
Elton John | Jewel Box
Reginald Dwight, eller som han er langt bedre kjent som og nå vel også offisielt heter; Elton John, er i vinden som aldri før. Filmen ”Rocket Man” har relativt nylig gått sin seiersgang, og det samme har også sjølbiografien ”Me”. Da er det på tide å også kunne by på den ultimate samleboksen for sine more »

Jimi Hendrix Experience | Live in Maui
Man kan undres hvor mange ganger mer materiale som posthumt har blitt gitt ut av Jimi Hendrix’ produksjon kontra hva han sjøl rakk å sende ut på markedet i sin levetid, men dette viser samtidig hvilken kreativitet han rådde over og hvilken drift han hadde til stadig å utvikle sitt eget uttrykk gjennom kontinuerlig studioarbeid.

U2 | All That You Can’t Leave Behind (Super Deluxe 5-disc 20 Years Anniversary Edition)
I anledning av at 20 år har gått siden U2 ga ut det mange regner som den siste klassiske skiva si, ble det sluppet en eksklusiv og lekker boks med 5 CDer (eller 11 LPer) som fansen kan kjøpe i julegave til hverandre.

Pink Floyd | Delicate Sound Of Thunder
Da Roger Waters forlot Pink Floyd i 1985, trodde nok de fleste at bandet var ferdige. Men neida, det viste seg at trioen Pink Floyd, med David Gilmour i front, klarte seg helt ypperlig kommersiellt sett, men at det musikalsk ble noe helt annet var tydelig da «A Momentary Lapse Of Reason» ble sluppet i more »

Robert Plant | Digging Deep: Subterranea
Å sette sammen ei samleplate med en såpass multifasettert artist so Robert Plant må være en prøvelse i seg selv. Vi er innom en solokarriere som spenner seg over nesten fire tiår, og elleve album, der han berører flere stilarter, og treffer bra stort sett hele veien.

666 | 666
Alf Krogseth forlot punkbandet Norgez Bank i frustrasjon over bandets snille retning. I 1982 dannet han 666, og kalte musikken svartmetall. Navnet er hentet fra Venoms andreplate, som han ble fan av. I tillegg hører vi inspirasjon fra andre av hans favoritter som Motorhead og The Stooges. Dette er nok det første bandet med sataniske more »

Queen – Fra djupt nerri dalom til sublime høyder
Til tross for at filmskapere og talentløse radioprodusenter gjør sitt ytterste for å få deg til å tro at Queen var ’Freddie Mercury Band’, skal en ikke dykke så langt innafor de fem-seks hitsene som tungroteres for å finne ut at dette ikke helt stemmer med faktiske forhold.

Rush | Permanent Waves : Fortieth Anniversary
Det har blitt tett mellom nyutgivelsene og jubileumsutgaver fra Rush de siste årene, men akkurat denne føles vektigere enn de foregående – kanskje fordi det er den første utgivelsen etter at vi mistet Neil Peart i januar, og fordi «Permanent Waves» var et veiskille for Rush da den opprinnelig ble utgitt et par uker inn more »

Def Leppard | The Early Years 79-81
Hvis du kun kjenner Def Leppard fra radiohitene og tror at «Pour Some Sugar On Me» og «Animal» er representativt for deres første tiår som band, så vil innholdet av denne fem-disc-boksen komme som en stor overraskelse. For her møter du et ungt og sultent Def Leppard, en gjeng med tenåringer fra Sheffields arbeiderklasse.

Iggy Pop | The Bowie Years
Rockens historie er full av villmenn, og noen av disse synes virkelig ikke å ha blitt levert med full tank. Man tenker da gjerne på engelskmenn som Ozzy Osbourne og Sid Vicious, men The Merrica kan skilte med minst like mentalskadde tilfeller, som G.G. Allin – og Iggy Pop.

Seigmen | 1992 – 1997 Vinylboks
At Seigmens samlede plateproduksjon, før eller senere, skulle støpes i vinylformat, har ligget i dagen. Det synes forrykt at den engelskspråklige versjonen av ”Metropolis” – gitt undertittelen ”The Grandmaster Recordings 1995” – var det eneste Seigmen-fonogrammet fra 1990-tallet som originalt ble tilgodesett med LP-utgivelse.

Pink Floyd | Discovery
Den gang griser virkelig kunne fly – Pink Floyds artistiske velmaktsdager avstedkom under de progressive 70-årene – ble albumformatet betraktet langt mer gravitetisk enn i dag. Bandet sikret seg tidlig full kunstnerisk kontroll; en klausul som materialiserte seg i påkostete plateomslag, null budsjettrammer for bruk av studio og forakt for singelutgivelser.

Venom | In Nomine Satanas – 40 Years In Sodom + In Nomine Satanas – The Neat Anthology
Pink Floyds ”The Wall”, AC/DCs ”Highway To Hell”, David Bowies ”Lodger”, Supertramps ”Breakfast In America” og Motörheads ”Overkill” avstedkom samme år som fire Newcastle-væringer endret bandnavn fra Oberon til Venom. Forgreningene som leder til gruppas klassiske trioformasjon er innfløkt, så vi påkoster oss en kjapp repetisjon, slik at du alltid er beredt å bli quiz-mester more »

Def Leppard | Hysteria (30th Anniversary Edition)
Det er i disse dager rundt 30 år siden Def Leppard slapp den nå klassiske «Hysteria», et album de hadde brukt tre år på å lage, og som skulle selge i over 25 millioner eksemplarer. Dette er en av en liten håndfull skiver som har solgt til Diamant i Statene (over 10 millioner), noe som more »

Judas Priest | Turbo 30
I anledning at det har gått 31 år siden Judas Priest ga ut sitt kontroversielle «Turbo»-album, lanseres det nå en 3-discs 30-års jubileumsutgave av skiva. Mye stygt ble sagt om synthene, trommemaskinene og kommersialiseringen da Priest slapp denne, men det var slik det var da – også band som Iron Maiden syslet med synthgitarer på more »

Sepultura | The Roadrunner Albums Box Set
Bestående utelukkende av samtlige album de gjorde mens de hadde en viss Max Cavalera på vokal er dette på mange måter en boks som definerer oppveksten for meg. Det er vel ingen videre vits i å gjøre noe mer poeng av påvirkningen denne æraen av bandet hadde på resten av metallverdenen, så la oss bare more »

Morbid Saint | Spectrum Of Death – Extended Edition
Amerikanernes eneste album skriver seg fra 1988; en langt på vei komplettert oppfølger ble aldri materialisert. Siden har Morbid Saint nytt semilegendarisk undergrunnsstatus.

Matchbox | Going Down Town
Brian Hodgson huskes best for sitt virke i The Rutles, men faktum er at dennes Matchbox gjorde en kommersielt anstendig karriere fra 1979 til 1985.

Tygers Of Pan Tang | Noises From The Cathouse
Newcastle-baserte Neat Records hadde ubøyelig tro på Tygers Of Pan Tang tidlig i 80-årene. Brorparten av inntektene som Venom genererte ble investert i Robb Weir og kompani.

Joe Egan | Out Of Nowhere
Egan stod bak låta «Stuck In The Middle With You», mest kjent fra Tarantino-filmen «Reservoir Dogs», men ellers er det vel begrenset hvilket inntrykk han har gjort på menigmanns hverdagstilværelse.

Sanguine Hum | What We Ask Is Where We Begin
Fjorårets dobbeltalbum, ”Now We Have Light”, plasserte Sanguine Hum så smått på det progressive kartet, etter et par mediokre plateprosjekter.

Jan Akkerman | Jan Akkerman
Hollenderen ansvarlig for et av verdens beste og heftigste gitarriff – ørten ganger bedre enn ”Whole Lotta Love”, ”Smoke On The Water” og ”Paranoid” til sammen – leverte i 1977 sitt første soloalbum etter implosjonen av Focus.

HEXX | Under The Spell – 30th Anniversary Box Set
Samme år som Savatage platedebuterte, endret San Francisco-kvartetten Paradox navn. Som Hexx, på bakgrunn av en tresporsdemo, ble Bay Area-bandet skjenket platekontrakt. Debutskiva ”No Escape” fulgte året etter, og avdekket unge amerikanere som satset på bredbeint heavy metal.

Opprobrium | Serpent Temptations
Opprinnelig sluppet i 1988, da bandet het Incubus. Nyinnspilt som Opprobrium i 1996 og nå som den originale innspillingen under det nye bandnavnet.

Saligia | Sic Transit Gloria Mundi
Trønderduoens debut er ikke eldre enn fire år, men når den nå allerede gjenutgis, kan det være flere enn meg som hører bandet for første gang. Og, det er på tide, for dette er da veldig fett.

Todd Rundgren & Utopia | Live AT The Ols Waldorf, SF, August 1978
Det kan synes som om Esoteric har fått kloa i hele Rundgrens ‘på sida’-katalog, for det er ikke lang tid siden de kom med både en annen Utopia-konsertskive fra samme år og en boks med hans samlede BBC-krumspring på 70-tallet.

Jenny Darren | Heartbreaker – Best Of 1977-1980
Jenny Darrens rå, omstendelige stemmeprakt gjorde de fire soloplatene hennes attraktive for så vel rockere som diskotekfarere, og kun vanhell sto i veien for globalkommersielt gjennombrudd.

Them | The Complete Them 1964-1967
Irlands rabiate rockealibi av 1960-tallet er vel verdt å minnes med ujevne mellomrom. For den som bare kjenner vokalist Van Morrisons soloutgivelser må deler av Them-arven fortone seg lettere sjokkartet.

Fleetwood Mac | Tusk – Expanded Edition
Oppfølgeren til stratosfærisk inntektsbringende ”Rumours” (1977) er etter sigende det første albumet som overskred studiobudsjettet på én million dollar.

Fuchsia | Fuchsia
Hadde denne engelske sekstetten kontinuert sitt mildt sagt fortrøstningsfulle arbeid, ville de i dag trolig nevnes i samme åndedrag som Strawbs, Mellow Candle, Comus, Jade og Spirogyra.

Straight Eight | No Noise From Here / Shuffle’n’Cut / Straight To The Heart
Jeg skal ærlig innrømme meg å aldri ha hørt om disse britene før akkurat nå, men de rakk å gi ut disse tre skivene omtrentlig rundt der søttitallet bytta navn, etter at de hadde blitt tatt under vingen av selveste Pete Townsend.

The Allman Brothers Band | Idlewild South – 45th Anniversary Edition
De langhårete slampene fra bondeknølens breddegrader plasserte seg beskjedent på kartet med 1969-debuten. Oppfølgeren, som nyter 45-årsjubileum, ble utstedt påfølgende år, og markerte en sublimering av initierte stiluttrykk.

Eyes Of Blue | Crossroads Of Time / In Fields Of Ardath
Walisernes plass i historiebøkene hviler urettmessig på det Graham Bond-komponerte tittelkuttet fra 1969-debuten, men man skal huske at bandets trommeslager het John Weathers.

Sky | Toccata – An Anthology
Går man et par Norway Rock-utgaver tilbake i tid omtales nyutgivelsene av Skys fire første studioalbum; kort tid etter forelå sågar konsertplata ”Sky Five Live” i restaurert støpning.

Status Quo | Hello! / Quo / Rockin’ All Over The World / Accept No Substitue!
Rimelig synkront med at bandet innevarsler pensjonstilværelsen, oppgraderes og ompakkes tre klassiske album. Et trippelt karrieresynopsis lyder navnet ”Accept No Substitue!”

King Diamond | The Spider’s Lullabye
Denne skiva husker jeg skuffet meg da den kom i 1995. Når jeg hører på den nå skjønner jeg ikke helt hvorfor. Greit nok, det er et par anonyme låter i motsetning til de jevnt gode forgjengerne, men jaggu er det da for det meste gode låter her også.

Jethro Tull | Too Old To Rock’n Roll: Too Young To Die! – The TV Special Edition
Hvilket perspektiv man enn velger å underlegge seg går det ikke å benekte at ”Too Old To Rock’n Roll…”, Jethro Tulls niende, ordinære studioalbum, innesto den første skuffelsen i britenes diskografi.

Anthrax | Spreading The Disease
Kun Metallica av thrashmetallens “fire store” leverte ikke plate i 1985. For Mehadeth, Slayer og ikke minst Anthrax skulle året gi ytterligere luft under vingespennet.

Spock’s Beard | The First Twenty Years
Vi får tro dem når de melder at 20-årsmarkeringsskiva forvoldte mye hodebry. Ikke bare utviser Spock’s Beard en av senere tids mest fullbefarne diskografier, sett fra progressivt rockehold.

Kurt Cobain | Montage of Heck: The Home Recordings
Den auditive ledsageren til fjorårets glitrende dokumentarfilm spleiser kassettspilleropptak som aldri var ment å nå offentlighetens lys. Skiva gjør verken Cobain eller Nirvana noen tjenester; ikke fansen heller, for den saks skyld.

SAGA | Steel Umbrellas / Generation 13
Jeg skal nok innrømme at symforocken til kanadenserne i Saga aldri har nådd meg heeelt under hjertesnippen, men på sitt beste er de såvisst lytteverdige, og vel så det.

Revocation | Empire Of The Obscene
Et sted må man begynne, og i 2008 slapp Boston-thrasherne Revocation sitt debutalbum i tusen eksemplarer. Dette er thrash metal av den nyere sorten.

Sacrilege | Behind The realm Of Madness
Det skulle vel bare mangle om vi ikke fikk et gjenforent Sacrilege, også. Grunnet signingen til «Under One Flag», har vel bandets skiver havnet i mang en samling.

Starsailor | Good Souls: The Greatest Hits
I etterdønningene av 90-åras britpop kunne man lokalisere Starsailor; et kasus det ikke helt går å pisse opp etter ryggen, men som man allikevel er ufattelig glad, basert på de øyeblikk bandet lykkes.

Neil Young And Bluenote Café | Bluenote Café
Neil Youngs arkivutgivelser fortsetter å rase ned på oss og denne gangen får vi utdrag fra konsertene høvdingen spilte med storband på slutten av 80-tallet.

Opeth | Deliverance & Damnation
Da Mikael Åkerfeldt satte seg fore å komponere Opeths tyngste og mest intense skive, nektet dennes muse å samarbeide, skal vi tro sitatene som hefter ved dette kvadruppelformaterte luksusslippet, smidd i dvd-proporsjon.

The Beatles | 1
Like før jul havnet et velfødd assortiment av The Beatles’ 27 nummer én-hits i globale platestativer, nyutstedt som ”1” eller ”1+”, alt etter konsumentenes fordringer.

Harm | Devil
Thrashmetall av det bitende, sortsmussete slaget er hva norske Harm personifiserer. Debutplata ”Devil” utkom i 2006, og er nylig mastret på nytt, gitt fersk formdrapering og ekspandert med bonusdisk.

Yes | Fragile
Relanseringer av Yes´ klassikere finner sted ved få års mellomrom og nå er jaggu «Fragile» her igjen. «Fragile» utkom første gang i 1971 og anses av mange som bandets ypperste arbeid.

Shevils | The White Sea
Og så var Shevils her igjen, med oppfølgeren til den kritikerroste «Lost In Tartarus» (2013). Høye forventninger har vært knyttet til «The White Sea» – forventninger som hermed innfris i form av nok en steintøff plate i tungrockens og hardcore-estetikkens tegn, men som ingenlunde demonstrerer signifikant utvikling.

Pantera | History Of Hostility
Pantera fikk en brå slutt etter drapet på Darrell Abbott i ‘04, men noen synes det tydeligvis betimelig å gi ut en slags oppsummering akkurat nå, av en eller annen grunn.

Alanis Morissette | Jagged Little Pill – Deluxe Edition
Tredjeplata til den da 19-årige sangerinnen fra Canada utgjør en veritabel lydkulisse for midten av 90-tallet.

Velvet Underground | Loaded – 45th Anniversary Edition
John Cale hoppet av fløyelsbanen høsten 1968, og den bisarre magien fra 1967-debuten sto aldri til å gjenskape eller prolongere.

Jack Bruce | Sunshine Of Your Love: A Life In Music
Jack Bruce huskes med rette først og fremst for sitt virke som Cream-frontmann. Allikevel hadde han i årene som fulgte en imponerende karriere som absolutt ikke skal overses.

Supergrass | I Should Coco
Året var 1994 og Englands ungdom higet etter sin generasjons nasjonale øyeblikkshelter. Supergrass stilte hardtslående popmusikk, ispedd sort humor og punkens attityde, til disposisjon.

Bad Company | Rock ‘N’ Roll Fantasy: The Very Best Of Bad Company
Mens remaster-kulturen bare fortsetter er det viktig å passe på at gode band ikke faller mellom stolene. En nye best-of-kompilasjon fra Bad Company synes derfor å være betimelig.

GTR | GTR
På midten av 80-tallet forente Steve Hackett og Steve Howe krefter og dannet supergruppa GTR sammen med Max Bacon, Jonathan Mover og Phil Spalding. Dette resulterte i et selvtitulert album som imot alle odds solgte meget godt.

Dr. John | The Atco / Atlantic Singles
Doktor Mac Rebennack skapte en viss furore på slutten av 60-tallet, som piano-oppvigler og psykedelisk-funky soul- og bluesrocker; så meget, faktisk, at det i perioden 1968 til 1974 ble lansert hele 22 singelspor fra artisten.

Tea & Symphony | An Asylum For The Musically Insane
I Birminghams gater herjet en kjernetrio av Tea & Symphony, med alternerende hoffmusikanter, fra utgangen av 60-tallet til cirka 1972.

Third World War | Third World War
TWW er i grunnen bandet som aldri ble, men de var likevel en viktig brikke i hva som senere skulle komme i britisk musikkhistorie.

Deep Purple | Made In Japan
Verdenshistoriens ypperste konsertdokumentasjon, uansett kunstretning og zeitgeist, fremholder å besnære og forbløffe stadige generasjoner. Sommeren 2014 var ”Made In Japan” over oss igjen; denne gang som tre differensierte formstøpninger, hvor unge nysgjerrige går for den doble cd-utgaven, mens eldre fans og rockeologer tvinges å investere både i cd- og vinylboksene.

Rush | Vapor Trails – Remixed
De eneste gangene jeg hittil har hatt noen glede av å høre på låtene fra Rushs 2002-utgivelse «Vapor Trails», er når de har kommet i liveversjoner på «Rush In Rio» eller «Snakes & Arrows Live». For miksen på denne skiva er så skarp at den er direkte ubehagelig å høre på. Miksen var helt forferdelig.

Judas Priest | Screaming For Vengeance: Special 30th Anniversary Edition
Hva kan man si om denne skiva som ikke allerede er sagt til det kjedsommelige? Den definerte, om ikke hele tungrocken, så ihvertfall Judas Priests karriere, og Rob Halford låt aldri bedre, hverken tidligere eller senere. Trippelåpninga med “The Hellion/ Electric Eye/ Riding On The Wind” sender meg fortsatt i bakken, og det er nærmest more »