Ammunition @ Union Scene, Drammen

Fredag 17. mars 2017

Forrige lørdag opptrådte Ammunition i Oslo Spektrum i den norske finalen i Melodi Grand Prix i beste sendetid på NRK, hvor de oppnådde en høyst respektabel andreplass. Man skulle jo tro at det var den ultimate annonseringen et band kunne få før konserten i Drammen seks dager senere, men det var merkverdig få som hadde tatt turen til Union Scene denne fredagskvelden.

Vi kan ærlig talt ikke huske å noensinne kunne velge og vrake i ledige bord i lobbybaren på Union Scene før en konsert her, og det var dermed heller ikke åpnet på galleriet. Askerbandet NiteRain fikk æren av å være oppvarming, og leverte sin særs 80-tallsinspirerte glam-sleazerock med innlevelse, det skal de ha.

Klokken var blitt godt over 22 før Åge Sten Nilsen og hans kumpaner entret scenen, nå med et stilig logo-backdrop over hodet på trommis Magnus Ulfstedt. Hans Eclipse-kollega Erik Mårtensson gjør en strålende innsats på gitar på venstre ving, mens gitarist Jon Pettersen har blitt dyttet bakerst på scenen, bortgjemt bak bassist Victor Borge på høyrekanten. Vi må også nevne koringene til Circus Maximus-keyboardist Lasse Finbråten på venstre back.

Den sentrale scenen er det selvsagt Åge som kontrollerer i kjent driv – mannen synger som en gud, og ser alltid ut til å kose seg glugg ihjel i rampelyset – han er en naturlig frontfigur. Musikalsk låter Ammunition anno 2017 atskillig bedre enn forrige gang vi så dem, på John Dee i Oslo, da de ble blåst av scenen av sitt eget forband – Eclipse med bl.a. Mårtensson og daværende Ammunition-trommis Robban Bäck. Siden den gang har også bassist Hal Patino forlatt bandet, men den viktigste faktoren er nok at de har hatt flere spillejobber, og i motsetning til 2014 høres det nå tett og samspilt ut – det hjelper med noen øvinger!

Vi fikk servert ti av tolv låter fra debutskiva, hvorav «Road To Babylon» står frem som den sterkeste, selv om publikum later til å respondere best på den nynnevennlige «Wild Card». Og hvis «Freedom Finder» er representativ for kvaliteten på de nye låtene, så kommer høstens oppfølgerskive til å bli vesentlig bedre enn debuten – den er såpass instant fengende at man nesten lurer på hvorfor de ikke brukte den i Melodi Grand Prix istedet for «Wrecking Crew».

Bandet gjør en bunnsolid innsats og leverer kremlåter på rekke og rad, likevel forblir det noe uforløst med denne konserten. Det er bra liv i publikum rett foran scenen, men lenger bak i den slunkne salen er de fleste litt avventende – eller sørpedrita og hojende.

Dessverre måtte vi (og flere andre) forlate Union Scene lenge før konserten var ferdig for å rekke siste tog tilbake til Oslo – det er dyrt nok å gå på konsert om man ikke skal være nødt til å ta taxi for å komme seg hjem etterpå. Men skal vi tro setlisten på scenegulvet, så avsluttet de med stil med Wig Wams «Hard To Be A Rock’n Roller» og de to Grand Prix-låtene «In My Dreams» med Wig Wam og årets «Wrecking Crew» – det er ingen grunn til å tro at stemningen i salen sank da disse ble spilt.

4/6 | Geir Amundsen

Foto: Geir Amundsen