81jHWz4mITL._SL1258_

Lost Society | Braindead

Det sies at LS har levert hjernedød thrash siden 2010, uten at det er særlig belegg for påstanden, om en skal dømme etter denne skiva. Ikke er det rein thrash, og ikke er det i nærheten av å være hjernedødt.

Les mer
813dzvXC+ZL._SL1200_

Fleshgod Apocalypse | King

Jeg må innrømme at det var kulere å se FA live enn å høre det i bilen og i stua. Ingrediensene er for så vidt klare; teknikk, neo-klassisk overdramatikk, svulstig opera og storpompøs ekstremslottsdødsmetal.

Les mer
a1638603378_10

Desolated | The End

Pralende hardcore-aggresjon, på grensen til dødsmetall, er hva Southampton-kvartetten meddeler verden. Debutalbumet nyter god produksjon, men alle andre kvaliteter skraper bunnen av søppelsjakta.

Les mer
theculthiddencitycd

The Cult | Hidden City

Når sant skal sies, har vel egentlig ikke The Cult lagd en knallbra skive siden «Ceremony» i 1991 – og mange vil kanskje trekke det helt tilbake til «Sonic Temple» i 1989 – og det har de ikke gjort denne gangen heller.

Les mer
f187ddcd4269f7e5083449ccab22badfab9fba5f

The Cheaters | Hooked!

Tredje skiva fra Vestfold-trioen følger opp Spellemannpris-vinneren ”Rites Of Spring”, og byr på mer organisk og melodiorientert rock, av post-punkens aner. Produksjonen er glimrende, og maksimaliserer et samlet låtsortiment på det jevne.

Les mer

Nordic Union | Nordic Union

Det italienske plateselskapet Frontiers drar stadig igang nye samarbeidsprosjekter med artister fra stallen deres, og resultatene er litt opp og ned. Dette nye skandinaviske prosjektet er definitivt et av de mest vellykkede – noensinne.

Les mer
0006202671_10

Black Tusk | Pillars Of Ash

En av fjorårets største pinligheter fant sted under Black Tusks konsert i Austin i september. «You’re from Norway? We play there all the time!» «Yeah…eh…eh?” Så spør min venn Tony: “Do they?”, og jeg svarer: “I don’t know”.

Les mer
70ca42fdc1fcadb8a204ea67f53afd5c

Andy Jackson | 73 Days At Sea

Maritim nostalgi er etter sigende tema for Andy Jacksons oppfølger til ”Signal To Noise”. Pink Floyds mangeårige lydtekniker maler, ikke overraskende, med sindig pensel. Dessverre er han ingen vokalist eller komponist.

Les mer
BrimstoneCoven-BlackMagic

Brimstone Coven | Black Magic

Med ett bein i doom, ett bein i stoner og en solid kjepp i det psykedeliske byr BC på litt musikalsk sort magi av det både varierte og ganske så kule slaget.

Les mer
rsz_unnamed

Avantasia | Ghostlights

Nok et konseptalbum fra Tobias Sammet. Dette albumet spinner videre fra forrige skive “The Mystery Of Time”, og noe av temaet derfra har blitt til 12 nye låter, eller 13 med en bonuslåt.

Les mer
Dream-Theater

Dream Theater | The Astonishing

Dream Theater har aldri vært redd for å eksperimentere, og leverer med dette sin mest ambisiøse skive noensinne, en 34-spors episk konseptskive, en full rockeopera med fullt orkester og kor, og en spilletid på rundt 130 minutter.

Les mer
ob_9a2f45_lugnet-cover

Lugnet | Lugnet

Ufattelig mange skårunger bygger egne musikalske etterstrebelser på 70-tallsarven til Whitesnake og Rainbow – nesten ingen lykkes. Lugnet er et debuterende svensk ensemblet som, i likhet med ørten andre håpefulle, gir seg energisk, klassisk hardrock i vold, uten fyllestgjørende utkomme.

Les mer
915sbIYwQzL._SL1500_

EXUMER | Raging Tides

Aiai, denne utgaven av Norway Rocks ville gitt våte drømmer da jeg som fjortis på tampen av åttitallet ble oppslukt av thrashen. Anmeldelser av både Necronomicon og Exumer i samme nummer, slå den!

Les mer
813OJdS5mfL._SL1400_

Megadeth | Dystopia

Endelig har thrashlegenden Dave Mustaine tatt med seg sitt elskede Megadeth på en solid utgivelse. Det er lenge siden sist jeg hørte en like potent og angrepslysten gjeng på en Megadeth-plate som det jeg hører på ”Dystopia”.

Les mer
Revolver-borknagar

Borknagar | Winter Thrice

2016 står i Borknagars tegn. Ikke bare er ”Winter Thrice” tiende album fra Øystein Bruns orkester – året innevarsler også bandets 20-årsjubileum.

Les mer
91m9-0us11L._SL1500_

Agoraphobic Nosebleed | Arc

Tre nye låter fra Agoraphobic Nosebleed skal vel gå fort å komme seg gjennom tenkte jeg. Har bandets debut «Honky Reduction» fra 1998 i hylla, og platas 26 låter er unnagjort på 18 minutter.

Les mer
Revolver-abbath

Abbath | Abbath

Det har allerede vært en rekke teasere på nett, så noe hemmelighetskremmeri rundt denne skiva kan vi ikke akkurat påstå det har vært. Likevel når «To War» åpner ballet tenker jeg som forventet at dette låter som en mix av I og Immortal.

Les mer
91zQDqeO3RL._SL1400_

Toothgrinder | Nocturnal Masquerade

Såkalte artister burde bøtelegges om det utvises manglende dømmekraft i forhold til platetitulering. Vel anbragt bak lås og slå kunne man saktens vedgå at Toothgrinder tinger musikalske vyer som taler for strafferabatt.

Les mer
816VyDmSlEL._SL1500_

Tinderstick | The Waiting Room

Tindersticks er et band som vanskelig lar seg klassifisere og derfor ofte ender opp med det tannløse og intetsigende merkelappen ”Indie”. Tangenter, horn, strykere og pling-plong kombinert med Stuart Staples nasale og uartikulerte stemme er muligens også noe for de spesielt interesserte.

Les mer
white-bear-cover-image

The Temperance Movement | White Bear

Londonbaserte The Temperance Movement fikk kjapt mange fans med sitt debutalbum fra 2013, og fikk æren av å være support for The Rolling Stones i fjor, etter at Mick Jagger ba de om det. Da vet du at du gjør noe riktig. Tiden har nå kommet for å overvinne det beryktede andrealbum-syndromet, og det klarer more »

Les mer
spidergawdIII

Spidergawd | III

Per Bortens gjenvunne kreativitetserupsjon borger for Spidergawd-skiver nær sagt på løpende bånd. Fjorårets ”II” avmerket en kompositorisk seiersrunde, og oppfølgeren funkler nesten like sterkt. Vel er ”III” mindre fantasirik og nyansert enn forløperen.

Les mer
81glZs53QuL._SL1200_

Simo | Let Love Show The Way

Mascot Fett! Det er uhyre mange band og artister som lefler under paraplyen ‘bluesrock’, men sjelden jeg hører det så gjennomført som her. Anført av vokalist og gitarist JD Simo danser trioen seg lekent og smidig gjennom et herlig balansert og variert knippe låter med et spenn fra klassisk hardrock til jazzinfluerte, sarte jammer til more »

Les mer
81x-OKEUD9L._SL1203_

Resurrection Kings | Resurrection Kings

Resurrection Kings er nok et av Frontiers’ samarbeidsprosjekter, denne gang frontet av ex-Dio-gitarist Craig Goldy, supplert av ex-Dio og Black Sabbath-trommis Vinny Appice, ex-Dokken og Great White-bassist (og «Sons Of Anarchy»-skuespiller!) Sean McNabb, og vokalist Chas West (ex-Bonham og Lynch Mob).

Les mer
9132219KW4L._SL1500_

The Mute Gods | Do Nothing Till You Hear From Me

For første gang i sin trettiårige karriere står Nick Beggs foran en mikrofon, med sin første utgivelse med hans nye prosjekt, som også har Roger King (Steve Hackett’s keyboardist) and trommevirtuosen Marco Minnemann (Steven Wilson, Joe Satriani) i rekkene.

Les mer
61nGGo68Y9L._SL1200_

Lionheart | Love Don’t Live Here

Klinisk og tilbakestående hardcore vil bli Lionhearts irreversible ettermæle. Dette er, utrolig nok, amerikanernes femte album, hvis musikalske kapasiteter begrenses til surmaget bjeffing, forslitte gitarriff og håpløst maskinelle tronmmespor.

Les mer
61PQaQLGKTL._SL1200_

Ketzer | Starless

Om du skal trekkes av fire, eller enda verre – fem, hester, er det trolig å foretrekke at disse løper i noenlunde samme retning og ikke bindes til hvert sitt lem og piskes i vilkårlig vinkel.

Les mer
The-Land-Of-The-Dead-1

Evil Drive | The Land Of The Beast

På første anslag (etter introen) tenkte jeg at dette må da være finsk, og når det stemmer skjønner man fort at dette er allerede opptrådde stier og at en ny sekserskive ikke er den som snurrer akkurat nå.

Les mer
tombstones-vargariis1

Tombstones | Vargariis

Bleknebbet, indolent, repetitiv og forvrengt stonerrock er Oslo-trioens kompromissløse remedi. Tre album ut i karrieren klinger bandet som et ihjelkjedet, forvokst barn av 1994, hvor tanker omkring tonalitet, substans og divergens avskjæres skolten med jernhånd.

Les mer
1000x1000-2

RAGE | My Way

Nrk hadde sine pausefisker, Bislett sin buljong og tyske Rage har denne EPen i påvente av neste fullengder, mye for å vise fram ny besetning. Her er bl.a. tittelkuttet pluss en til fra deres ‘store’ skive, «Black In Mind» fra to tiår tilbake i nyinnspilling.

Les mer
Octanic

Octanic | The Mask Of Hypocrisy

Det er bare å innrømme, såkalt moderne metal gir meg veldig lite. Denne sekstetten fra Adelaide, Down Under gjør antageligvis alt riktig. Det låter massivt, det låter Gøteborg, og med et i overkant fremtredende keyboard som fører melodiene.

Les mer
81swV9e0DWL._SL1500_

Panic! At The Disco | Death Of A Bachelor

Brendon Urie har per i dag full artistisk kontroll over Panic! At The Disco, hvilket man skal være glad for. Medlemmer har kommet og gått, kvalitativt undermåls plater likeså. Med årets fargesprakende konsept returnerer bandet til sine røtter av emo-melodisk, digitalsymfonisk diskorockekabaret.

Les mer
Itunes-Black-income_240815

Black Income | Noise Pollution

Har den velkjente håndverkeren Odd Rilum (Rett I Lomma Uten Moms) starta band i Danmark? Nei, det skulle vel tatt seg ut! I stedet finner vi her en håndfull dansker med en sterk destinasjonstrang, og samtidig med en godt over snittet utvikla evne til å komme seg dit.

Les mer
Dear-Delusion-Album-cover

Dear Delusion | Sleep Of Reason

Andre fullengder fra danskene, og de har funnet seg en ganske så kul oppskrift; mørk, tung og gyngende stemningsmetal med et distinkt melodiøst popsnitt, uten at det av den grunn låter påtatt radiovemmelig og ‘salgbart’.

Les mer
frontcover_fullsize

El Caco | 7

«Less is more» er den mest presise beskrivelsen av denne plata. De åtte låtene klokker inn på snaue 30 minutter. Og den første tanken som slår meg når førstelåta ringes inn med frekke kubjeller, er: «ja, dette er El Caco ja».

Les mer
1444161979_Lucifix_-_Tortured_Ghost

Lucifix | Tortured Ghost

Oslobandet Lucifix slipper nå sitt tiende album, og som vanlig er det Magne Jørgensen som fremfører all musikk, produserer og gir ut, og det både digitalt og på CD. Magne er en dyktig gitarist, og trommeprogrammeringen låter mer ekte enn hos mange andre enmannsband.

Les mer
WEB_Image Liongeist Old Traumas    New Tremors (LP523946840

Liongeist | Old Traumas, New Tremors

Andre ekstensive ep-slipp fra Oslo-residerende Liongeist er substansielt mer tykkhudet enn 2013-debuten, uten at kvintetten viker fra formularkombinasjonen av melankolsk, støyende postrock og hardcore.

Les mer
1035x1035-51RHm9wIQOL._SL1500_

David Bowie | Blackstar

Så skulle altså dette bli David Bowies siste album. Bowie måtte rett og slett gi seg – og på hvilken høyde! Da vi i november hørte tittelsporet tenkte vi alle det samme: Igjen vil David Bowie fremover med noe.

Les mer
61TA1Bc3PcL

Cloudscape | Voice Of Reason

4 år er gått siden svenskenes forrige album og 12 år siden debuten, som er forrige gang jeg hørte dem. Stilen er fortsatt prog metal. Det er veldig tung produksjon, som gjør at bandet tidvis høres mer power ut enn prog.

Les mer
61eiIh58S9L._SL1417_

Witchcraft | Nucleus

Noen band funker bare fryktelig mye bedre servert fra scena enn hva de får formidlet i studio. På mange måter er dette en styrke, hvilket forteller noe om bandets kvaliteter som sådan, men det er småkjipt når en ikke har band og scene i umiddelbar nærhet til enhver tid. Femte skive fra svenskene, og jeg more »

Les mer
Skunk-Anansie-Anarchytecture

Skunk Anansie | Anarchytecture

Skunk Anansie var et særdeles hyggelig bekjentskap da de debuterte midt i den verste Britpop-epoken på midten av 90-tallet, og man kunne ikke unngå å bli fascinert av frontkvinne Skin, som var (og er) en svart panter på scenen, en lesbisk snauskalle med vilt blikk og en himmelsk stemme.

Les mer
My Dear Addiction - Kill the Silence

My Dear Addiction | Kill The Silence

Melodisk metalcore. Du vet; når låtene har et ikke altfor hardt vers som går over i en hardere groovy bridge som bygger opp til et i overkant melodisk refreng. Dette finner du her. Det som ikke er sånn er også godt innen for malen som kjennetegner stilen jeg åpner anmeldelsen med.

Les mer
Burn-The-Mankind-cover

Burn The Mankind | To Beyond

Brutal teknisk death metal er vel mer regelen enn unntaket når vi skal til Brasil. Ofte blir jeg mer imponert over prestasjonene enn låtskrivingen, men denne gangen liker jeg det jeg hører.

Les mer
Revolver-baroness

Baroness | Purple

Oppfølgeren til hummer og kanari-prosjektet ”Yellow And Green” preluderes tilskyndende av ”Morningstar”, hvor bandets lillebrorkompleks overfor Mastodon gis kjøtt på beinet.

Les mer
81KK+BebB-L._SL1500_

Dave Gahan & Soul Savers | Angels & Ghosts

Dave Gahan har alltid vært en kvalitetens mann, både i forbindelse med Depech Mode og egne soloarbeider. Årets «Angels & Ghosts» byr oss på ni velskrevne, velarrangerte og velproduserte komposisjoner med en gjennomgående melankolsk subtekst som underbygges av spennende teksturer.

Les mer
81pPHbI1v1L._SL1200_

Spectral Lore | Gnosis

Denne EPen klarte jeg kun å høre på én gang, men jeg hørte hele, altså. Det er 49 og et halvt minutt jeg aldri får igjen. Jeg kan like avantgarde-metal og ambient, jeg, så lenge det har en viss stemning. Mulig det finnes her, men det nådde ikke frem hos meg. Ikke hjelper det at more »

Les mer
a3072981588_10

Absent Minded | Alight

Det er mye som ikke stemmer for tyske Absent/Minded, hvis tredje egenfinansierte album, for øvrig produsert av V. Santura fra Triptykon og Dark Fortress, fortones som en forstoppelse av dødsguttural doom-metall.

Les mer
91LlewfBIcL._SL1500_

Harem Scarem | Live at the Phoenix

De kriminelt ignorerte kanadiske heltene i Harem Scarem har ikke ligget på latsiden etter at de kom ut av en prematur pensjonisttilværelse med en nyinnspilling av klassikeren «Mood Swings» for et par år siden.

Les mer
WEB_Image Needlepoint Aimless Mary (LP) -552929549

Needlepoint | Aimless Mary

I selvsamme sekund jeg hørte de kontrapunktiske løpene i åpningskuttet ”Fear”, hvis slektskap med Gentle Giant ikke står å benekte, visste jeg at en reise med norske Needlepoint ville berøre. Skremmende nok er ”Aimless Mary” bandets tredje skive.

Les mer
718rDjJg-DL._SL1500_

The Moth Gatherer | The Earth Is The Sky

Det skulle ikke forundre meg om disse svenskene har en tidlig skive med sine landsmenn Cult Of Luna i samlingen. Denne plata er kanskje den mest melankolske og stemningsfulle jeg har hørt innen denne sludge metal/post rock sjangeren og jeg finner denne skiva veldig bra.

Les mer
CRrH9x4XIAAtly1

Placebo | MTV Unplugged

Når Placebo skal prøve seg på det etterhvert velkjente MTV Unplugged-formatet, gjør de ikke den vanlige prosedyren og bare spiller igjennom låtene med kassegitarer. Nei, de har omstrukturert de fleste av låtene, dratt inn helt andre instrumenter fra piano til en tyrkisk qanun, et par gjestevokalister og strykere.

Les mer
Helheim-Raunijar-01

Helheim | RaunijaR

Åttende album siden starten i ’92 for bergenserne, som har etablert seg som en sterk aktør innen sterkt folkemusikkpreget metal av det hardere slaget. Skjønt, hardere… Helheim er gode til å skape helheter av skivene sine, og dette er såklart også tilfelle med årets slipp.

Les mer
714lg-ZjwfL._SL1465_

Find Me | Dark Angel

Musikalsk er dette pur 80-tallsinspirert fengende og refrengbasert AOR/poprock i stil med Loverboy eller Journey – eller Robin Beck, for den saks skyld – med massiv vokal og bøttevis av tangenter.

Les mer
AHFOD1000

Coldplay | A Head Full Of Dreams

Coldplay åpnet i sin tid utmerket med fire godt over gjennomsnittlig solide poprockalbum som mange, inkludert undertegnede, aldri vil glemme. Siden den gang har tiden flydd og bandet rast.

Les mer
bloodredsaints

Blood Red Saints | Speedway

Noen av dere registrerte kanskje den britiske AOR-trioen In Faiths første, eneste og glimrende skive som kom ut i høsten 2014. Det varte ikke lenge før vokalist Pete Godfrey og trommis/produsent Pete Newdeck hoppet av og dannet istedet Blood Red Saints.

Les mer
Revolver-amber asylum

Amber Asylum | Sin Eater

Man registrerer panegyriske ordelag omkring amerikanernes siste konseptskive, som på ingen måte er genial. Den er ikke engang sterk, men middelstendig pen, stemningsgrunnet og kinematografisk i struktur.

Les mer
a2879772487_10

Blackosh | Kurvy, Chlast, Black Metal

Horer, sprit, black metal er tittelen på dette albummet, så den norske betydingen av Blackosh er neppe blåkors. Tidligere Root-gitarist Petr «Blackie» Hosek startet dette soloprosjektet i 2010, og jeg hadde i grunn litt trua på denne skiva.

Les mer
Weh

Weh | Ingenmannsland

Erik Es spartansk-akustiske Weh-prosjekt er antakeligvis en fetering av vinterlig vemod, gitt stemningspreservert, klangrikt lydbilde, men kompositorisk fremstår materialet i overkant søvnig. Nordmannen skriver minimalistisk for akustisk gitar, toppet av elementære, opplagte sanglinjer og stundom litt tamburin.

Les mer
1448633645526

Images At Twilight | Kings

Frykter man det verste, så blir en ikke skuffet, snappet jeg opp i Mot I Brøstet en gang. I hvert fall når jeg vet at jeg og Andre Aaslie er på hver vår planet når det kommer til interesse for orkestral musikk.

Les mer
Revolver-dweezil zappa

Dweezil Zappa | Via Zammata

Det spørs om ikke de som påsto Zappa Plays Zappa-turnèene ville gjøre Dweezil Zappa klar for større musikalske oppgaver, fikk rett. Jeg husker ham for et par brukbare, men ikke epokegjørende soloplater tidlig på 90-tallet.

Les mer
CDBOKA.pdf

Furze | Baphomet Wade

Woe J. Repaer har lagt doomperioden litt på is og funnet tilbake til svartmetallen, men heldigvis henger litt av det vanlige psykedeliske igjen. Dette gjør at albumet skiller seg ut i den svarte verden av utgivelser.

Les mer
Bladed_Cover

Bladed | Halloween In Bagamoyo

Anita Kaasbølls efemere hjertebarn fremholder å utforske verdensmusikalske klangkombinasjoner, og på Bladeds tredje langspillskive sjeler prosjektet til sirlig indiepop, rock, afrikansk folkemusikk og soul.

Les mer
10640990_1185743628108077_2320396367163072391_n

Last Days Of Eden | Ride the World

Spanske Last Days of Eden debuterte med en EP i 2014, som høstet gode kritikkker og satte de på verdenskartet. Markedet er stadig stort for kvinnefrontet metal og jeg er sikker på at deres første fullengder gir de plass på plakaten til Metal Female Voices Fest i fremtiden.

Les mer
1443096101140

Unseen Faith | Yokebreaker

Her står vi ovenfor noe så sjeldent som et kristent metalcoreband fra Danmark. Men, basstrommene må de ha vært i helvete for å få trigget, for jeg skulle likt å møte en hederlig person som ville skapt sånn lyd. Lydbildet ellers er massivt, og gutta har fått en del oppmerksomhet i statene.

Les mer
0006242738_10

Homunculus Res | Come Si Diventa Ciò Che Si Era

Sicilianske Homunculus Res er i utgangspunktet en kvintett med ekstrem forkjærlighet for det ufarlige segmentet av Canterbury-rocken, men på dette, sitt andre album, leser gjestelisten som en sonette av Shakespear, og instrumenteringen spenner fra blåserrekke til xylofon.

Les mer
CARBURETORS-Laughing-in-the-Face-of-Death

The Carburetors | Laughing In the Face Of Death

The Carburetors er ­endelig tilbake, etter mange års taushet. Hele ni år har gått siden ­forrige studioalbum. I mellomtiden har vi fått noen samleplater og noen nye låter, men først nå er de ute med en ny fullengder. Og jaggu har de brukt tida godt.

Les mer
61iz9CZ-21L

Enforcer | Live By Fire

Svenske Enforcer mener sjøl at Heavy Metal i form av tidlig speed metal er tidløs og aldri kan bli utdatert, og ja – om et band som Exciter får det til å pirre besnærende i utsatte kroppslige strøk, kan nok dette være ganske så riktig.

Les mer
MariusDanielsen-LegendofValleyDoom

Marius Danielsen | Legend Of Valley Doom

Jeg har fulgt dette prosjektet i mange år og stadig blitt forbløffet over hvilke navn unge Danielsen har annonsert til sin tredelte metalopera. Blir virkelig spennende å se hvem som dukker opp på de neste platene. Omtrent 35 musikere har bidratt på debuten, så det sier seg selv at det blir mye klipp og lim.

Les mer
A1-F83FPMsL._SL1500_

Maryann Cotton | Into Eternity

Jackie Patino, sønn av sin far, merkelig nok, Hal Patino, er en levende provokasjon, og ikke av den positive sorten. Som Maryann Cotton valser han skamløst i Alice Coopers fotspor. Det er forskjell på celebrering av idoler og forsøksvis plagiat.

Les mer
Revolver-viii strada

VIII Strada | Babylon

Ubendige slitere i faget bør anerkjennes. VIII Strada har eksistert, i differensierte formasjoner, siden 1998, og holder den italienskspråklige, progressive rockefanen i vater.

Les mer
a2885724255_10

Awe | Providentia

Kunstblackmetal meg langt oppi et visst sted… For fans av Deathspell Omega og Blut Aus Nord, blir jeg fortalt, og jeg synes begge de bandene har sine sider uten å være blodfan.

Les mer
the-wayside

Tyler Bryant & The Shakedown | The Wayside

Dette liker jeg. Endelig kan jeg bruke utrykket heavy rock. Kanskje ikke på samme måten som i 82, men tung rock er dette definitivt. Riktignok omtales kvartetten fra Nashville som rootsinspirert rock and roll, men jeg tenker mer på det tunge lydbildet til Kings X fremfor roots når jeg hører dette.

Les mer
71EBS5txVLL._SL1000_

Kampfar | Profan

Jeg har alltid vært litt svak for Kampfar, selv om jeg synes bandet har bedre enkeltlåter enn album som helhet. Dette albumet ser jeg som et unntak.

Les mer
81uWQOxiGaL._SL1500_

Jeff Lynne’s ELO | Alone In The Universe

Skandaløst underkjente ”Zoom” – et aldri så lite mesterverk fra millenniets fødsel – solgte så avskrekkende dårlig at Jeff Lynne forsvant under jorden. Som man vet danner trender og kulturelle føringer sirkulære bevegelser, og i fjor var første ELO-album på femten år et kjærkomment faktum.

Les mer
the_circle4edit-3

Pagan’s Mind | Full Circle

Det er ikke rent få utgivelser som kommer i etterkant av ProgPower-festivalen årlig. De filmer alt og tilbyr band opptakene for en billig penge. Dette slår så til de grader begge veier. Et band fremstår ikke mer live enn fra en slik vinkling.

Les mer
a2745097161_10-1

Khadaver | Exstinctio Mundi

Symfonisk industriell black metal fra Slovakia. Sånn, det var kortversjonen. Denne trioen har følgere i både metalscenen så vel som EBM-scenen, så det elektroniske er ganske så fremtredende. Black metallen deres er mer symfonisk og melodisk enn slem.

Les mer
Def Leppard

Def Leppard | Def Leppard

Def Leppard er ute med sitt første studioalbum siden 2008. Men disse sju årene har de ikke utnyttet spesielt godt. Det har ikke skjedd mye nytt med de britiske leopardene. Åpningslåta, og første singel ut, har vi hørt før. «Let’s Go» høres nemlig ut som en dårligere utgave av «Pour Some Sugar On Me».

Les mer
bryan-adams-1-get-up

Bryan Adams | Get Up

Bryan Adams er tilbake med et album som umiddelbart later til å være en slags pastisj på 50- og 60-tallets rock & roll.

Les mer
cage-ancient-evil-20150924022646

Cage | Ancient Evil

Der nyere tids Halford møter Accept i en suppe av slitsomheter er vel en kort, men ganske fullverdig beskrivelse av stilen her. En og annen låt kan isolert sett utstås, sogar bifalles, men to på rad er minst én for mye.

Les mer
svbversvm

RAM | Svbversvm

RAM synes jeg alltid har vært i toppsjiktet av nyere metal band som har hentet frem den klassiske metallen. Nå har riktignok Gøteborgkvintetten vært plateartister i 11 år, så blodferske er de ikke. I motsetning til en del av sine sjangerfrender synes jeg RAM har hatt materiale som må gis noen runder ekstra før de more »

Les mer
12115898_937199259692914_2395620468405064492_n

Delvoid | Serene

Jeg har vel ved både en og annen anledning tidligere uttrykt min misnøye over hva jeg ynder å kalle ‘ventemetal’, og det er sjelden jeg finner noe særlig av interesse i sonisk svevestøv med dynamiske progresjoner etter grøtbolleprinsippet.

Les mer
Nyx Home

Nyx | Home

Jeg vet dette nummeret slippes rundt kvinnedagen, men jeg håper ikke gårdsplassen blir rent ned av sinte innovertisser når jeg sier jeg ikke liker Nyx. «Home» er den tyske duoens debut, og black metallen damene leverer her har egentlig mye originalt i seg.

Les mer
Honeyroll

Honeyroll | Time To Rock

Det er to år siden Oslo-bandet Honeyroll slapp sitt debutalbum, og nå er de tilbake med oppfølgeren «Time To Rock». Og er det noe det er tid for her så er det nettopp rock. Rett frem rock’n’roll uten noe mikkmakk.

Les mer
71Q0C-wyVBL._SL1000_

Cats In Space | Too Many Gods

Cats In Space påstår at de vil gjenskape rockens gyldne 70-tallsepoke a la ELO, 10CC, Queen osv, men den amerikaniserte vokalen og en kjedelig gitarlyd gjør at det ofte ender opp med å låte som standard puddelrock istedet.

Les mer
91F3b4wQwKL._SL1500_

Temple Of Baal | Mysterium

Da er vi fremme ved det femte albumet til franske Temple Of Baal. Enkelte franske band blir altfor art-metal og pretensiøse for meg, og Tempel Of Baal beveger seg på grensa. Jeg tror «redningen» ligger i at det er en del death metal i musikken deres.

Les mer
81wGnDiopLL._SL1425_

Stacie Collins | Roll The Dice

Som en barskere Dolly Parton holder Stacie Collins countryrocken levende. Nashville-innflytteren har flere soloskiver på samvittigheten, og denne nye innestår atter et sjarmerende, optimistisk og moderne brygg av blues, country, rock. Publikums personlige preferanser, og musikalske hjerneomløp, avgjør hvilke av albumets spor som holder livets rett.

Les mer
A1-iU27iHcL._SL1500_

Casualties Of Cool | Casualties Of Cool

Den som fryktet at Devin Townsend var i ferd med å kjøre seg stilistisk fast, vil imøtegå artistens siste prosjekt med samme entusiasme som undertegnede. Casualties Of Cool innmelder smått forbløffende influenser til kanadierens protokoll.

Les mer
Devil City Angels - Devil City Angels

Devil City Angels | Devil City Angels

Devil City Angels er et nytt bandprosjekt bestående av navngjetne musikere som Tracii Guns fra LA Guns, Rikki Rockett fra Poison og Eric Brittingham fra Cinderella, og da bør du klare å legge to og to sammen og skjønne hvordan dette låter.

Les mer
a1191179615_10

Hypermass | Clouded Visions

Du begynner å telle litt rynker når folk du begynte å drikke øl og utforske metallen med forteller at guttungen har blitt voksen, gitt ut skive og lurer på om jeg vil sjekke det ut.

Les mer
twbalbumcoverloveandthedeath

The White Buffalo | Love And The Death Of Damnation

Først: jeg må få lov til å si det;»Love And The Death Of Damnation» er definitivt en av de bedre albumtitlene jeg har hørt på lenge. God, gammaldags og treffende og det kan sies om innholdet også. Godt, gammaldags og definitivt mer enn treffende! Hele plata holder seg, uten noen store nedturer.

Les mer
KillingGandhi-CinematicParallels

Killing Gandhi | Cinematic Parallels

Denne danske kvartetten henter visstnok inspirasjon fra Robyn, Daft Punk, Dimmu Borgir, Soilwork og Arch Enemy. Jeg hører mye av de to siste og ingenting av de tre første, så da vet dere kanskje hvilket landskap vi befinner oss i.

Les mer
81WeV37b2XL._SL1500_

Hexvessel | When We Are Death

”Moderne hippierock” kan synes som en fornuftstridig polaritetsbenevnelse, men de finske naturvernerne i Hexvessel fremholder å utgyte romantisk-nostalgisk folkrock, tidsriktig lydnormert, med fokus på driftig leirbålsang, orgel og velbygget rytmeseksjon.

Les mer
FC

Flying Colors | Second Nature

Flying Colors debutskive fra 2012 var et av høydepunktene det året, og jaggu har de ikke toppet den med oppfølgeren «Second Nature». Besetningen er den samme, med de durkdrevne ringrevene Mike Portnoy, Steve Morse, Neal Morse og Dave LaRue supplert av den forholdsvis ukjente, men strålende, vokalisten Casey McPherson, til daglig i Alpha Rev.

Les mer