbourne, Ronnie James Dio og Ian Gillan (og Glenn Hughes, om du vil), så skal ikke det mye til. Vi hadde en lang og lattermild prat med Tony Martin, som sang i bandet fra 1987 til 1995, på undervurderte skiver som «Eternal Idol» og «Headless Cross».

Ozzy Osbourne | Patient Number 9

Intet enigma i musikkverden er større enn John Michael «Ozzy» Osbourne. I drøyt 50 år har han surra rundt seg sjøl, enten i tung rus eller i sitt eget rotevesen og har knapt noen gang syntes i stand til å knyte sine egne skolisser. MEN – det er faenmeg ikke mange som kan vise til en katalog av samme kvalitet, både med Black Sabbath og som soloartist

Ungt Blod #5 (Rock & Metal 2021-2022)

Starten på et nytt skoleår er som regel oppsummeringen av forrige. I hvert fall her i Norway Rock Magazine, da dette betyr ny utgivelse av fjorårets kull ved rock og metal linja ved Buskerud Folkehøgskole. Her lærer elevene alt fra idé til ferdig utgivelse. Låter skal skrives, øves inn med band og spilles inn.

Skynd @ John Dee, Oslo

Fenomenet SKYND er omsider i Norge etter at februarkonserten ble utsatt og flyttet fra Krøsset til John Dee. Oslo-publikummet kjente sin besøkelsestid og fylte John Dee omtrent til randen denne søndagskvelden og skapte en stemning som var et helt fantastisk liveband verdig.

LP @ Union Scene, Drammen

Konserten med den amerikanske pop/rock-artisten LP på Union Scene ble utsolgt før de fleste rakk å registrere at den i det hele tatt var annonsert, og de 1300 som hadde sikret seg billett var tydeligvis godt kjent med repertoaret utenom den selvsagte avslutningen «Lost On You», for her var det kanonstemning fra første sekund.

Publisert
Kategorisert som Live Merket

Tony Martin – Black Sabbaths katt på egne bein

Han er riktignok mest kjent for å ha frontet Black Sabbath gjennom bandets mest turbulente 10-årsperiode på 80- og 90-tallet, men Tony Martin har medvirket på godt over seksti skiver i løpet av sin karriere, ikke bare fem Sabbath-skiver. Nå er han aktuell med sin tredje soloskive på tretti år, «Thorns». Vi tok en lang og latterfylt prat med fyren på Skype fra heimen hans i Birmingham.

Scorpions – med klokkertro på rocken

I februar 1972 ble «Lonesome Crow», debutalbumet til Scorpions, sluppet på markedet uten at så veldig mange registrerte det – det tok fortsatt mange år før tyskerne ble et stort band internasjonalt. Men de har holdt det gående siden, og nøyaktig 50 år senere ankommer deres nittende album, «Rock Believer».

Dark Horse Project | Vol. 1

Noen ganger dukker det opp musikk i innboksen man kanskje aldri hadde hørt om man ikke skrev om musikk. Det er selvfølgelig ikke alt som låter like bra, men gleden blir desto større når man trekker på smilebåndet allerede fra første riff.

Kings X | Three Sides Of One

14 år skulle det altså ta før vi hørte fra King´s X igjen, det var nesten så man ga opp håpet, men da vi pratet med bassist og vokalist Doug Pinnick i november i fjor, ble vi plutselig litt høyere i krona igjen, for han bar bud om at ei ny skive var på trappene, og fri og bevare oss vel, nå er den her.

Beth Hart – Hart of Led – eller Beth Zeppelin?

Det siste tiåret har riktignok Beth Hart fokusert mer på blues og soul, men hun har alltid hatt en nært forhold til rocken. Likevel ble vi overrasket da det viste seg at årets utgivelse fra henne består av alternative versjoner av Led Zeppelin-låter. Vi fikk dama på skjermen fra Los Angeles for nok en intens skravlings.

Michael Krohn | Normal Industri

Jeg husker jeg syntes «Raga Rockers» var en helt kul skive da den kom i 2001, og om den så aldri noen gang vil kunne spise kirsebær med de aller største Raga-favorittene som «Maskiner i Nirvana» og «Forbudte Følelser», så var det så visst godt nok drag i låter som «Full tank», «Det skal bli natt» og «Stakkars lille rike pike». I det hele tatt en ganske så jevnt over god skive i katalogen, selv om publikum knapt gadd å løfte en eneste finger.

Machine Head | Øf Kingdøm and Crøwn

Joda, du får klassisk Machine Head i en god dose på tett opptil en times spilletid. Herligheten begynner med den overraskende episke starteren “Slaughter The Martyr” som står for over ti minutter av helheten og består stort sett av en lang oppbygning som klinker ut i en erketypisk MH-låt før den runder av som den startet igjen.

Metallicas glemte mann – Lloyd Grant

Historien til 40-åringen Metallica er veldokumentert og de fleste med sans for bandet vet det meste om gjengen fra San Francisco – eller Los Angeles, som de jo egentlig er fra. Et av navnene som dukker opp helt i starten av eventyret er en fyr ved navn Lloyd Grant, som i 1982 spilte på låten «Hit the Lights» på samlealbumet «Metal Massacre 1».

Jean Beauvoir | Bet My Soul on Rock ‘n’ Roll: Diary of a Black Punk Icon

Jean Beauvoir har alltid skilt seg ut fra andre rockere og punkere, som en svart mann med hvit hanekam. Han har lagd hits for Kiss, fått tilbud fra både Prince og Michael Jackson, produsert The Ramones, turnert verden både med egne band og med Plasmatics og Little Steven.

Motorpsycho @ Pstereo, Trondheim

Superreserven Motorpsycho tok over stafettpinnen etter australske Wolfmother måtte kaste inn håndkleet, og avlyse hele turnéen på grunn av sykdom. Trondheimstrioen har headlinet Pstereofestivalen tidligere, men denne gangen ble de henvist til den mindre Kanonscenen, ettersom det var der Wolfmother var satt opp.

Lillian Axe | From Womb To Tomb

Ny skive fra amerikanske Lillian Axe er vi ikke akkurat bortskjemte med, det er faktisk gått over ti år siden «XI: The Days Before Tomorrow». Bandet som har 40-årsjubileum til neste år har for lengst mistet alle medlemmer fra debuten med unntak av gitarmaestro, høvding og låtskriver Stevie Blaze, men han sørger likevel for at dette låter umiskjennelig som Lillian Axe.

DumDum Boys @ Pstereo, Trondheim

?????????????????

Han påsto at han ikke visste hvor han skulle begynne, men allerede ved teppefall og «Enhjørning» hersket det ingen tvil om at Prepple Houmb og DumDum Boys visste akkurat hvor de skulle begynne. Røykteppet seig ut fra scenekanten i den mørknende trondheimskvelden, og en fullsatt arena på Marinen like nedenfor Nidarosdomen ropte ekstatisk mot et heltent DumDum Boys.

Toto @ Vulkan Open Air, Oslo

Det er ikke veldig lenge siden Toto var henvist til Sentrum Scene, men de har hatt en renessanse i de senere år. Og det så man ikke minst denne regntunge torsdagskvelden hvor de spilte den første kvelden på den nye tredagersfestivalen Vulkan Open Air – en festival som fra vårt ståsted lot til å fungere ypperlig på både lyd og logistikk.

David Paich | Forgotten Toys

David Paich har stått for tangentering for de største stjernene i snart en mannsalder, men har aldri gitt ut noe soloalbum. Før nå. «Forgotten Toys» blir Toto-keyboardistens første soloalbum noensinne. Det tok sin tid, men det kom godt, for Paich har forsatt en penn vi kan stole på. Riktignok er det bare sju spor på plata, hvorav ett er en intro på halvminuttet.

ZZ Top | Raw (That Little Ol’ Band From Texas)

Det er svært få forunt å ha en karriere som spenner over 7(!) tiår uten besetningsskifter, men ZZ Top klarte altså dette, fra 1969 til bassist Dusty Hills død i fjor. Hovedbasen har hele veien vært bluesrock, selv om de i grunnen var av dem som tryna hardest inn i 80-tallets syntetiske fristelser og lettkjøpte kommersielle suksesser.

Suede @ Øyafestivalen 2022

De britiske Britrock-heltene i Suede fikk æren av å avslutte fredagskvelden i Sirkus-teltet på Øyafestivalen, dessverre samtidig som Florence & The Machine var på hovedscenen Amfiet, for begge kunne like gjerne ha vært hovedattraksjoner denne kvelden.

Arch Enemy | Deceivers

Allerede i oktober i fjor kom første singel «Deceiver, Deceiver», og jevt utover dette året har seks av platas elleve spor blitt sluppet som singler. Dermed er det vel lite spennende eller nytt jeg har å by på ved å anmelde skiva. Men en ting er å få låter stykkvis, hvordan låter de samlet?