Prophecy
Man registrerer panegyriske ordelag omkring amerikanernes siste konseptskive, som på ingen måte er genial. Den er ikke engang sterk, men middelstendig pen, stemningsgrunnet og kinematografisk i struktur. Anført av Kris Force markerer ”Sin Eater”, lyrisk-modalt bygget på dødsritualistiske sujetter, ensemblets 20-årsjubileum. Tonen er vár, og det musikalske – drevet av strykere, vokal, trommer og bass – duver i en nennsomt vake av lindrende kammermusikalske ellipser, pseudo-avantgarde og postrock. Uttrykket er for så vidt velklingende og smakelig tilvirket, men stykkene kjenner ikke sin besøkelsestid, slik at forjettende patina strekker ut i ørkesløse repetisjoner. Melodisk sett, og dette kan overraske, ligner jentene My Dying Bride. ”Perfect Calm” og ”Harvester” duger som pregnante veivisere.
3/6 | Geir Larzen
Utgivelsesdato: 04.12.2015