Ammunition | Ammunition

Frontiers

Det har gått litt over tre år siden Åge Sten Nilsen og resten av Ammunition ga ut sin debutskive «Shanghaied». Nå er de tilbake med en selvtitulert oppfølger. I følge Åge selv føltes det riktig å kalle denne plata for «Ammunition» for å markere at de nå er et fullverdig band, og ikke lenger Åges nye prosjekt med backingband som det føltes som i starten.

«Ammunition» bærer tydelig preg av at det meste av låtsnekringen er signert Åge Sten Nilsen og Erik Mårtensson. Når det er sagt så har Erik lagt lista så utrolig høyt for seg selv de siste årene at det er lett å stadig forvente seg enda mer av Sveriges største hitmaker.

Skiva har vært klar et års tid, men på grunn av både Eclipse-utgivelse og Queen-show måtte releasedatoen utsettes en god stund. Det betyr at et par av låtene allerede er «old news». «Wrecking Crew» ble vi presentert for allerede for et år siden, i forbindelse med deres deltakelselse i Melodi Grand Prix, hvor låta gjorde det så bra at den endte på 2. plass i gullfinalen. Det er det ingenting å si noe på, ettersom det er en ekstremt catchy låt – den klart mest allsangvennlige låta på hele plata.

De av oss som har sett Ammunition live noen ganger det siste året har også fått med oss låta «Freedom Finder». Etter min mening en av de beste låtene på dette albumet, med en gjennomgående fet beat som egentlig er ganske representativ for denne skiva. Og denne karakteristiske spillestilen hadde kanskje vært enda fetere hvis den ikke hadde blitt gjenbrukt på lignende vis i flere av låtene – som for eksempel «Tear Your City Down», «Bad Bones» og «Klondike». Dette gjør alle disse låtene en smule like. Spesielt trommene kan oppleves som en tanke ensformig, og litt for markante – hele albumet igjennom. Med det sagt, så må det legges til at «Bad Bones» også er ett av høydepunktene på plata. Sammen med «Caveman», som er det sporet som minner aller mest om Eclipse. «Virtual Reality Boy» må også trekkes frem som en av gromlåtene.

To ballader finner vi også her; «Eye For An Eye» og «Miss Summertime». Begge er hyggelige låter, men jeg synes ingen av dem når helt opp til tidligere utgitte «Road To Babylon» eller NRK-hiten «Lighthouse».

Kort oppsummert er dette absolutt et solid hardrockalbum, men jeg synes nok at «Shanghaied» var hakket hvassere. Gutta skal visstnok allerede være godt igang med skive nummer tre, hvor også resten av bandmedlemmene er mer delaktige i skriveprosessen enn tidligere, så da er det bare å vente i spenning på fortsettelsen. I mellomtiden kan vi trygt spinne denne noen runder til.

4/6 | Marianne Lauritzen

Utgivelsesdato: 26.01.2018