A Perfect Circle | Eat The Elephant

BMG

Fjorten år har gått siden vi sist fikk servert et studioalbum fra A Perfect Circle. «Eat The Elephant» er et av de mest etterlengtede albumene på lenge, og etter mange år med spekulasjoner er det endelig her!

Siden sist har A Perfect Circle blitt enda mer frustrerte over verden vi lever i, og så synes jeg musikken har tatt en drøy sving dypere inn i det progressive landskapet. Det drømmende og illevarslende lydbildet som jeg føler var en av styrkene til det mystiske bandet er ikke like framtredende her som på f. eks «Mer de Noms».

Maynard James Keenan, Billy Howerdel og resten av orkesteret starter med tittelsporet «Eat The Elephant» som er et litt loungemusikk-aktigspor som gir forventninger om at store ting vil komme. Åpningssporet glir over i albumets kanskje beste låt «Disillusioned», som omhandler den stadig økende sosiale medium-fokuserte verden vi lever i. Vi eksisterer etter hvert bare sammen, men den personlige kontakten med hverandre og verden rundt oss eksisterer snart ikke. ‘Time to put the silicone obsession down. Take a look around’, synger Maynard og det beskriver fint hvordan ståa er for mange i dagens samfunn. Spesielt gjerne hos de yngste som vokser opp uten å kjenne til noe annet. Låten i seg selv er i klassisk APC-ånd, med rolige drømmende partier etterfulgt av grandiose lydpartier. YES!

Neste spor jeg vil trekke fram er skivas første singel «The Doomed», som jeg i utgangspunktet ikke var spesielt begeistret for. Etter noen gjennomlyttinger må jeg si at den har vokst på meg og den er et av albumets råeste bidrag basert på musikken. Teksten tar for seg de store økonomiske og sosiale forskjellene i verden i dag og den blir framført som et bibelvers der Maynard kler rollen som prest ypperlig.

Så må jeg nevne spor nummer seks og skivas tredje singel «Talk Talk». Den starter veldig rolig og drømmende, men så vet du at det vil eksplodere – noe det også gjør. «Talk Talk» er i likhet med «The Doomed» ganske aggressiv og har noen rå gitarriff som i refrenget gir meg assosiasjoner til Tool.

Basert på singlene hadde jeg i likhet med de fleste andre store forhåpninger til resten av albumet, men jeg føler ikke at Maynard og co har helt klart det jeg hadde håpet på. Skiva har litt for mange anonyme spor som ødelegger litt av helhetsinntrykket, så jeg kan nok ikke kaste meg på skryteparaden som de opplever rundt «Eat The Elephant» og terningen lander sånn midt på.

4/6 | Glenn Knudsen 

Utgivelsesdato: 20.04.2018