Overland Scandalous

Overland | Scandalous

teve Overland liker tydeligvis å holde seg aktiv. Dt er bare noen måneder siden hans hovedband FM ga ut sin nyeste skive («Synchronized», anmeldt her!), i fjor fikk vi utgivelser fra hans sideprosjekt Lonerider samt en dobbel liveskive fra FM, og i 2018 kom FMs nyeste skive «Heroes And Villains» pluss debuten fra nok et more »

Les mer
Derek SherinianThe Phoenix

Derek Sherinian | The Phoenix

Den allsidige og erfarne keyboard-virtuosen Derek Sherinian (Sons Of Apollo, Black Country Communion, ex-Dream Theater, Alice Cooper, Billy Idol, Kiss…) er nå aktuell med fullengderen “The Phoenix”. Bak seg har han Simon Phillips, og ved sin side en rekke musikere, så som Zakk Wylde, Joe Bonamassa og Steve Vai.

Les mer
FtF

Fight The Fight | Deliverance

Til tross for sitt moderne sound og base i metalcore satte jeg pris på det selvtitulerte debutalbumet fra tre år tilbake. Når oppfølgeren nå står for slipp må jeg nok en gang ta meg selv i å like en plate i en sjanger jeg ikke er overbegeistret for.

Les mer
FlyingColors

Flying Colors | Third Stage: Live In London

Noen artister er mer aktive på liveskive-fronten enn andre. Flying Colors er i det øvre sjiktet i så henseende. Tre studioskiver og tre liveskiver er fasiten så langt. Da Flying Colors gjestet London 14. desember 2019, var det siste konsert i en rekke på fire i Europa før bandet tok juleferie.

Les mer
Heathen

Heathen | Empire Of The Blind

De legendariske Bay Area trash-heltene Heathen er endelig tilbake, og utrolig nok er det kun bandets fjerde album siden 80-tallet. Det er hele 11 år siden comeback-albumet “The Evolution of Chaos” som virkelig imponerte, selv om det selvfølgelig ikke tangerte mesterverkene “Breaking The Silence” og “Victims Of Deception”.

Les mer
NapalmDeath

Napalm Death | Throes Of Joy In The Jaws Of Defeatism

Jeg liker godt britenes første plater, deretter har jeg mistet interessen og kun kost meg med enkeltlåter, og heller funnet større glede i å se dem live. Nå har vi kommet til bandets sekstende plate, og dette var da riktig så variert og hyggelig.

Les mer
Manson (2)

Marilyn Manson | We Are Chaos

Du vet vi har vår historie, Marilyn. Helt siden du tatoverte deg inn i hjernebarken min i 1994 med den fargesprakende videoen «Dope Hat» midt i mellom to svart/hvite metall-videoer med noen ubermaskuline mannemenn på legendariske Headbangers Ball og det ikke var godt å si om bandet ditt besto av menn eller kvinner har du more »

Les mer
NealMorse2

Neal Morse | Sola Gratia

Koronapandemien stagger ikke Neal Morses utrettelige kreativitet, selv om “Sola Gratia” publiseres som et soloalbum, og ikke tilfaller The Neal Morse Band-diskografien, nettopp på grunn av Covid-19-utbruddet. Skiva forrettes av samme musikerstab som gjorde “The Great Adventure”, men er komponert av Morse alene, og innspilt per lydfilutveksling.

Les mer
Ihsahn_Pharos

Ihsahn | Pharos

Da jeg gjorde intervju med Ihsahn i forbindelse med «Telemark» i marsnummeret, fikk jeg inntrykk av at neste EP ville bli akustisk. Javisst er det roligere, men gitaren er både elektrisk og tidvis med vreng. Men vi er definitivt i popriket, om enn av den litt hardere og pompose sorten.

Les mer
crop

Ulver | Flowers Of Evil

Nå skal ikke jeg påberope meg å være noen ekspert innen elektropop, men Ulver er et band jeg har hatt sans for uansett om de har spilt black metal eller electronica. Når det kommer til referanser i sjangeren er jeg direkte blank.

Les mer
dokken-slide

Dokken | The Lost Songs 1979-1981

Don Dokken jobber visstnok for tiden med en ny Dokken-skive, men er du superivrig blodfan kan du i mellomtiden sjekke ut «The Lost Songs – 1978-1981», som selvforklarende nok inneholder gamle låter fra tiden før debuten «Breaking The Chains».

Les mer
plataformas-musicales_Eshtadur-768x768

Eshtadur | From The Abyss

Melodisk death/black fra Colombia på norsk selskap er ikke dagligdags. Og som regel er ekstrem metal derfra rimelig brutalt. Denne trioens fjerde plate drar tankene i retning At The Gates, Arch Enemy og Behemoth. Men også gammel Emperor når de kliner til med mer symfoniske svarte saker, som i «The Fall» og «The Oathbreaker».

Les mer
ZakkSabbath

Zakk Sabbath | Vertigo

Zakk Wylde presenterte oss forleden for en dårlig idé, og nå er verket ferdig. Med “Vertigo” byr Wylde på sin egen (for)tolkning av Black Sabbaths udødelige debut, i voldsom, men faktisk ikke helt håpløs utgave. Å være brutalistisk er Wyldes musikalske identitet, men denne gang har han ikke latt det overstyre.

Les mer
Petrucci

John Petrucci | Terminal Velocity

Dream Theaters gitarist John Petrucci ga i 2006 ut sitt første soloalbum: «Suspended Animation». Det skulle gå 14 år før oppfølgeren kom. Soloplatene til Petrucci er stort sett materiale skrevet for å bli fremført i forbindelse med gitarklinikker eller lignende, så noen av låtene på «Terminal Velocity» har en lang historikk.

Les mer
Taskaha

Taskaha | Taskaha

Kvintetten Taskaha har eksistert i den nåværende konfigurasjonen siden 2014, og har jobbet med den selvtitulerte debutskiva siden 2016. I et musikalsk landskap som har klare røtter i neo- prog´en, legger bandet seg i den mer svevende delen av stilarten, selv om de sparker tidvis godt fra seg.

Les mer
MetallicaSM2

Metallica & San Francisco Symphony | S&M2

Ufattelige tjue år er passert siden Metallica og San Franciscos symfoniorkester sist delte scene. I 1999 gikk man for en relativt spartansk intimløsning, men i fjor opptrådte kvartetten og det åttimannssterke ensemblet for førti tusen eksalterte tilhørere, over to september-soaréer.

Les mer
Slomosa

Slomosa | Slomosa

En seig sak, debuten til norske Slomosa. Stoner er det det går i, og en genrer de gjør godt. Det fenger fint av åpneren “Horses”, og når de guffer opp tempoet allerede ved andre spor “Kevin” og følger opp dette på etterfølgeren “There Is Nothing Under The Sun” har de oppmerksomheten til undertegnede ihvertfall. Ikke more »

Les mer
panther-cover

Pain of Salvation | Panther

Pain Of Salvation har akkurat smidd ferdig et nytt konseptuelt album. Denne gangen er det samfunnets hang til kategorisering og diagnotisering som har opptatt primus motor Gildenlöw, og med det som utgangspunkt har et stort og bevegende verk vokst frem.

Les mer
Blues-Pills-Holy-Moly

Blues Pills – Holy Moly!

Jeg finner gjerne fram min beste ørespisser når Blues Pills byr opp til dans, for røff, hardbluesy retrorock med tøff kvinnevokal har et eget balletak på meg. De var såvisst ikke først i sin genre, men jaggu er de blant de aller beste – og jeg bruker dem ofte som referansepunkt for liknende band.

Les mer
Incantstion-Sect-of-Vile-Divinities-710x710

Incantation | Sect Of Vile Divinities

Jeg har aldri vært noe fan av disse amerikanerne. Da de debuterte i 1992 var allerede store klassikere innen death metal sluppet, og dette ble for meg annenrangs. Og de tankene har jeg hatt om senere skiver også. Når denne, deres tolvte album, skal høres for anmeldelse finner jeg bandet tøft.

Les mer
rsz_navian

Navian | Reset

Her går instrumentaltrioen Navian på med krum nakke, og allerede fra første tone forstår man at disse gutta mener alvor. Gitarist Martin Stenstad Selen sender vibber til Steve Lukather-land, både med frasering og teknikk på åpningssporet «Blank Space», der man nesten kan ane konturene av Totos «Child´s Anthem» i et av partiene.

Les mer
Onslaught_Generation

Onslaught | Generation Antichrist

Engelske thrashband på 80-tallet hadde en egen identitet, som de fleste andre land. Det hang gjerne igjen litt punk og anarki i musikken. Onslaught i 2020 er dessverre langt unna dette. Lydbildet og riff er såpass sterilt at hører man ti sekunder kan du gjerne tippe Destruction så vel som Testament.

Les mer
BiffyCelebration

Biffy Clyro | A Celebration Of Endings

Det første som slår en med denne skiva, er hvor eklektisk den er – her spenner det fra radiovennlige poplåter via progressive takter til rasende pønkevokal. Og alt dette i en salig blanding, gjerne i samme låt! Åpningen på «Tiny Indoor Fireworks» går f.eks i 7/8-takt, ikke dagligdags kost for en singel!

Les mer
Alcatrazz

Alcatrazz | Born Innocent

Hele 34 år har gått siden sist gang det ble gitt ut en ny studioskive under navnet Alcatrazz, selv om det har kommet liveskiver både fra arkivene og fra den nye versjonen av bandet som Graham Bonnet (ex-Rainbow, Michael Schenker Group) satte sammen for noen år siden, med tittelen «Parole Denied – Tokyo 2017».

Les mer
rsz_fixation

Fixation | Global Suicide EP

For fans av band som Bring Me The Horizon, Nothing But Thieves og Architects dette, norske Fixation, og allerede der viser bandet tydelig hvor landet ligger. Storslått og melodisk, og ikke milevis unna medborgerne Leprous er det en råsterk debut de ønsker seg selv velkomne med.

Les mer
AvatarHunter

Avatar | Hunter Gatherer

Etter en aldri så liten ripe i lakken i form av den forrige skiva “Avatar Country” retter umiddelbart våre svenske sirkusvenner opp inntrykket og leverer nok en gang en skive av gull.

Les mer
rsz_purple

Deep Purple | Whoosh!

Tittelen på Deep Purples 21. studioalbum fremstår morsom, nær komisk, inntil du stifter bekjentskap med andektig følsomme ”Man Alive”; et stykke i slektskap med to øvrige høydepunkter fra dagens besetning, ”Before Time Began” og ”Time For Bedlam”. At verdens beste band og ditto plateprodusent skulle finne hverandre ved pensjonsalder gir uendelig mening

Les mer
DeeSnider

Dee Snider | For the Love of Metal Live

Jeg blir litt trist inni meg når gamle helter synes kvalitativt å implodere, denne gang den vanligvis så solide vokalisten Dee Snider. Sammensatt av opptak fra festivalopptredener over hele verden presenteres en kompilasjon av låter fra hele hans karriere, men problemet er at det ikke låter spesielt verken inspirert eller bra.

Les mer
Thundermother

Thundermother | Heat Wave

Tight og tøft trøkk fra disse svenske jentene, og om så ikke denne skiva er noe direkte fyrverkeri av rett-fram-råkkenråll, er det like fullt så foten går nesten hele veien igjennom. Vokalist Guernica Mancini briljerer stort, og bandet sitter tett som en skotsk lommebok

Les mer
Kansas

Kansas | The Absence Of Presence

Mye har skjedd i Kansas det seneste tiåret. Høvdingene Livgren og Walsh har begge forlatt bandet, og medkommet har gitarist Zak Rizvi og tangentist Tom Brislin. Rizvi og Brislin er også herrene som i dag står bak det meste av materialet

Les mer
UDO

U.D.O. & Das Musikkorps der Bundeswehr | We Are 1

Det var en tid ‘alle’ skulle hengi seg til å spille inn låtene sine med symfoniorkestre arrangert inn på sida, men det måtte naturligvis en tysker til for å dra det inn i korpsformatet. Dette er så klart verdens enkleste sak å skulle slå billige vitser om, så det lar vi naturligvis være, etter at more »

Les mer
Mollestad-Hedvig-Ekhidna

Hedvig Mollestad | Ekhidna

Gitaristen Hedvig Mollestad bryter med sitt vante powertrio-format på sitt første reelle soloalbum, «Ekhidna», som er et bestillingsverk rekvirert av Vossajazz-festivalen i 2019. Det vil dog være feil av rockefans å avfeie dette albumet bare som «jazz», for det inneholder sterke innslag av progressiv rock, avantgarde og psykedelisk rock.

Les mer
on-sunset-paul-weller

Paul Weller | On Sunset

Med sitt femtende album «On Sunset» virker det som om Paul Weller er innstilt på å sprenge grensene. I en alder av 62 er han ikke interessert i å hvile på gamle laurbær, men vil heller utforske avant-garde og kontemporær soul.

Les mer
UngtBlod3

Ungt Blod #3 (Rock & Metal 2019-2020)

Som vanlig når et skoleår er omme får vi karakterene fra Heimtun, Buskerud Folkehøgskole servert som lydfiler. Skolen innehar Norges eneste rock- og metallinje, og i dag slippes låtene fra fjorårets kull på de største digitale plattformene.

Les mer
Magick

Magick Touch | Heads Have Got To Rock ‘N’ Roll

Hva har så den magiske trioen fra Bergen klart å dra opp fra tryllehatten på sitt tredje album? Kaniner eller fete riff? Heldigvis det sistnevnte og mer til. Trioen fortsetter i samme gate som før med ganske så uimotståelige låter lettere inspirert av gamle storheter som Thin Lizzy, Whitesnake, Deep Purple osv.

Les mer
BRUNHILDE Choir Boy album cover

Brunhilde | Choir Boy EP

“BRUNHILDE – a name that sounds like a thunderstorm” starter biografien til tyskerne, og allerede der må jeg arrestere de litt; Det høres nemlig ikke ut som noe annet enn en relativt korpulent tysk stuepike fra 30-tallet, sorry. Men med det ute av verden kan vi konsentrere oss om det viktigste, nemlig musikken.

Les mer
DefLeppardLondonToVegas

Def Leppard | London To Vegas

Det blir dyrt å være Leppard-fan i år! For noen måneder siden kom boksen «The Early Years 79-81», og nå er de ute med nok en boks, med to hele konserter innspilt i London i 2018 og i Las Vegas i 2019, og med totalt godt over fire timers spilletid.

Les mer
Airbag-A-Day-at-the-Beach

Airbag | A Day at the Beach

Det er vel trolig andre grunner enn de reint pandemiske som gjør at Airbag nedbemanner fra kvintett til trio, men formel og uttrykk framstår likevel som ganske så uforandret på denne, deres femtefødte helaftens utgivelse. Kort forklart snakker vi om lett svevende og sakte oppbygd progrock av det atmosfærisk, ofte nært droneaktige slaget.

Les mer
rsz_lambofgod

Lamb Of God | Lamb Of God

Det er et meget sikkert alderdomstegn da band man anser som “nye” plutselig feirer 20 år som plateutgivere, og det er fasiten Lamb Of God kommer med med sitt tiende studioalbum. Et band som aldri har fenget meg noe spesielt, hverken på skive eller scene – men etter å fortsatt ikke ha kommet meg helt more »

Les mer
WEB_Image Arabs In Aspic Madness And Magic - LTD ( kar190lp1200447573

Arabs In Aspic | Madness And Magic

I Barteland holdes det fram som det stevnes, og mine geléomsluttede favorittarabere gjør det igjen. Hva da, spør du kanskje? Jo, nemlig å levere progressiv retrorock av høy klasse, og det uten å måtte male samme veggen som før – i grunnen uavhengig av hvem som skulle ha holdt penselen. Fargepaletten er dog fylt opp more »

Les mer
BPMD

BPMD | American Made

Logistisk tenker Mike Portnoy som en jazzmusiker; det gjelder å spre kreftene utover flest mulig prosjekter av stokkete konstellasjoner. Trommeslagerens siste diskografiske tilskudd utmaler en uhøytidelig sandkasse han deler med Overkill-vokalist Bobby Blitz, bassist Mark Menghi (Metal Allegiance) og tidligere Machine Head-gitarist Phil Demmel

Les mer
Electric

Electric Mob | Discharge

I dagens villnis av såkalt melodiøs tungrock er du dømt å rispe av deg huden innen du finner gangbart materiale. Som oftest er skisserte sjangerslaveutøvere mentalstøpt i 1987, teknologisk og kompositorisk, med lite eller ingen substans, hemmet av teknisk-synergiske begrensninger.

Les mer
rsz_hol

House Of Lords | New World – New Eyes

Amerikanske House Of Lords har en ganske interessant historie. Bandet var egentlig sentrert rundt ex-Angel-keyboardist Gregg Giuffria da Gene Simmons signerte de på sitt Simmons Records i 1988, og debuten med den da totalt ukjente vokalisten James Christian regnes fortsatt som deres mesterverk.

Les mer
vega-grit-your-teeth-s

Vega | Grit Your Teeth

Det siste tiåret har britisk Vega blitt en stadig mer trofast leverandør av energisk melodiøs rock med svære allsang-refrenger. Mange har sammenlignet de med Def Leppard, noe de helt sikkert ikke vil blånekte for, men Vega pr 2020 er atskillig mer hardtslående enn det Leppard har vært noe et par tiår – og viktigere er more »

Les mer
def-leppard-early-years

Def Leppard | The Early Years 79-81

Hvis du kun kjenner Def Leppard fra radiohitene og tror at «Pour Some Sugar On Me» og «Animal» er representativt for deres første tiår som band, så vil innholdet av denne fem-disc-boksen komme som en stor overraskelse. For her møter du et ungt og sultent Def Leppard, en gjeng med tenåringer fra Sheffields arbeiderklasse.

Les mer
The Opium Cartel Valor - LTD (LP) apr071lp1540269391

The Opium Cartel | Valor

The Opium Cartel – som er Jacob Holm-Lupos sideprosjekt – er ute med sitt tredje album. «Valor» er en mer pop-orientert utgivelse enn det mange nok forventer, men progrock-sensibiliteten er allikevel gjennomgående.

Les mer
HakenVirus

Haken | Virus

Endelig er Haken tilbake, og for en skive dette er! Ikke bare treffer de med albumtittelen, men også med låtene som slår deg ned i knestående. Med andre ord enda bedre og tyngre en noen gang. Deres forrige album «Vector» var en real oppvisning i moderne progressiv metal, og jeg trodde ikke i min villeste more »

Les mer
Artwork

Louise Lemòn | Devil EP

Et nytt bekjentskap for meg, svenske Louise Lemòn, men følgerne hennes er nok meget klar over hennes to fullengdere som har fått jevnt over gode anmeldelser. Hun kaller musikken for dødsgospel, et begrep som passer til å beskrive tittellåta som åpner EPen.

Les mer
Iggy

Iggy Pop | The Bowie Years

Rockens historie er full av villmenn, og noen av disse synes virkelig ikke å ha blitt levert med full tank. Man tenker da gjerne på engelskmenn som Ozzy Osbourne og Sid Vicious, men The Merrica kan skilte med minst like mentalskadde tilfeller, som G.G. Allin – og Iggy Pop.

Les mer
8073103

Vandenberg | Vandenberg 2020

Det er ganske nøyaktig 35 år siden siden sist det ble gitt ut en skive under navnet Vandenberg. Siden den gang har gitarist, låtskriver og hovedmann Adrian Vandenberg gått videre til heder og berømmelse som en av David Coverdales mest betrodde i Whitesnake på 80- og 90-tallet.

Les mer
Caligula

Caligula’s Horse | Rise Radiant

I segmentet for såkalt moderne, progressiv og melodiskikket metall scorer Skandinavia vedvarende høyt. Øvrige grupperinger, det være seg fra England, Polen, USA eller, som i dette tilfellet, Australia, forretter sporadisk gode album, men blir ofte for lilleputter å regne i kniving med eksempelvis Opeth og Leprous.

Les mer
Souls Of Tide Black Magic

Souls Of Tide | Black Magic

Norske Souls Of Tide står md ett bein i 70-tallets tungrock og ett i de glorete 80-åra, men skjøtter sitt arvelodd med belevent, tidløst blikk. ”Black Magic” etterfølger en EP fra 2015, samt debutalbumet ”Join The Circus” anno 2016, med påkrevd progresjon.

Les mer
PRETTY MAIDS Maid in Japan COVER

Pretty Maids | Maid In Japan

De danske hardrocksveteranene Pretty Maids mest «klassiske» skive er utvilsomt «Future World» fra 1987, og de gjorde en rekke konserter hvor de fremførte denne skiva i sin helhet i anledning 30-årsjubileet. Denne utgivelsen dokumenterer to konserter i Kawasaki i Japan i november 2018 på en klubb på størrelse med Rockefeller, foran 1300 særs entusiastiske fans.

Les mer
FM

FM | Synchronized

FM har etter over 30 års tro tjeneste (riktignok med en solid permisjon på 90-00-tallet) inntatt posisjonen som britisk AORs gudfedre, og har etter comebacket i 2007 fortsatt å trille ut solide album med et par års mellomrom. «Synchronized» er deres tolvte studioalbum, og deres syvende etter gjenforeningen i 2007.

Les mer
rsz_od

One Desire | Midnight Empire

Finland er vel kanskje ikke den nasjonen som vi først og fremst assosierer med AOR eller melodiøs hard rock (der står nok svenskene fremst i køen pr i dag!), men akkurat det har One Desire en tydelig ambisjon om å gjøre noe med.

Les mer
Dennis

Dennis DeYoung | 26 East: Volume 1

Dennis DeYoung er originalvokalisten fra Styx, dette er hans 6. soloalbum og faktisk det første jeg har hørt. Heldigvis. For dette er virkelig skrale saker eller rettere sagt en real smørje. Det starter relativt anstendig med «East of Midnight», deretter går det bare en vei, nemlig til helvete.

Les mer
Danzig

Danzig | Danzig sings Elvis

Hva skjedde her, Glenn? Dette er jo virkelig ikke bra! Stemmen hans har ikke lenger de kvaliteter den en gang hadde. Første gang jeg hørte rykter om at Danzig planla en hel plate med Elvis covre, tror jeg må være nesten 20 år siden.

Les mer
Triptykon Requiem (Live At Roadburn 2019 0194397334517-1020041268

Triptykon | Requiem – Live At Roadburn 2019

Et klokt hode uttalte om Celtic Frosts ”Into The Pandemonium” at det eneste som stagget bandnestor Thomas Gabriel Fischer var mangel på talent. Påstanden medfører delvis riktighet. Sveitseren hadde trolig vært over alle musikalske hauger om det ikke var for dennes selvinnsikt som begrenset utøver.

Les mer
Tyrant Hereafter (LP) skr169lp-1706093655

Tyrant | Hereafter

De amerikanske heavyrockerne Tyrant ga ut to helt ålreite plater på midten av åttitallet samt en etterslenger på midten av nittitallet før aktiviteten opphørte, selv om bandet visstnok skal ha vært aktivt hele veien.

Les mer
Paradise Lost Obsidian (LP) 07273615317131105585727

Paradise Lost | Obsidian

Forrige slipp fra de britiske gothlegender slo meg omtrent rett tilbake til 1992 og gjorde meg til fan på ny etter tiår på sidelinjen. Derfor var det meget velkomment at de annonserte “Obsidian” og forventningene var denne gang enorme.

Les mer
Pattern

Pattern-Seeking Animals | Prehensile Tales

«Prehensive Tales» er den andre skiva fra Pattern-Seeking Animals, et band med intet mindre enn tre av Spock’s Beard nåværende og forhenværende medlemmer: vokalist Ted Leonard, trommis Jimmy Keegan og bassist Dave Meros pluss låtskriver og produsent John Boegehold.

Les mer
Luke

Luke Elliot | The Big Wind

Luke Elliots tredje album «The Big Wind» er oppfølgeren til 2016s «Dressed For Occasion», og også denne gangen byr han på melodisk, meloankolsk og nokså lavmælt musikk i grenseoppgangen mellom rock og alternativ pop.

Les mer
GreenCarnation

Green Carnation | Leaves Of Yesteryear

Det er fjorten år siden vi hørte noe nytt fra disse sørlendingene. For noen år siden begynte de å røre på seg igjen, og man var jo spent på om det skulle komme ny musikk. På dette comebacket får vi tjuefem minutter helt nyskreven musikk, fordelt på tre låter. Det er også en nyinnspilling av more »

Les mer
Veislakt

Veislakt | Dræbe

“Dræbe” starter med øspønkeren “Dypt Vann” og viser umiddelbart hvilket land de hører hjemme i musikalsk, hvis noen ikke skulle ha fått det med seg. Nytt for året er engelske tekster, som i Turbonegro-hyllesten “Sonic Reducer” – et skummelt grep for et band som fra før av hadde relativt mange TRBNGR-referanser som det var allerede.

Les mer
sørgekåpe-album-digi

Kari Rueslåtten | Sørgekåpe

Det beste Tuomas fra Nightwish noensinne har gjort var å få Kari Rueslåtten til å lage musikk igjen, og fra første anslag på den nydelige tittellåta som starter hennes rykende ferske sisteslipp sitter man som vanlig som trollbundet helt til siste tone fra albumenderen “Storefjell” ebber ut.

Les mer
Witchcraft-Black-Metal-Artwork-ramme2

Witchcraft | Black Metal

Witchcraft har alltid vært et kult band med solid sans for genuinitet i retrouttrykket, trøkk og driv i doomrocken og et realt glimt i alle øyekroker, og en aner aldri helt hva som venter rundt neste hjørne. Denne så jeg dog virkelig ikke komme – sortmetall, liksom?

Les mer
Mike-Tramp-Second-Time-Around-CD-93002-1

Mike Tramp | Second Time Around

Forhenværende sanger i White Lion og skamløst underkjente Freak Of Nature begynner å bli gammel, og da tenker jeg ikke i fremste rekke på dansk-amerikanerens alder, men dennes virkelighetsoppfatning. Siden 1997 har Tramp jevnlig forsynt markedet med soloplater; noen har vært bedre enn andre, men de fleste gjennomsnittlig ok.

Les mer
Tesla

Tesla | Five Man London Jam

For tredve år siden ble Tesla en av spydspissene i «Unplugged»-bevegelsen, da de ga ut den helakustiske liveskiva «Five Man Acoustical Band» lenge før det ble trendy og nær sagt obligatorisk å gjøre noe slikt. Nå er de ute med «Five Man London Jam», innspilt live foran et lite og eksklusivt publikum i legendariske Abbey more »

Les mer
Vader

Vader | Solitude In Madness

Polakkene skulle vel ikke trenge noen dypere introduksjon. Når man kommer til album nummer seksten og noterer seg at det fortsatt er massiv brutal death metal som gjelder blir det mer å se om låtene holder mål. Og det gjør de.

Les mer
WEB_Image Katatonia City Burials (2LP) 0801056885418-1401379044

Katatonia | City Burials

Svenskene, som siden 2009s uovertrufne “Night Is The New Day” utelukkende har prestert høybårne tårepersefonogram, danner et moderne paradoks i så måte at bandets progressive lødigheter speiles i et harmonisk subtilt men komplekst tonespråk, snarere enn på rasende metrikkbrekknivå.

Les mer
CirithUngol-ForeverBlack

Cirith Ungol | Forever Black

I likhet med Manilla Road er Cirith Ungol et av disse bandene man knapt tok i med ildtang på 80-tallet, men som fikk sin renessanse på 2000-tallet. Deres selvfinansierte debutalbum “Frost And Fire” fra 1981 er en god oppvisning i episk fantasy metal, og utover samme tiåret kom en del godbiter for oss som ikke more »

Les mer
Demons-of-the-Mind-The-Alligator-Wine

The Alligator Wine | Demons Of The Mind

Etter sigende ble The Alligator Wine dannet med mål om å forrette moderne krautrock; den tyske duo av vokalist, organist og syntetisk bassist, Rob Vitacca, samt trommeslager Thomas Teufel, realiserer herved en gammel drøm, med egenart, overskudd og forbausende sterke låter.

Les mer
Cadaver-D.G.A.F

Cadaver | D.G.A.F

Nå er dette året så unntak på mange måter at det å anmelde en tre spors EP som gis ut digitalt faller fint inn i rekka. Cadaver er et band jeg har vært stor fan av siden deres første demo. Første smakebit av det nye Cadaver, som nå kun består av Anders Odden fra forrige more »

Les mer
kingsmen-revenge.forgiveness.recovery

Kingsmen | Revenge. Forgiveness. Recovery

De starter friskt, debutantene fra Rhode Island i “Until I Departed” og både riff og produksjon gir et meget godt førsteinntrykk på hva som kan være i vente. Fet scream/growl-vokal over tight metalcore er ikke koppen med te til mange, men jeg kan fint kose meg med den slags – så lenge der finnes et more »

Les mer
csfcd04

Conception | State of Deception

Naturlig nok har det knyttet seg en viss spenning til et av Norges mest legendariske progressive metalband sin første fullengder på over tjue år. Det er to år siden forrige smakebit i form av EP’n «My Dark Symphony» som på sett og vis låt Conception, men som i mine ører manglet det lille ekstra.

Les mer
PRR

Pure Reason Revolution | Eupnea

Stjernene sto fordelaktig posisjonert for den britiske rasjonalitetsrevolusjonsgarden da den som ung platedebutant meislet “The Dark Third”, til allmenn applaus i postprogressive kretser. Nevnte 2006-skive skjelte til Muse så vel som 70-åras symfoniske høvdinger.

Les mer
TestamentTitansOfCreation

Testament | Titans of Creation

Det er jul og nyttår, påske og olsok, sommerferie og festival, alt på en gang når Testament slipper noe nytt. Personlig ble jeg aldri helt kompis med “Brootherhood of the Snake” fra 2016, men jeg er bestekompis med tidligere album og var mer enn klar for noen nye bekjentskaper!

Les mer
Chimpan_A

Chimpan A | The Empathy Machine

Bak bandnavnets mindre eller mindre artige ordspill gjemmer det seg en duo med sikkert høye kunstnerambisjoner, men hva som her velter ut fordrer null engasjement til etterapelse. Det er liksom ingenting å ta tak i her, alt svever forbi i et døllt halvtempo uten minste nerve eller tankevirksomhet å gripe fatt i.

Les mer
PJ

Pearl Jam | Gigaton

29 år etter debuten «Ten», og 6 år etter forrige album «Lightning Bolt» er gutta fra Seattle tilbake med «Gigaton». Pearl Jam er bandet som nektet å dø grungedøden, trassige til siste slutt, de har alltid stått med beina solid plantet i stadionrocken, punkrock og nå post-punk.

Les mer
Ephemera

Ephemera | Seasons

Det ble brått og nådeløst stille fra Bergen-trioen etter tre feiende flotte og intelligente pop-plater på rappen inn i det nye årtusenet. Ephemera hadde talent i overflod – teknisk, kompositorisk og liketil i særdrag. Følgelig er det usigelig gledelig å stifte bekjentskap med bandets sjette studioskive, seksten år etter den lenge antatte svanesangen ”Monolove”.

Les mer
Lucifer-III

Lucifer | Lucifer III

Det er mye å glede seg over for alle som falt for Lucifer sitt forrige album, “Lucifer II” fra 2018. Gotisk stemning i god miks med lyden av 70-tallets hard rock. Mine tanker spretter tilbake til både BÖC og Sabbath, men også enda tidligere greier fra band som Steppenwolf og lignende.

Les mer
Myrkur

Myrkur | Folkesange

Danske Amalie Bruuns prosjekt har siden 2014 vært å legere nordisk folkemusikk og bitende svartmetall. “Folkesange”, Myrkurs tredje langspillplate, er imidlertid fri for metalliske beskaffenheter, til fordel for en kultivering av forgagne og nyere skandinaviske folketoner, samt et par egenkomponerte stykker

Les mer
gotthard-13

Gotthard | #13

Sveitsiske Gotthard har fortsatt sin trofaste fanskare, og det er ti år siden Steve Lee sin tragiske bortgang. Det er ingen tvil om at bandet mistet sitt trumfkort i Lee sin magiske stemme. Arven etter Lee er i ferd med å skusles bort og på sitt 13.album setter sveitserne sannsynligvis den siste spikeren i kista.

Les mer
Mindtech

Mindtech | Omnipresence

Oslo-bandet Mindtech er slett ikke et nytt og ubeskrevet blad innen norsk metal. Riktignok befinner de seg i en sjanger som får altfor lite oppmerksomhet her til lands, nemlig progressiv metal.

Les mer
Code-Orange-Underneath-1578598105-640x640 (2)

Code Orange | Underneath

Første gjennomlytt av “Underneath” var ikke uten en liten snev av skuffelse. Den frenetiske galskapen som prydet forgjengeren virket nå litt påtatt, og den schizofrene industrikrydringen var blitt litt overkill (og en tanke dårlig produsert faktisk). Men så var det dette med å gi ting tid;

Les mer
Burzum

Burzum | Thulêan Mysteries

Fra eksiltilværet i Frankrike har Varg Vikernes kunngjort Burzums død. Erklæringen faller ikke spesielt overraskende, gitt at både ”Sol Austan, Mani Vestan” og ”The Ways Of Yore” eliminerte tradisjonelle svartmetallgrep, og indikerte at Vikernes nærmest ble stilistisk tappet for kreative krefter etter et delvis gnistrende triumvirat av høvdingskiva ”Belus”, ”Fallen” og den kvalitative etterdønningen ”Umskiptar”.

Les mer
Wils

Jonathan Wilson | Dixie Blur

Multitalentet Jonathan Wilson var knapt hjemkommet fra Roger Waters’ “Us + Them”-turné før han pakket om bagen og satte kursen for Nashville, hvor “Dixie Blur” er effektuert.

Les mer
My-Dying-Bride-The-Ghost-Of-Orion-Artwork

My Dying Bride | Ghost Of Orion

Dette var virkelig gledelig, selv om glede kanskje ikke er ordet man forbinder med My Dying Bride. Musikken er som alltid dyster, og tilstanden innad i bandet har de siste årene vært alt annet enn lystig.

Les mer
HS

Harem Scarem | Change The World

Etter at et av Canadas mest undervurderte rockeband kom sammen igjen etter fem års pause i 2013, har de levert en pen liten rekke av glimrende skiver som generelt har gjort fansen ekstatiske. Og den nye «Change The World» fortsetter egentlig der hvor «United» slapp i 2017.

Les mer
Body

Body Count | Carnivore

Verdens dårligste skuespiller, Ice-T, gjør atskillig bedre og mer troverdig gestaltning som sosiopolitisk sinnatagg i front av rap-metal-ensemblet Body Count, hvis 1992-debut sikrer dem en flik i rockens beretning. “Manslaughter” fra 2014 supplerte veteranene ny giv, og “Carnivore” er faktisk amerikanernes sjuende studioplate.

Les mer
Ulvand

Ulvånd | The Origins EP

Etter å ha levd separate liv og musikalske stier helt siden 2000 har endelig opphavsmennene bak legendariske Leiden og In Lupus Pacis samlet seg for et nytt musikalsk eventyr, kalt Ulvånd. Spesielt navn ettersom de langt ifra er norske, ei heller skandinaviske – men franske av alle ting.

Les mer
83179139_2704067339677111_4005832666023723008_n

The Night Flight Orchestra | Aeromantic

Opprinnelig ble The Night Flight Orchestra stifta som en slags ventil for å kunne vise mer melodiøse sider utenfor rammene av hva de involverte kunne tillate seg ellers i sine respektive, hardere band – og resultatet ble noe ganske annet enn Soilwork, Arch Enemy og King Diamond, hvilke inkludereres i band gjengen er/har vært medlemmer more »

Les mer
wishboneash_coatofarms_1500x1500-1024x1024

Wishbone Ash | Coat Of Arms

Gitarist og sanger Andy Powell leder Wishbone Ash inn i sitt 50. leveår, uten at noen kan hevde ferden har vært preget av kvalitativ kontinuasjon. Like ens skal dagens besetning roses for å smi studioalbum omtrent hvert sjette år, selv om det musikalske nivået ingenlunde står i stil med englendernes arbeider fra første halvdel av more »

Les mer
johnossi-torch-flame-music-review-punk-rock-theory

Johnossi | Torch // Flame

Johnossi er en duo fra Sverige som består av den “klassiske” line-up’en med gitar/vokal og trommer/vokal, og kanskje min radar har slått inn allerede her da jeg i utgangspunktet er meget skeptisk til slike konstellasjoner.

Les mer
Audrey2

Audrey Horne | Waiting For The Night

Det begynner å bli noen år nå siden jeg har fått sett Audrey Horne live. Det er derfor gledelig at de leverer noe som ligner et livealbum. Jeg hadde selvsagt foretrukket en hel konsert i filmformat, men her får vi altså en mellomting. CD-delen er hentet fra to konserter i hjembyen i 2018.

Les mer
OO (2)

Ozzy Osbourne | Ordinary Man

Et lite tiår har passert siden Ozzy Osbournes underkjente «Scream», og nå – i dag – er høvdingen tilbake med et album som nok er hans minst metalliske siden 1995s «Ozzmosis». Utover å huse Osbournes saftigste vokalproduksjon på mange år er «Ordinary Man» et tøft, rørende og temmelig jevnt album.

Les mer
Sonny

Sonny Landreth | Blacktop Run

Skiver merket Mascot/Provogue fører alltid ei fane av dyktighet, gjerne iblandet et anseelig antall år på aktørenes sitteredskaper, og denne er så visst intet unntak. Ei heller bør det overraske at vi snakker om kumønstret blårock av ymse formater.

Les mer