Alice Cooper | A Paranormal Evening with Alice Cooper at the Olympia, Paris

earMusic

Det har nesten blitt en tradisjon å få en liveutgivelse fra sjokkrocklegenden Alice Cooper hvert fjerde år. I 2010 kom «Theatre Of Death», og i 2014 kom «Raise The Dead», begge dobbeltskiver med tilhørende DVD. I år kommer altså «A Paranormal Evening», med stort sett de samme låtene vi fikk på Sentrum Scene i Oslo i fjor sommer – den store forskjellen er at her får vi kun CDer, ikke DVD eller BluRay, og vi går dermed glipp av det visuelle aspektet som er så essensielt på et hvert Alice Cooper-show.

For all del, mannen innehar et veritabelt skattkammer av låter, med så mange godbiter i arsenalet sitt at han kunne spilt i fire timer og likevel ville man savnet enkelte låter. Og det bandet han har rundt seg nå er muligens det beste han noengang har hatt – spesielt trommis Glen Sobel og gitarist Nita Strauss gjør en imponerende innsats – sjekk ut den utvidede versjonen av connoisseur-låta «Halo Of Flies». Likevel, det å kun høre på lydopptaket av en Alice Cooper-konsert uten å se alt som foregår på scenen, føles feil. Ingen av låtene her kan måle seg med studioversjonene (kanskje med unntak av «The World Needs Guts»), og skal man først kjøre Alice live hjemme i stua, så slenger man heller på «Welcome To My Nightmare»-DVDen fra 1975, eller «Alice Cooper Trashes The World» fra 1989, eller nevnte «Theatre Of Death» fra 2010 – da får man i det minste full pakke.

Men likevel, dette låter riktig bra! Lyden er meget bra til liveskive å være, og vi har et knallband som spiller en perlerad av knallåter som «No More Mr Nice Guy», «Poison», «Ballad of Dwight Fry» og «I’m Eighteen» – kan man gå feil da? Nja, det svakeste leddet i kjeden når man kun hører på lydopptaket er uten tvil Alice Cooper selv. Mannen har passert pensjonsalder forlengst, og han synger ikke spesielt bra på scenen lenger – og det blir mye mer tydelig uten det visuelle, for Cooper er massiv på scenen og trollbinder sitt publikum, man tilgir ham alt når man står i konsertsalen og ser på ham. Og under enkelte instrumentale partier, hvor man vet at det foregår elleville saker på scenen, blir det enda mer mangelfullt og nærmest meningsløst uten bilder.

Likevel funker dette godt som den liveskiva det er, selv om det kanskje ikke er noen etterlengtet utgivelse. Vi får enkelte låter som knapt er gjort på mange tiår, og som ikke er utgitt live før, som «Pain» fra «Flush The Fashion» og den nevnte «Constrictor»-låta «The World Needs Guts». Heller ikke «Halo Of Flies» luftes for ofte. Litt merkelig er det at det kun spilles én låt fra den da nye «Paranormal»-skiva, «Paranoiac Personality», for de resterende sporene er klassikerne som vi stort sett får på alle konserter og liveutgivelser. Men igjen – en paranormal aften med Alice Cooper på stereoen i din egen stue er aldri feil.

4,5/6 | Geir Anvil Amundzen

Utgivelsesdato: 31.08.2018

Les også intervjuet vi gjorde med Alice Cooper i 2017!