Airbourne + Supersuckers @ Rockefeller, Oslo

Torsdag 10.oktober 2019

Arven etter AC/DC lever i beste velgående og «norgesvennene» Airbourne er et godt eksempel på det. En kan mene hva man vil om blåkopiene fra down under, men skape stemning det kan Joel O’Keefe & Co. Rockefeller var for anledningen fylt til randen med øltørste hunder av begge kjønn og om ikke taket løftet seg helt skulle det vise seg at australierne nok en gang leverte varene.

Først ut var Supersuckers som har holdt på i en mannsalder og jeg skal ærlig innrømme at jeg aldri har vært noen fan av bandet. Et band som er vanskelig å putte i en bestemt bås, og genremessig har de vært like forutsigbare som en full sjømann på horehus. Men de har hatt sin fanskare her til lands og de var tydeligvis tilstede denne kvelden. Amerikanerne leverte et godkjent sett uten at jeg hverken ble omvendt eller overbevist av den grunn. Selvsagt en helt subjektiv opplevelse. 3/6

Så var det endelig klart for full pinne og svidde gitarriff. Airbourne startet som vanlig i 6.gir og med gassen i bånn. Du vet som regel hva du får med disse gutta og denne kvelden ble intet unntak. Det er ikke akkurat en oppsetning av «Svanesjøen» du er vitne til. Kvelden inneholdt ingen store overraskelser, men det spilte ingen rolle. De fremmøtte fikk det de kom for og litt til. Settlista inneholdt de viktigste låtene og ikke minst stemningshøydarene «Too Much, Too Young, Too Fast», «Back in the Game», «It’s All For Rock ‘n’ Roll» for å nevne noen. Når det hele ble toppet med publikumsfavorittene «Ready to Rock» og «Running Wild» avslutningsvis kunne man konstatere at stemningen nådde sitt klimaks. Lydmessig var det heller ikke mye å sette fingeren på, og selv om enkelte kanskje kunne oppfatte lyden som litt høy, skal rock ‘n’ roll være høyt. Fritt for finesse og eleganse, men med en real dose råskap og faenskap. Lite oppfinnsomt muligens, men det funker som juling med eller uten voksenbrus innabords. Det så også ut som om bandet selv hadde en hyggelig kveld og hvor Joel O’ Keefe tar all energien fra vites ikke, men at han eier scenen og at dette smitter over på publikum er det ingen som helst tvil om. Resten av bandet leverte en fjellstø opptreden og alt i alt ble det en meget hyggelig kveld i den riffbaserte rockens tegn. 4/6

Tekst: Pål J. Silihagen
Foto: Anne-Marie Forker

,